Slik gir du god støtte ved fødsel

Fødsler er ganske vanskelige å forutsi, det eneste man med sikkerhet vet kommer til å skje er at det vil komme ut et lite barn – og at det er hardt arbeid for kvinnen som føder. Men til tross for at det ikke går å planlegge en fødsel, eller kanskje nettopp derfor, er det ganske bra å ha lest seg opp og være forberedt på hva man som medmor eller far kan gjøre for at det skal bli en så positiv opplevelse som mulig.

Å være engasjert og ha lest seg opp

Å være delaktig under graviditeten og se på det som en reise dere gjør sammen henger ofte sammen med at man også blir en bedre støtte under selve forløsningen. Å være der og dele ansvaret er en del av det å få barn. Blant annet får far fri ved fødsel som en del av omsorgspermisjonen. Før fødsel er det en hel del man kan gjøre for å forberede seg på et god måte. En fødselsforberedelsekurs kan være bra å ta, og pass på å lese deg opp på hvordan man kan forsøke å lære seg å håndtere smerte. Det er faktisk slik at aktiv støtte fra den som står ved siden av kan gjøre at forløsningssmertene reduseres. Mye av det man lærer på forløsningsforberedende kurs, som pusteteknikk og massasje, kan man senere også øve på sammen hjemme.

Dessuten er det godt å ha lest seg litt opp om fødselens ulike faser og ulike typer smertelindring. Det forventes selvsagt ikke at du skal kunne det medisinske, men det pleier være lettere å henge med på terminologien, eksempelvis at slimproppen ikke gjelder en person og hva det innebærer å være åpen fem centimeter. Snakk med din partner hva hen tenker om fødselen/smertelindring og hva hen tenker din rolle kan være. Det å snakke sammen om forventninger og hvordan man ser for seg at ting kan bli er en fin forberedelse. Skriv gjerne et brev til jormor, en såkalt “fødselsbrev” om hva ønsker og dine tanker er for denne dagen. Skulle det være slik at du befinner deg i situasjonen ganske sent, at forløsningen er nær og du begynner å få litt panikk fordi at du ikke har vært særlig delaktig, så er det beste tipset likevel å beholde roen. Å begynne sent med støtte ved fødsel er mye bedre enn ikke å begynne i det hele tatt, og en rolig og stø ledsager er viktig for at den som føder skal føle seg trygg. Så forsett å lese artikkelen så får du tips om hvordan du kan tenke omkring din rolle ved forløsningen.

Å ha kontroll på det praktiske rundt forløsningen

Å ha en pakket ,”fødebag” ha kontroll på nummeret til fødeavdelingen og vite hvordan man kommer seg dit på beste vis – det er slikt som er fint å ha litt kontroll over før den store dagen. Utenom det åpenbare, som at dere ikke kjører dere vill midt i stresset eller vet hvor dere skal parkere, så er det også ganske godt å få fokusere på en del konkrete ting, de som det faktisk går an å har kontroll over. Spesielt i en situasjon hvor så mye annet kan føles helt utenfor egen kontroll.

Å være en aktiv støtte I fødsel

En forløsning kan være over på noen timer eller holde på i over ett par døgn, det vanligste er noe midt imellom. Hvor lang tid det kommer til å ta for dere er helt umulig å vite (med mindre dere ikke har planlagt keisersnitt så klart). Men føder man vaginalt, så gjelder det altså å være forberedt på at det ikke er mulig å vite hvor lang tid det kommer til å ta. Som støtte ved fødsel må du derfor helt enkelt følge det forløpet som blir, og være litt forberedt på at du kanskje ikke kommer til å sove på ganske mange timer. Det er også viktig at du regelmessig fyller på med mat og drikke, men kutt ut mat som lukter fordi det kan gjøre den som føder kvalm. Jordmoren har ansvaret fullt ut for at babyen fødes på en sikker måte, men det er viktig at du er der for at partneren din skal føle seg beroliget, få selvtillit og selvsagt for at dere skal kunne dele den dagen babyen blir født.

Som partner eller ledsager får man ofte hjelpe til med lystgassen, det betyr at du får instruere når og hvordan hun skal puste for best å få smertelindring. Det er selvsagt ingenting du trenger å kunne i forveien fordi pleiepersonalet kommer til å vise deg det der og da. Du er også den som kjenner din partner aller best og vet hva dere har snakket om før forløsningen, så du kan snakke på hennes vegne hvis hun ikke orker. Men bli ikke heller forundret om ønskene endres under forløsningen, det avhenger helt på hvordan hun opplever situasjonen. Det som sies på stedet er helt enkelt det som gjelder.
Viktigst av alt er at du gir følelsesmessige støtte, trøst og trygghet – medmors eller fars rolle under fødsel dekker nemlig et bredt spekter. Din partner har behov for å føle at du er der hele tiden, både fysisk og mentalt – selv om du kanskje får høre at hun ikke vil se deg mer eller at alt er din feil. Det har med å gjøre å være hyggelig, kjærlighetsfull og oppmerksom , og det er som regel ikke noe den som føder har tid til å fokusere på, tvert imot kan man bli ganske aggressiv av all smerten.

Det er en fryktelig anstrengelse for kroppen å føde barn og kanskje vil hun gi opp og bare dra hjem når det er som aller verst. Da kan det være godt å minne på at dere snart kommer til å få treffe og holde rundt det lille barnet deres, og at hver eneste smerte tar dere ett steg nærmere dette målet. Du kan også velge noen positive ting som du rolig og stødig gjentar under forløsningen. Glem ikke heller at du, som støtte ved fødsel, når som helst kan spørre jordmoren, eller annet pleiepersonell, dersom du føler deg litt i villrede og ikke vet hva du skal gjøre. Dere jobber jo sammen for å gi best mulig støtte.

Vær forberedt på tiden etter forløsningen

Etter at babyen er født, starter en overveldende tid med et nytt lite familiemedlem. Det første døgnet eller døgnene er man ofte igjen på sykehuset for at babyen skal gå igjennom noen kontroller. Når man vel har kommet hjem og skal forsøke å lande blir den første tiden hjemme ofte en berg-og-dalbane av følelser: med pappapermisjon, fødsel og et stort ansvar med den nyfødte – det kan bli mye for førstegangs foreldre spesielt. Det er ganske vanlig å bli litt nedstemt etter forløsningen, såkalt barseltårer rammer mange mødre som akkurat har født barn, men også de fedre og mødre som ikke har båret barnet kan kjenne dette. Har man gått igjennom en lang graviditet og en krevende forløsning så tar det også tid å hente seg inn igjen. Nøyaktig hvor lang tid er forskjellig, men det dreier seg ofte om flere måneder.

Som nybakt forelder er det vanlig å kjenne seg både tilsidesatt og usikker – helt plutselig står man der hjemme med en liten baby i armene og tusen spørsmål. Et nytt kapittel i livet har begynt og det er ikke så rart om det tar litt tid å tilpasse seg til livet – og identiteten – som småbarnsforelder. Vær snille mot hverandre og tenk på at alle foreldre er nybegynnere når de får sitt første barn!

Faktagransket av Tova Winbladh, autorisert psykolog