Fødsel med vakuum – når og hvorfor?

Rundt 12 % av alle fødsler i Norge avsluttes med vakuum, og det er litt vanligere hos førstegangsfødende enn hos de som har født barn før, siden utdrivingsfasen vanligvis varer litt lenger med det første barnet. Vakuum brukes bare hvis det er helt nødvendig. Men iblant kan det bli nødvendig fordi fødselen må avsluttes raskt for å hindre at mor eller barn tar skade av en lang fødsel.

Hva er en sugekopp?

En sugekopp er et instrument som brukes for å hjelpe til når den fødende presser, slik at babyen kan komme raskere ut hvis det trengs. Det kan for eksempel være aktuelt hvis pressriene ikke er kraftige nok. Sugekoppen skaper, via en håndpumpe som sitter på toppen, et trykk som gjør at den kan suge seg fast på barnets hode. Koppen er festet til en slange (eller tilsvarende) som en lege holder i og kan dra forsiktig i under riene. Selve koppen kan være laget av ulike materialer. Ofte bruker man en som er laget i myk plast, for at den skal være mest mulig skånsom mot babyens hode (en såkalt kiwi-kopp).

Den fødende skal alltid involveres i beslutningen om å bruke vakuum. Det er imidlertid viktig å huske på at dette bare blir foreslått hvis en lang fødsel medfører risiko for enten barnet eller den fødende. Bruk av vakuum er dessuten et mindre inngrep enn for eksempel keisersnitt.

Hvordan foregår bruk av vakuum?

Når man skal bruke sugekopp, må man tømme urinblæren først slik at den er tom slik at det er mest mulig plass i fødselskanalen. Den kan tømmes med et kateter hvis det er vanskelig å gå på toalettet. Så må man legge seg på ryggen med beina i støtter, slik at legen kommer til for å feste sugekoppen. Iblant får man også bekkenbunnsbedøvelse først. Hvis ikke vannet har gått, stikker en jordmor eller lege hull på fosterhinnen, slik at sugekoppen skal feste seg godt. Når man så presser, drar legen forsiktig i sugekoppen samtidig, og sånn holder man på under hver pressri inntil barnet et ute. Iblant trengs det bare bitte litt hjelp før man tar av sugekoppen og lar den fødende få presse ut barnet selv.

Det er ikke alltid mulig å bruke vakuum. For eksempel må barnet ha kommet langt nok ned i fødselskanalen til at man klarer å feste sugekoppen på barnets hode, og den fødende må være helt åpen. Hvis det haster med å få ut babyen og man av en eller annen grunn ikke kan bruke vakuum, pleier man i stedet å få føde med keisersnitt.

Grunner til å bruke vakuum ved fødsel

Det kan være ulike grunner til at man iblant må bruke vakuum, blant annet følgende:

• Fødselen går for sakte i selve utdrivingsfasen, noe som kan være litt vanligere ved bruk av epidural som smertelindring.
• Barnet er veldig stort og/eller riene er for svake.
• Komplikasjoner eller sykdom gjør at man trenger ekstra hjelp under riene.
• Man ser via CTG-overvåkingen at barnet er for påvirket av fødselen og derfor trenger å komme ut raskt.
• Fødselen har vart lenge, og den fødende er veldig sliten og trenger hjelp under riene.

Medfører vakuum noen form for risiko?

Det er risiko forbundet med å bruke sugekopp, men det er viktig å huske på at det bare brukes hvis det er helt nødvendig og barnet må komme raskt ut. Man er klar over at risikoen for skader i bekkenbunnen øker ved bruk av vakuum, men utviklingen går hele tiden fremover, og helsepersonell lærer stadig mer om hvordan de kan redusere risikoen for rifter under en fødsel med vakuum. I de fleste tilfeller blir det lagt en klipp (med bedøvelse) for å forebygge større rifter. De aller fleste rifter som skyldes bruk av sugekopp, oppdages under fødselen og kan behandles umiddelbart, slik at man forebygger komplikasjoner på lang sikt. Barnet kan også få et lite hudsår i hodet, og noen kan få en hevelse der sugekoppen har sittet – en såkalt kefalhematom. Den er som oftest helt ufarlig og forsvinner etter noen dager. Husk at fordelen ved å bruke vakuum alltid skal være større enn risikoen, og at sugekoppen kan redde liv!

Hvilke komplikasjoner kan en fødsel med vakuum medføre?

At fødselen avsluttes på en annen måte enn man kanskje hadde tenkt, kan være en traumatisk opplevelse. Den kan måtte bearbeides både psykisk og fysisk. Det er viktig å snakke med legen eller jordmoren om det som har skjedd, og hvorfor det ble nødvendig å bruke vakuum. Å få en forklaring hjelper ofte i prosessen etterpå. Iblant kommer følelser og tanker når man har kommet hjem fra sykehuset og fått litt avstand til det hele. Da kan man snakke med fastlegen eller helsestasjonen.

Noen ganger kan barnet være smertepåvirket etter en vakuumforløsning og ha behov for smertestillende. Den som født med vakuum opplever også en del mer ubehag de første 5-10 dagene sammenlignet med den som føder vaginalt uten vakuum. Det anbefales å bruke jevnlig smertestillende og anpasse aktivitet etter formen. Det anbefales å bruke smertestillende jevnlig og tilpasse aktivitet etter form og energi. Dersom det oppstår en rift grad 3 eller 4, får den som føder oppfølging hos fysioterapeut etter fødselen for å gjenvinne god kontakt med bekkenbunnsmuskulaturen.

Faktasjekket av Karin Johansson, autorisert jordmor