Litt mer stabil døgnrytme
Har du merket at barnet har perioder når det sover, og perioder når det er våkent? Nå begynner faktisk barnet å få en form for døgnrytme. Våkne perioder merker man gjerne ved at barnet beveger seg, noe du nå kan kjenne hver dag. Hos de fleste skjer det om kvelden og natten når mor hviler. Etter hvert kjenner du kanskje igjen bevegelsesmønsteret. Men det varierer hvor mye babyer beveger seg. Noen er veldig aktive, mens andre tar det litt roligere. Hendene er helt funksjonsdyktige fra og med nå. Fingrene har fått negler, og skjelettet blir stadig hardere. Nå måler barnet 33–34 cm og veier rundt 750 gram. Blir barnet født allerede nå, er det gode sjanser for at det vil overleve, noe som er fantastisk og kanskje også betryggende.
Et konstant søk etter toalettet
Flyr du på do hele tiden? Da du stadig var tissetrengt i starten av svangerskapet, var det på grunn av hormonene. Denne gangen kommer det av at magen vokser og livmoren presser på urinblæren. Når det i tillegg hoper seg opp stadig mer væske i kroppen i løpet av dagen, og denne havner i urinblæren om natten, kan det bli mange doturer. For enkelte kan denne tissetrengtheten være så plagsom at de kvier seg for å gå hjemmefra i frykt for å ikke finne et toalett. Selv om det kan være slitsomt å måtte løpe på do hele tiden, bør du absolutt ikke drikke mindre. Kroppen trenger nemlig mye vann og væske under svangerskapet. Noe som faktisk hjelper, er å gjøre knipeøvelsene ofte. Har du ikke begynt ennå, bør du gjøre det nå og i tillegg fortsette etter at barnet har kommet. Vær obs på uprovoserte sammentrekninger, magesmerter eller svie når du tisser. Det kan være tegn på urinveisinfeksjon, noe du er mer utsatt for når du er gravid. Ta i så fall kontakt med jordmor eller lege – det er viktig at man starter behandlingen tidlig hvis det er snakk om urinveisinfeksjon. Omtrent nå kommer jordmoren eller legen til å begynne å måle magen din. Med et målebånd måler man lengden mellom underlivsbeinet (symfysen) og toppen av livmoren (fundus). Dette målet kalles SF-målet og legges inn i en kurve. Hva verdien ligger på nå, spiller ingen rolle. Det viktige er at de neste målingene følger kurven din, og ikke viser dramatiske avvik oppover eller nedover. Det er ingen grunn til å spørre seg hva som er normalt, for som med alle andre kurver er ikke poenget å befinne seg midt på «normalkurven», men å følge sin egen. Det samme gjelder for babyen etter at den er født og dere går på kontroller på helsestasjonen.
Måle magen
Fra og med nå blir det hyppigere besøk hos jordmor eller lege. Det blir flere kontroller jo mer dere nærmer dere termin, og på disse kontrollene måler man blant annet hvordan magen vokser. Det gjør man ved hjelp av det såkalte SF-målet – eller symfyse-fundus-målet hvis du føler for litt tungegymnastikk – som måles over magen med et gammeldags målebånd. Jordmoren eller legen lytter også på babyens hjertelyd – enten med jordmorstetoskop i tre eller doppler. Det tas blodprøver, man sjekker vekt og blodtrykk, og alle opplysningene føres inn i morens journal, slik at de blir tilgjengelige for de som skal ta seg av dere under fødselen. Hvis du trenger det, kan du be jordmoren eller legen om en terminbekreftelse. Har dere ikke sendt inn søknad om foreldrepermisjon til Nav, er det på tide å gjøre det nå. Erklæring av far- eller foreldreskap kan vente til etter babyen er født. Dersom mor og far ikke er gift bør farskapserklæring fylles ut i Svangerskapet hos jordmor eller lege. Det er dog lettere å gjøre dette før fødsel i stedet for å gjøre det etterpå. Da man må møte på sitt lokale NAV-kontor. Er du mann og gift med barnets mor, regnes du automatisk som barnets far. Er dere ikke gift, må du registrere farskapserklæring. Er du kvinne og samboer eller gift med mor, må dere søke om medmorskap. Dette oppleves kanskje som veldig tungvint og byråkratisk, men slik er reglene per i dag.
