Fortsatt god plass
Over halvveis i svangerskapet kan man se at babyen ligner stadig mer på et nyfødt barn. Barnet er rundt 31 cm langt, veier omkring 650 gram og har stort behov for å røre på seg (foreløpig har det godt med boltreplass). Alt barnet trenger av varme, mat og stimuli, finnes i livmoren. Babyen reagerer på stadig flere sanseinntrykk – føler seg frem, opplever smaker, hører og reagerer på lyd. Stemmer babyen hører i omgivelsene, kan den lære seg å kjenne igjen og reagere på ved fødselen. Øynene er for det meste lukket, men de små øyelokkene kan blunke. Lungeblærene som vi kaller alveoler begynner nå å utvikle seg. De lager et stoff som kalles surfaktant. Surfaktant er avgjørende for at lungeblærene utvider seg når barnet skal fylle dem med luft for første gang. Skulle babyen være en av de ytterst få som blir født allerede nå, har den mulighet for å overleve – men det vil kreve omfattende oppfølging på neonatalavdeling.
Si hei til de nye brystene dine!
Tid for puppesnakk: Du har kanskje merket at de har forandret seg litt i det siste, og at du ser blodårene tydeligere? Det skyldes at melkekjertlene har begynt å modnes. Noen, men langt fra alle, opplever at det kan lekke litt melk fra brystene allerede nå. Det er råmelk – eller colostrum, som det også kalles. Den gule, litt klissete melken dannes under svangerskapet og er utrolig næringsrik, slik at babyen skal få mest mulig næring fra sine første måltider. Et par dager etter fødselen vil den bli til vanlig morsmelk. Hvis det er plagsomt at det lekker fra brystene, finnes det innlegg du kan kjøpe på apoteket og putte i bh-en. Da slipper du å føle at du går rundt med to våte flekker. Iblant kan det lekke litt mer om natten, siden brystene kan bli presset sammen, avhengig av hvordan du ligger. Legg eventuelt et håndkle under, så unngår du at det blir ubehagelig. Selv om du synes det er litt plagsomt og helst vil at det skal stoppe, bør du ikke prøve å presse ut melken. Da stimulerer du nemlig melkeproduksjonen, slik at det kommer enda mer. Merker du ikke noe særlig forskjell på brystene dine, eller tenker at de er så små at de umulig kan mette et barn, kan du trøste deg med at størrelsen ikke har noe å si. Mengden melk påvirkes ikke av om man har store eller små bryster, eller om det lekker ut melk fra dem under svangerskapet eller ikke.
Forbered eventuelle søsken
Er det noen hjemme hos dere som skal bli storesøsken? I så fall er faren for sjalusi overhengende, spesielt hvis det er første gangen han eller hun skal få søsken. Tanken på å måtte dele foreldrene sine med en annen – som man attpåtil ikke kan se, ta på eller leke med – er ikke direkte oppløftende. Barn vet jo ikke at kjærlighet får hjertet til å vokse, og at et hjerte har plass til uendelig mye! Ikke regn med at barnet deler deres begeistring over å få et nytt familiemedlem. Husk å lytte, bekrefte og snakke med kjærlighet og empati om alle følelser – og fortell at man ikke kan levere småsøsken tilbake til fødeavdelingen, selv om forslagene er kreative og ærlige fra barnets side. Sjalusi er naturlig, men dere kan gjøre situasjonen enklere ved at dere allerede under svangerskapet forbereder og involverer det eldre barnet: Syng favorittsangene for magen, og fortell at barnet der inne kommer til å kjenne igjen stemmen til storesøster eller storebror når det kommer ut. Lag tegninger, ta på magen, og kjenn etter om babyen sparker. Hvis det er mulig, kan kanskje storesøster eller storebror få bli med på kontroll og høre på hjertelyden? Er dere ordentlig modige, kan dere la det eldre barnet få være med på å velge navn … Når babyen er kommet, kan det være lurt å be slekt og venner som kommer på besøk, om å hilse på og snakke med storesøskenet først – og gjerne ta med en liten gave til ham eller henne for å gratulere. Et godt tips er å ha noen innpakkede små gaver liggende klare i tilfelle gjestene glemmer det.
