Kynnere, fødselsrier og etterrier

Hva er sammentrekninger, og hva er kynnere?

Når livmoren vokser er det vanlig at man kan kjenne at livmoren som er en muskel trekker seg sammen.Da blir magen hard en stund for så å bli myk igjen. Når det skjer, pleier vi å kalle det kynnere. Kynnere er livmorens måte å øve seg til fødselen på. Forskjellen på kynnere og fødselsrier er at disse ikke skal gjøre vondt, men kan for noen oppleves litt ubehagelig. Du bare føler at magen blir hard og spent for så å bli myk igjen. Det er helt normalt, og under svangerskapet merker du kynnere innimellom, iblant så tidlig som i uke 20. Ofte kommer det i sammenheng med aktivitet men kan også kommer når du slapper av. Når du begynner å nærme deg fødselen, vil livmoren ofte trene litt ekstra før den store dagen. Det er derfor ganske vanlig at kynnerene på slutten av graviditeten kan oppleves som sterkere og gjerne komme sammen med litt mensmurring. Det som er en viktig forskjell på kynnere og rier er at kynnere ikke påvirker åpningen av livmorhalsen slik som fødselsrier gjør.

Hvor lenge kan man ha kynnere?

Kynnere er noe du kan oppleve av og til gjennom hele svangerskapet. Sterkere kynnere/sammentrekninger før ordentlige rier kan holde på i flere dager før en fødsel, eller de kan begynne samme dag. Enkelte kjenner mye og noen merker dem knapt.

Hvordan kjennes modningsrier ut?

I likhet med milde kynnere innebærer sterke kynnere/modningsrier at livmoren trekker seg sammen, og jo mer fødselen nærmer seg, jo hyppigere kommer de ofte. Kynnerene kan iblant gjøre vondt, spesielt etter hvert som de blir kraftigere. De kan minne om menstruasjonssmerter med en murrende smerte i ryggen og korsryggen, men de kan også stråle fremover mot magen og nedover mot lysken.

Flergangsfødende får ofte kynnere tidligere enn førstegangsfødende. Livmorens muskelhukommelse husker kanskje hvordan det var forrige gang, og merker at kroppen begynner å bli klar til fødselen. Noen merker som sagt ikke kynnerne i det hele tatt, og det viktige er egentlig ikke å lære seg forskjellen på sammentrekninger og kynnere, men å forstå når kynnerne går over til fødselsrier.

Når kynnerne går over til fødselsrier

Hvordan vet man at det er «ordentlige» rier, altså sånne som forteller at fødselen er nært forestående? Forskjellen er at kynnere kommer uregelmessig, mens fødselsriene er mer regelmessige, intense og stadig kraftigere. I løpet av latensfasen har riene blitt såpass intense og regelmessige at man kaller dem fødselsrier. De er kraftigere og gjør mer vondt, og det kan føles som om smerten kommer fra rygg, mage, lyske og skjede – for så å bevege seg nedover mot lårene. Det trykker og presser nedover, og riene blir hele tiden mer intense.

Slik kan du ta tiden på riene

Å ta tiden på riene innebærer at du måler to ting: hvor lenge riene pågår, og hvor lang tid det tar mellom hver gang de starter. Slik kan du følge med på riene. Start tidtakingen når en ri begynner, og stopp når den slipper helt. Ved at du har oversikt over hvor lang tid det går mellom riene, og hvor kraftige de er, blir det enklere å vite når du bør ringe fødeavdelingen. Du kan begynne å ta tiden på riene når du merker at sammentrekningene er regelmessige. Det vil si at riene er like lange,like sterke og at alle pauser er omtrent like lange som riene. Før sammentrekningene er blitt regelmessige, har det ingen hensikt å ta tiden på riene.

Tidsintervall for fødselsrier – på tide å ringe fødeavdelingen

Når det kommer omtrent to til tre regelmessige rier på ti minutter, bør du ringe fødeavdelingen for å finne ut om det er på tide å dra til sykehuset – hvis dette er det første barnet ditt, altså. Flergangsfødende bør som regel kontakte fødeavdelingen før, siden det pleier å gå raskere med det andre barnet. Husk at du ikke bør sitte og vente på at vannet går, siden det kan drøye helt til siste øyeblikk.

Modningsrier – hva er det?

Iblant snakker man om modningsrier – eller maserier – i forbindelse med fødsler. Det er rier som du kan kjenne godt og minne om fødselsrier, men som ikke har stor effekt på at livmortappen åpner seg. For den som er gravid, kan modningsrier iblant minne om kraftige menssmerter. Det er vanlig å få modningsrier etter stripping, men de kan komme ellers også. Disse riene er helt ufarlige og en naturlig del av at kroppen begynner å forberede seg til fødselen, men de er altså ikke så effektive at de har stor effekt på åpningen men er med på å få livmorhalsen mykere og litt kortere. Opplever du sterke rier over tid men de blir ikke helt regelmessige bør du alltid ringe til fødeavdelingen. Det kan nemlig noen ganger være vanskelig å vite om noe er modningsrier eller ordentlige fødselsrier.

Takle riene

Det gjør vondt å føde barn, men det er veldig individuelt hvordan man opplever rier, og hvordan man takler dem. I begynnelsen, i latensfasen, mens du sannsynligvis fortsatt er hjemme, bør du prøve å slappe mest mulig av. Varme, bad, pusteøvelser, massasje og smertestillende med paracetamol pleier å hjelpe. Før du kommer så langt, er vårt beste tips å forberede seg i god tid før fødselen for å finne ut hvordan kroppen og smerte fungerer, og hvordan du for eksempel kan jobbe med pusting og avspenning som smertelindring.

Kontakt sykehuset hvis riene kommer ofte

Under svangerskapet er det altså helt normalt å merke sammentrekninger i forbindelse med fysisk aktivitet og kynnere når fødselen nærmer seg. Men hvis det er noe som føles feil – eller hvis du har kynnere som ikke gir seg, men blir regelmessige og smertefulle selv om det er lenge igjen til termin – bør du alltid kontakte fødeavdelingen.

Hvis riene ikke kommer i gang

Det er barnet som bestemmer når tiden er inne, og noen barn ser ut til å trives litt for godt inne i magen. Hvis fødselen ikke setter i gang av seg selv og du går langt over termin, blir fødselen igangsatt. Da kan riene utløses med medisiner eller mekaniske metoder. Hvilken metode som brukes, avhenger blant annet av hvor mye livmortappen har rukket å modne hos den som skal føde.

Hvor lenge har man etterrier?

Etterrier varer oftest i 2–3 dager eller opptil 3–4 døgn. Men noen kan kjenne svake etterrier i opptil 2 uker etter fødselen. Det skyldes at livmoren etter fødselen vil trekke seg sammen til noe som minner om sitt gamle jeg. Det begynner ganske kort tid etter at babyen og morkaken er ute. Vanligvis er etterriene kraftigere hos flergangsfødende enn hos førstegangsfødende. Du vil kanskje merke dem ekstra godt hvis du ammer, siden muskulaturen i livmoren da blir stimulert til å trekke seg sammen.

Etterrier kan gjøre litt vondt, men det er ikke farlig. Det er akkurat slik kroppen skal oppføre seg nå. Noen barselavdelinger tilbyr akupunktur mot etterrier, men ofte kan en smertestillende tablett være nok. Et varmeteppe eller en hvetepute på magen kan også hjelpe. Husk at det ofte kommer litt ekstra blod i forbindelse med etterriene, som en del av renselsen. Det er helt normalt, men opplever du at det er veldig mye blod hele tiden – eller at det lukter vondt – bør du få det undersøkt.