Vektøkning hos gravide

Når et foster vokser inne i kroppen, er det ikke til å unngå at kroppen blir større. Men iblant kan det bli vel mye fokus – både fra en selv og fra andre – på hvordan den gravide kroppen ser ut, eller hvor mye det er normalt å gå opp i vekt. Plutselig kan andre folk begynne å kommentere størrelsen på magen eller buse ut med spørsmål om hvor mye man har lagt på seg. I slike situasjoner er det lov å si fra om at det ikke føles greit. Det er heller ingen grunn til at gravide (eller andre, for den saks skyld) skal veie seg hele tiden. På svangerskapskontrollene vil jordmoren eller legen følge med på vektkurven, siden det er helserisiko forbundet med å gå for lite eller altfor mye opp i vekt. Men hjemme er det ingen grunn til å slite ut badevekten.

Hvor mye bør gravide gå opp i vekt?

Det er som sagt ingen grunn til å se seg blind på vekten. Det er imidlertid greit å være klar over at under- eller overvekt under svangerskapet er forbundet med risiko, for eksempel økt risiko for infeksjoner og for tidlig fødsel. Veldig rask vektoppgang på kort tid kan også være et tegn på svangerskapsforgiftning. I tillegg vet man at det er sammenheng mellom den gravides vekt under svangerskapet og barnets fødselsvekt. Det avhenger imidlertid av hvor mye man veide før man ble gravid. I praksis innebærer det at undervektige trenger en større vektøkning enn overvektige. Hva som er en passe vektøkning, avhenger altså av hva vekten viste før svangerskapet. Også genene spiller en rolle når det gjelder vekt. Unngå derfor å sammenligne vektøkning med andre eller google vektkurver for gravide. Snakk i stedet med jordmoren eller legen hvis noe er uklart.
I starten av svangerskapet opplever noen at de går ned en kilo eller to hvis de er kvalme og kaster opp mye. Hvis kvalmen er så kraftig at man ikke får i seg næring, må man kontakte jordmor eller lege. Det finnes nemlig legemidler som kan hjelpe.

Hvor mye bør gravide spise?

Nei, gravide trenger ikke å spise for to, men de trenger mer næring enn ellers. Vi snakker imidlertid ikke om doble porsjoner. I første trimester holder det med cirka en frukt ekstra per dag. Når andre trimester begynner, kan man legge til cirka et mellommåltid (for eksempel litt yoghurt og en brødskive). Mot slutten av svangerskapet kan to mellommåltider og en ekstra frukt være passe. Lytt til kroppens signaler. Har man behov for mer mat på grunn av sultfølelse eller kvalme, er det greit. Men det er like viktig som ellers å tenke på hva man spiser. Har man «cravings» på en kilo smågodt hver dag, bør man velge noe med mer næring. For de som rammes av svangerskapsdiabetes, er det selvsagt ekstra viktig å tenke på kostholdet. Da kan jordmoren eller legen være en god støtte.

Hva består de ekstra kiloene av?

Mot slutten av svangerskapet utgjør barnet cirka 3,5 kilo av vektøkningen (eller mer om man venter tvillinger), men det er også andre ting som gjør at vekten går opp. Mange av de ekstra kiloene består av væske og blod, men også morkaken, brystene (nesten 1 kg tyngre!), livmoren og fostervannet gjør at man veier mer. I tillegg øker fettlagrene, noe som er nødvendig hvis man skal amme – her hjelper altså naturen til.

Hvis vektøkningen skaper psykisk ubehag

Når jordmoren eller legen sjekker vekten på kontrollene, handler det ikke om det rent kosmetiske og utseendemessige. Grunnen er ganske enkelt at det er risiko forbundet med å legge på seg for mye eller for lite under svangerskapet. Noen synes det er spennende å bli veid på svangerskapskontrollene for å følge med på utviklingen siden sist. For andre oppleves det tungt å bli minnet på at kroppen forandrer seg. Vi har ganske enkelt ulikt forhold til kropp og vekt, og noen liker ikke å veie seg foran andre. Men husk at hensikten med kontrollene ikke er å dømme noen. Tanken er å gi profesjonell støtte på veien frem mot fødselen. Det er også mulig å få hjelp av for eksempel ernæringsfysiolog hvis det trengs.
Hvis vekt og mat er en utfordring, bør man ta det opp med jordmoren eller legen allerede på første svangerskapskontroll. Det er nemlig vanskelig å si hvordan svangerskapet vil påvirke en pågående eller tidligere spiseforstyrrelse. Noen kan faktisk komme i generelt bedre form og oppleve at spiseforstyrrelsen blir mindre problematisk. For andre kan svangerskapet i stedet utløse spiseforstyrrelser. Det er ikke alltid man får spørsmål om dette på svangerskapskontrollene, så det er fare for å havne mellom stolene. Har man tidligere fått behandling og vet hva som fungerte, bør man be om samme type hjelp. De som absolutt ikke vil snakke med jordmoren eller legen om spiseforstyrrelsene, kan henvende seg til ROS, som tilbyr rådgivning om spiseforstyrrelser. I tillegg til ROS, er https://spiseforstyrrelser.no/ en bra side å sjekke ut.

Fokuser på å føle deg bra

I stedet for å tenke for mye på hva vekten viser, eller hvordan kroppen ser ut, er vårt beste tips å gjøre ting som kroppen – og hodet – har godt av. Nøyaktig hva det er, vet man best selv, men frisk luft, spaserturer, fin musikk, god mat, samvær med venner eller berøring fra noen man er glad i, er eksempler på ting som stimulerer kroppen og psyken på en positiv måte. Man bør ganske enkelt prøve å få en daglig dose av ting som gjør en glad, ta vare på seg selv og undre seg over kroppens fantastiske evne til å lage en liten person – i stedet for å bekymre seg for at kroppen forandrer seg og blir noen kilo tyngre.

Faktasjekket av Karin Johansson, autorisert jordmor