close

Første tiden med en nyfødt baby

Det er en nesten uvirkelig følelse å gå ut av dørene på barselavdelingen som førstegangsforeldre! Kanskje er det til og med vanskelig å fatte at man får ta med seg den lille hjem. Bare det å kalle seg selv for mamma eller pappa for første gangen... det kjennes nesten som om man later som når ordene uttales.

Å bli foreldre

Det å bli mamma eller pappa for første gang er nok den største omstillingen vi går gjennom i livet. Før babyen kommer, pleier det å være det praktiske som tar opp mye av tankene, som at det kommer til å bli mye mindre tid til andre ting, eller at det kommer til å gå ut over søvnen. Men den største forandringen skjer jo faktisk på innsiden. Hvor mye du enn planlegger å holde fast ved ditt ”gamle jeg”, vokser det frem en ny identitet. En identitet som påvirkes av at dere går fra å bare ha foreldre, til faktisk å bli det selv.

Men bare fordi det nå finnes et nytt menneske med behov som må gå foran dine, betyr det jo ikke at alt ditt skal skyves helt til side, og det er ikke uvanlig å ha motstridende følelser i denne forbindelsen. Hvor sterkt man opplever denne motsetningen etter hvert, er veldig forskjellig. For en del føles foreldrerollen som den naturligste ting i verden, av og til kan det til og med være befriende å slippe å være så opptatt av seg selv. For andre føles det som at man famler og leter etter identiteten sin, og savner sitt gamle jeg. De fleste lander i rollen etter en stund, men det kan også føles mer eller mindre selvfølgelig gjennom de forskjellige fasene av barnets oppvekst. Rådet vi kan gi, er å snakke med andre om hvordan du opplever det, siden det pleier å lette på trykket. Tenk også på at dette er en helt normal prosess, litt som å oppleve tenårene igjen – men da handlet det om å gå fra barn til voksen, nå fra å være voksen til å bli forelder. Alle følelsene man kjemper med rundt foreldrerollen har selvfølgelig ingenting å gjøre med hvor mye man elsker barnet sitt. Det er det viktig å huske.

Massevis av følelser

Det er ikke sikkert at det oppstår full lykkerus rett etter fødselen. Ikke engang i de første dagene etterpå. Men at man er mer følsom enn ellers kan nok de fleste kjenne seg igjen i. Det er hverken rart eller uvanlig. For nybakte mødre skyldes det ofte de såkalte barseltårene, men det er også følelsesmessig utmattende å prøve å lande i den nye identiteten, og dette er noe alle nybakte foreldre går gjennom.

Mange kan føle seg overrumplet av de sterke følelsene for den lille – både kjærligheten og frustrasjonene. For like varm som man kan bli i hjertet over å se på det sovende barnet sitt, like frustrerende og stressende kan det være når man ikke klarer å trøste. Lykkerus går snart over i tårer, og irritasjon blir raskt til ømhet. Det kan være slitsomt ikke å kjenne igjen seg selv i disse følelsesstormene, men den økte følsomheten har faktisk et godt formål, nemlig at du raskt skal klare å fange opp babyens signaler og tolke hva den lille vil. Det er både helt naturlig og bra å være ekstra følsom gjennom denne tiden. Men av og til blir det for mye av det gode, og de sterke følelsene kan rote det til i stedet for å gjøre det lettere. Jo mer opprørt og irritert du selv er, desto vanskeligere pleier det nemlig å bli å trøste barnet. Da kan det være lurt å ta en pause, puste rolig og så prøve igjen på nytt.

Det er også slik at når det skjer store forandringer i livet, blir man sårbar for stress og nedstemthet. Hvis det kjennes som om følelseskaoset aldri tar slutt, men forverres jo mer tid det går og utvikler seg mot nedstemthet eller depresjon, kan det være nødvendig å få hjelp for å finne tilbake. Snakk med helsestasjonen eller legen så snart du kan, siden det er lettere å komme ut av det hvis man søker hjelp tidlig.

Hverdagen med et nyfødt barn

Gjennom den nyfødte babyens første døgn er mange litt bortkomne, og det kan ofte ta litt tid før man får skikk på alt det praktiske. Derfor har vi samlet masse lesetips om alt fra hvordan barnets første bæsj skal se ut, hva utslett kan bety, hvordan du bader den nyfødte, rengjør navlestumpen eller bytter bleie. For den som vil amme, kan det være lurt å innstille seg på at det for de fleste er litt vanskelig i begynnelsen. Såre brystvorter og melkespreng kan gjøre vondere enn man hadde forestilt seg. Men når man bare har kommet seg forbi den første strevsomme tiden, kan det bli utrolig koselig. Det pleier å gå lettere å få en bra start på ammingen hvis miljøet rundt er noenlunde rolig og fritt for stress. Det er også viktig å be tidlig om hjelp på helsestasjonen eller private ammehjelper hvis man vil amme det nyfødte barnet, men ikke får det til å fungere. De første ukene etter fødsel er det også ofte hjelp å få på sykehuset du har født på.

Prøv å ha realistiske forventninger til deg selv som nybakt forelder. Det kan være lurt å ta utgangspunkt i at du kanskje ikke får tid til så mye mer enn å ta hånd om (og bli kjent med) den lille, så kan all tid du får utover det, ses som en slags bonus. Det kan selvfølgelig føles frustrerende at du knapt rekker å ta en dusj i begynnelsen, men det kommer til å ble lettere med tiden. Spedbarn trenger jo å sove både mye og ofte, og hvis man har sinnsro da, er det lurt å prøve å hvile litt selv – eller ta den dusjen. Hvis det føles uvant eller vanskelig å roe ned, er det lurt å ha den nyfødte hud mot hud – så ofte det bare går. For barnet er det viktig, siden det blant annet styrker tilknytningen, er beroligende og bidrar til å holde kroppsvarmen, men også foreldre har godt av hud mot hud, siden nærheten og kroppskontakten frigjør tilknytningshormonet oksytocin.

Når kan man ta imot besøk med en nyfødt?

Det er helt greit å si nei til besøk hvis man vil være alene i babyboblen sin en stund. Familie og venner som venter ivrig på å få treffe den nyfødte, kan trøste seg med at barnet er like søtt om en måneds tid, og at du kanskje da er i litt bedre form. De kan jo også få bidra på andre måter, for eksempel levere lunsj eller handle. Når de til slutt kommer, er det lurt å benytte anledningen til å få en liten pause selv. Kanskje mormor eller farfar kan gå en tur med vognen mens du hviler. Det å være litt restriktiv med for mange besøk eller for mange mennesker i det første halvåret er også lurt for at den lille ikke skal smittes med forkjølelse, som jo kan være ekstra tøft for nyfødte.

Alle har imidlertid ikke besteforeldre som venter på å få komme. Kanskje finnes de ikke lenger, eller de er for langt borte – både geografisk og relasjonsmessig. Uansett grunn kan det påvirke hvordan man har det. Forholdet til foreldrene former jo ofte hvordan man tenker om sitt eget foreldreskap, og med en ny liten krabat i armene kan det selvfølgelig kjennes ekstra sterkt.

Egne instinkter og andres gode råd

Vi vet at det kan være fantastisk, superslitsomt og kjempeskummelt på én gang å være forelder. Men vi vet også at det meste pleier å ordne seg når man som forelder stoler på instinktene sine og gjør det man selv tror er best. Mange rundt omkring har kanskje meninger om hvordan en forelder ”skal” være, og det er lett å føle seg skamfull over andres kommentarer om at man gjør feil. De fleste mener det likevel godt, selv om det ikke kjennes slik ut akkurat da. Er det en person i nærheten som stadig kommer med ”gode råd”, bør dere kanskje ta en prat, så kan du for eksempel fortelle at det gjør deg usikker når du får så mange uoppfordrede råd, og at du helst vil prøve selv først. Tenk også på at det ikke finnes noe som heter perfekte foreldre, i hvert fall ikke i den forstand at det finnes en mal for hvordan man skal være. I barnets øyne er du allerede helt perfekt og fullstendig elsket.

Ta vare på deg selv!

Hvis dere er flere foreldre, er det lurt å hjelpe hverandre så mye som mulig, men vær også oppmerksom på at dere kan ha forskjellige behov. Også den som er hjemme med barnet om dagen trenger for eksempel å få sove om nettene, siden det er minst like slitsomt å ha foreldrepermisjon som å være i annen jobb. Av og til kan det også være vanskelig å slippe hverandre inn i foreldreskapet, men det pleier å hjelpe å snakke om det og om forholdet til hverandre. Hvis du er aleneforelder, bør du prøve å få litt ekstra forsterkning fra venner og familie, hvis du ikke allerede har organisert det. Den som har født barnet, trenger jo også å innhente seg kroppslig igjen etter både svangerskap og fødsel. Det kan ta varierende tid, avhengig av hvor krevende det har vært, men ofte tar det flere måneder.

Når det kjennes slitsomt, kan det lønne seg å ta én dag om gangen og tenke på at alle nye foreldre er nybegynnere – for hver gang et barn blir født, fødes det jo faktisk også en forelder. Og man må ikke kunne alt. Barnet kommer til å lære deg det etter hvert.

Faktasjekket av Tova Winbladh, autorisert psykolog

Det har oppstått en feil, prøv på nytt senere.
Laster inn ...