Motorisk utvikling hos barn fra 0 til 18 måneder
En nyfødt og frisk baby kan vanligvis det samme som andre nyfødte og friske babyer, siden mye handler om reflekser og annet som er medfødt. Men jo eldre barna blir, jo større blir variasjonen dem imellom. Vi mennesker er jo ulike og lærer oss ting i ulikt tempo.
Det gjelder også for grunnleggende ting som å lære seg å sitte eller få skjeen inn i munnen. Det kan godt hende at babyen din er tidlig ute med noe og litt senere med andre ting. Derfor bør du prøve å ikke sammenligne for mye med hva andre barn på samme alder kan og gjør. Det kan nemlig føre til unødig bekymring. Bruk heller energien på å glede deg sammen med barnet når det oppdager noe nytt eller finpusser en ferdighet. Noe veldig mange glemmer, er at heller ikke søsken følger samme utvikling.Det er fort gjort å sammenligne med når eldre søsken begynte å krabbe, men det er altså umulig å dra paralleller. Alle barn – enten de er søsken eller ikke – bestemmer selv når de er klare for neste steg i utviklingen. Du bør derfor ikke stirre deg blind på tallene i tabellen. Tenk i stedet at de viser hva som er typisk for aldersgruppen, og at det ikke nødvendigvis stemmer helt med din baby.
- Ligge på magen og løfte hodet
Tidlig: 1 måned
Vanligere: 2–3 måneder
Senere: 4–5 måneder - Gripe ting bevisst
Tidlig: 2 måneder
Vanligere: 3–4 måneder
Senere: 6 måneder - Rulle fra mage til rygg eller motsatt
Tidlig: 3 måneder
Vanligere: 5–6 måneder
Senere: 7–8 måneder - Sitte med støtte
Tidlig: 4–5 måneder
Vanligere: 5–6 måneder
Senere: 8–9 måneder - Sitte selv
Tidlig: 5–6 måneder
Vanligere: 7–8 måneder
Senere: 9–10 måneder - Begynne å krabbe
Tidlig: 5 måneder
Vanligere: 7–10 måneder
Senere: 10–12 måneder - Reise seg og gå langs møbler
Tidlig: 6–7 måneder
Vanligere: 9–10 måneder
Senere: 14–16 måneder - Gå selv
Tidlig: 8–9 måneder
Vanligere: 10–14 måneder
Senere: 17–18 måneder
Når det gjelder den motoriske og kognitive utviklingen hos babyer på 0–6 måneder, finner du mer detaljert informasjon her. Og har du et litt eldre barn, kan du lese mer her.
Helsestasjonen følger med på barnets motoriske utvikling
Barn utvikler seg som sagt ikke i samme tempo, men det kan selvsagt være grunner til at noen barn er sent ute med enkelte utviklingssteg. Derfor blir dette sjekket på helsekontrollene, slik at alle barn får gode forutsetninger og riktig hjelp hvis det trengs. Men det er ingen grunn til bekymring om barnet ditt ikke får «full pott» på alle tester, for eksempel å bygge med klosser eller tegne sirkler. Det er nemlig helheten som er interessant. Mange barn nekter jo å prestere når det er publikum til stede, og da pleier helsesykepleieren i stedet å spørre forelderen hva barnet kan og gjør hjemme. Det er også viktig å huske på at det ikke er snakk om noen konkurranse. Du trenger med andre ord ikke la babyen ligge i hardtrening for å være tidlig ute med å gripe ting. Formålet med helsekontrollene er rett og slett å fange opp eventuelle behov for hjelp og i så fall kunne gi denne hjelpen. Utenom de faste helsekontrollene kan du selvsagt alltid ta kontakt selv hvis du føler at barnet ikke utvikler seg som forventet, eller hvis det er andre ting som bekymrer deg.
Faktasjekket av Carina Saunders, barnelege
