Babyens første bæsj
La oss snakke om bæsj, et tema du sannsynligvis vil bli overraskende bekvem med de nærmeste årene. Nå har barnets tarmer utviklet seg nok til at de kan ta opp næring fra fostervannet som barnet svelger. Fremdeles kommer mesteparten av næringen fra mor via morkaken, men en del av den passerer gjennom tarmsystemet og lander mykt i tykktarmen. Og der finner vi barnets første bæsj, som kalles barnebek eller mekonium. Gjennom resten av svangerskapet fortsetter tykktarmen å fylles med mer barnebek, som blir en liten gave til den som skifter de første bleiene (hvis ikke barnet kommer dere i forkjøpet og bæsjer i fostervannet eller like etter fødselen). Bæsj er for øvrig ikke det eneste som er nytt: Nå har også barnets beinmarg begynt å hjelpe leveren og milten med å produsere blodceller. Fra morens blod kommer det antistoffer som skal beskytte barnet mot sykdommer når det kommer ut. Omtrent nå er det vanligvis også mulig å høre barnets hjerteslag ved hjelp av et stetoskop. Det kan være vanskelig å vite om det er morens eller barnets hjerte du hører, men for hvert slag morens hjerte slår, rekker barnets å slå to – så hør etter den lille, raske bankingen.
Hele kroppen svulmer opp
Hvilke tanker gjør du deg om fødselen? Har det gått opp for deg at det skal skje? I likhet med alle andre ting er det veldig individuelt hva man føler. Mange føler lengsel, både etter å få møte barnet og etter å slippe å dele kroppen sin med et annet menneske. Samtidig er det ikke uvanlig å være bekymret, kanskje til og med redd. Hvis du venter barn sammen med noen, begynner du kanskje å bli bekymret for at noe skal skje med partneren din. For uinnvidde høres det nok rart ut, men å se partneren klatre i en stige kan gjøre deg aldeles skrekkslagen! Det er helt naturlig å ha slike følelser knyttet til fødselen, partneren og foreldrerollen. Disse bekymringene kan kanskje forklares biologisk: Når barnet blir født, er du livsviktig for det lille nurket, og bekymringene dukker derfor opp for at du ikke skal utsette deg for fare. Å venne seg til å ikke kunne ha full kontroll er en viktig del av det å bli forelder. Å få barn er en stor omveltning – sannsynligvis den største i livet – og ingen forblir upåvirket av det. Det kan være lurt å snakke med noen. Ved å sette ord på følelsene og sortere tankene kan det bli lettere å unngå unødige bekymringer. Hvor sterke følelser man får, er jo også individuelt. Noen er spent på hvordan fødselen blir, mens andre får panikk bare ved tanken. Tilhører du sistnevnte gruppe, kan det være til hjelp å besøke sykehuset. Les deg opp på smertelindring og fødselsfaser. Dette kan være lurt å ta for å få god forberedelse, spesielt for partner som ofte ikke får vært med på vanlige kontroller.Hvis bekymringene tar helt overhånd og begrenser deg i hverdagen, trenger du ikke å takle følelsene alene. Det er hjelp å få, og du bør ta kontakt med jordmor eller lege. Der kan du få informasjon om terapi for å bryte uheldige tankemønstre eller bli henvist til psykolog. Enkelte steder finnes det også spesielle tilbud til gravide med fødselsangst.
Å være tilstede
Å være bekymret før fødselen er helt naturlig, også for den som ikke skal føde, men være til stede, holde hånden og gi oppmuntring. Du tenker kanskje på hvordan du best skal kunne hjelpe partneren din? Eller på hvordan det vil bli å se noen du er glad i, ha det så vondt? Bekymrer du deg også for at det kan være noe galt med barnet? Til en viss grad må du godta at du ikke kan ha full kontroll over alt, enda hvor vanskelig det er. Men det finnes ting du kan gjøre. Det er lurt å skaffe seg kunnskap om alt fra fødselsfaser og smertelindring til hvordan du finner frem på sykehuset, og det kan du begynne med allerede nå. Jo mer man vet og kan, jo mindre bekymret blir man vanligvis. Det går også an å bli med på fødselsforberedende kurs og informasjonsmøter på sykehuset. Gruppesamtaler med andre blivende foreldre kan også være til hjelp. Ved å snakke med andre i samme situasjon kan man ofte få svar på spørsmål. For mange kan det være godt å høre at man ikke er alene om å være redd for å svime av under fødselen, og ekstra godt å få vite at det skjer uhyre sjelden! Men iblant er ikke informasjon og bekreftelse nok. Det blir likevel for mye å takle. Da bør du huske på at også du som partner kan kontakte jordmoren eller legen for få verktøy du kan bruke til å håndtere bekymringene, eller kanskje få snakke med noen som jobber med fødselsangst. I Norge har vi et fantastisk fødetilbud og er et av landene i verden med lavest mødre- og barnedødelighet. Prøv å trøste deg med det. Og husk at de aller, aller fleste barn som fødes, er helt friske!
