Ved å fortsette å bruke denne hjemmesiden godkjenner du bruken av cookies. Du kan lese mer om det her. 

close

Den viktige tilknytningen

Tilknytning betyr egentlig bare at det er sterke følelsesmessige bånd mellom to personer som føler tillit til hverandre. 
Ifølge psykologene trenger barn trygg tilknytning til minst én person i barndommen.

Barn som får mulighet til å oppleve kjærlig og stabil tilknytning, har lettere for å utvikle seg til trygge voksne med god selvfølelse og evne til å knytte egne stabile relasjoner. Selvfølgelig er dette noe vi alle ønsker for våre barn. 

Når man snakker om å skape tilknytning, mener man vanligvis barnets tilknytning til forelderen, og ikke motsatt. 



Tilknytning handler om å overleve

Når et barn blir født, kan det ikke klare seg på egen hånd. Det er helt avhengig av at du føler omsorg og vil ta deg av det. For at en baby skal kjenne seg trygg, trenger den nærhet, kjærlighet og noen som passer på at den får oppfylt sine grunnleggende behov for søvn, mat, bleieskift og varme. 

Så snart det lille barnet er født, gjør det alt det kan for å aktivere forelderens omsorgssystem. Det er et overlevelsesinstinkt. Rent fysiologisk utvikles tilknytningen ved hjelp av bestemte hjerneceller, speilnevroner, som gjør at vi kan reagere og føle på samme måte som et annet menneske når vi ser på det. Vi blir for eksempel triste hvis en annen person gråter. Vi føler empati og vil gjerne hjelpe en person som har det vanskelig. At vi synes at spedbarn er søte, i likhet med kattunger og andre dyreunger, er ingen tilfeldighet. Det er nesten umulig å motstå trangen til å ta seg av dem. 
Hvis barnet opplever at det er i fare eller føler seg forlatt, søker det alltid nærhet og bekreftelse på beskyttelse. Det gjør det blant annet ved å gråte eller skrike for å få oppmerksomheten din.



Kan man skjemme bort barn med oppmerksomhet?

I den vestlige verden snakket eksperter på barneoppdragelse lenge om viktigheten av at barnet utviklet "selvstendighet". Babyer skulle sove i egen seng, gråt og skriking skulle ikke "belønnes" med trøst, og helst skulle de raskt lære seg å leke i grupper i barnehagen.

Ifølge mer moderne tilknytningsteori bør i stedet barnets selvstendighet utvikles på grunnlag av trygg tilknytning. I dag mener de fleste barnepsykologer at det er bedre å være lydhør for hvert enkelt barns behov enn å tvinge frem selvstendighet. 
Nå sier man at små barn ikke kan bli "bortskjemt" med nærhet og kjærlighet. 



Hvem kan barnet skape tilknytning til?

Verken kjønn eller biologisk slektskap har noe å si for hvem barnet kan skape tilknytning til. Barnet kan føle tilknytning til flere – foreldre, besteforeldre, søsken og barnehageansatte – men ikke altfor mange. Det er vanskelig å utvikle den dypere relasjonen som gjerne kalles "spesifikk tilknytning", hvis personene rundt barnet hele tiden byttes ut.



Barnet lærer seg å stole på deg
Alle sansene vi kjenner til, fungerer fra fødselen av, selv om syn og hørsel utvikles ytterligere i løpet av barnets første leveuker. Snakk mye med barnet. La deg fascinere av hvordan sansene og hjernen utvikles. 

I den første tiden lærer barnet seg å føle en grunnleggende tillit. Barnet lærer hvordan dets egen atferd påvirker omgivelsene. Å besvare et spedbarns gråt med trøst gir barnet en opplevelse av at det kan stole på verden. På den måten bekrefter man barnet og hjelper det med å føle trygghet og tillit. 

Hvis en forelder eller en annen voksen ikke bryr seg om barnets signaler, eller ofte reagerer uforutsigbart, kan det påvirke tilknytningen negativt. Hvis babyen føler seg forlatt, rammes den av angst, som går over til gråt og fortvilelse og til slutt apati. 
Enda verre er det selvfølgelig hvis den personen som skal representere trygghet, utsetter barnet for raseriutbrudd eller mishandling. Hvis det ikke er noen andre i nærheten, vil barnet likevel være tvunget til å søke nærhet og beskyttelse hos den personen som også utgjør en trussel. En slik relasjon kan gi barnet store problemer med å føle tillit langt senere i livet. 



Separasjon kan gå utover tilliten
Separasjonsangst er helt naturlig. Den dukker vanligvis opp når barnet er 6–8 måneder gammelt, men er ofte enda sterkere når barnet er rundt 1 år. Barnet kan begynne å sove dårligere eller bli klengete. Mer enn noen gang før må du være en trygg havn for at barnet skal våge å begynne å utforske verden. 

Tilknytning bygger på tillit. Når du forsvinner ut av rommet, kan barnet føle seg forlatt. Det kan hjelpe hvis du sier at du straks skal komme tilbake, og gjør det før barnet rekker å bli fortvilet. Når barnet har forstått hvordan det fungerer, og innser at du alltid kommer tilbake, øker tilliten. Men det kan også gå utover tilliten hvis du blir borte for lenge eller ikke holder "avtalen". 

Det viser seg at barn som stadig utsettes for angstfylt separasjon eller redsel for separasjon, blir mer utrygge enn barn som opplever ugjenkallelig separasjon, for eksempel hvis de adopteres bort eller en av foreldrene dør. 

Ved tilvennlig til barnehage bør barnet få nok tid til å opparbeide tillit til og føle trygghet overfor en av de ansatte, før du blir borte en lengre stund. Hvor lang tid det tar, varierer fra barn til barn.



Barns ulikheter
At barn reagerer høyst individuelt allerede tidlig i livet, er noe de fleste foreldre som har flere barn, vil kunne bekrefte.

Små barn er helt fra starten av forskjellige, akkurat som vi mennesker er senere i livet. De kan være ulike når det gjelder hva som gjør dem urolige, triste og sinte, og hvordan de lar seg trøste. Andres tips om hva som er den beste måten å legge barn på, fungerer kanskje ikke like godt for din baby. Noen barn trenger mer bekreftelse enn andre – og selvfølgelig kan det være slitsomt i perioder. Men ikke glem at det sannsynligvis er du som har de beste forutsetningene for å gi barnet det som det trenger mest. 
Faste rutiner får alle barn til å føle trygghet.



Hvis du synes det er vanskelig å oppfylle barnets behov for tilknytning
Nybakte foreldre, uansett om man er mamma eller pappa, kan synes det er vanskelig å oppfylle barnets behov og alle forventninger. Iblant kan dette ha sammenheng med fødselsdepresjon. Det er ikke uvanlig – og ikke noe å skamme seg over, selv om vi ikke snakker så mye om det. Snakk med jordmor eller helsesøster. 

Begge foreldrene kan selvfølgelig være med på kontrollene på helsestasjonen. Benytt muligheten til å være like involvert og til å treffe andre foreldre med barn på samme alder. 

Å utveksle erfaringer med andre foreldre i barselgrupper eller via nettet kan også være fint. Der kan du både få andre foreldres råd og synspunkter samt bidra med dine egne. Noen ganger kan det være en god trøst hvis hverdagen føles slitsom. 



Les mer om 

barnets utvikling fra 0 til 6 måneder
barnets utvikling fra 6 til 18 måneder
barnets utvikling fra 18 måneder til 4 år
Det har oppstått en feil, prøv på nytt senere.
Laster inn ...