I Norge har 5–8 % av barn under tre år en eller annen form for matallergi. Her kan du lese om noen av de vanligste.
Når yngre skolebarn får allergiplager, er det ofte peanøtter eller nøtter som er årsaken. Dette er allergier som man vanligvis ikke vokser av seg. Mens vi har sett en økning i nøtteallergi, har forekomsten av fiskeallergi i senere år gått litt ned.
Bønner, erter og de vanligste frøtypene kan også fremkalle allergi. Det er derimot sjelden å være allergisk mot ris eller mais.
Hos små barn kan melk eller gluten føre til problemer med allergi eller intoleranse.
Antistoffer i blodet gir allergi
Den aller første gangen barnet kommer i kontakt med en matvare som det er allergisk mot, oppstår det vanligvis ingen allergisk reaksjon. Det skyldes at det ennå ikke har dannet seg antistoffer i barnets blod. Men et spedbarn som ammes, kan ha kommet i kontakt med for eksempel kumelksprotein via mammaens mat lenge før det begynner å spise annen mat. Derfor kan små barn få symptomer på kumelksallergi allerede første gang de smaker et melkeprodukt.
Symptomer på matallergi hos små barn
Hvis barnet har en matvareallergi, får det sannsynligvis en akutt reaksjon i løpet av et par minutter. Barnet kan reagere på mange ulike måter, men de vanligste symptomene er utslett på huden eller vondt i magen. Noen barn kan også få luftveisplager på grunn av allergi.
Vanlige symptomer er:
- utslett eller eksem
- kvalme og oppkast
- magesmerter, diaré eller forstoppelse
- kløe og irritasjon i munnen, hovne lepper og hevelser i halsen
Allergisk sjokk (anafylaktisk sjokk)
De fleste allergier gir milde reaksjoner som er lette å håndtere når man er klar over dem. Men noen få mennesker får akutte plager. Når en allergisk reaksjon er så sterk at den blir livstruende, snakker vi om et allergisk sjokk. Eksempler på matvarer som kan gi allergisk sjokk, er peanøtter, mandler, skalldyr, fisk og melk. Hvis barnet blir sløvt, blekt og påvirket av måltidene, må du umiddelbart ringe 113.
Tomatintoleranse går ofte over
Matvareintoleranse og matvareallergi er to forskjellige ting.
Intoleranse kan være midlertidig og oppstå hvis barnet har nedsatt immunforsvar, for eksempel etter en infeksjon.
Utslett og andre hudreaksjoner er ikke nødvendigvis tegn på matvareallergi. Enkelte barn reagerer på stoffer som finnes i røde bær eller tomater. Vent i så fall litt med disse. Denne formen for intoleranse går vanligvis over når barnet blir eldre.
Vent med fast føde
Hvis du gir barnet morsmelk (helst) eller morsmelkerstatning som eneste næring de første fire til seks månedene, kan det bidra til å forebygge eller utsette overfølsomhet mot enkelte matvarer. Amming reduserer sannsynligvis ikke risikoen for allergi på sikt. Man har imidlertid sett at risikoen for glutenintoleranse i småbarnsårene er lavere blant barn som gradvis får venne seg til glutenholdig mat mens de fortsatt ammes.
Hvis du mistenker at barnet har allergi
Hvis du mistenker at barnet har allergi, hvis barnet vokser for lite, eller hvis det er mange i familien som har en eller annen form for allergi, bør du ta kontakt med helsestasjon eller barneavdeling og be om utredning.
Hos et barn som har begynt med fast føde, kan du i en periode prøve å unngå enkelte matvarer, for eksempel melk, for å se om det fører til endring. Men i så fall må du først snakke med helsepersonell om hva du skal gi barnet i stedet for den aktuelle matvaren.
Melkeallergi forsvinner som regel med tiden
Kumelksallergi er den vanligste typen allergi hos babyer. De fleste vokser av seg denne formen for allergi, vanligvis før de fyller tre år. Hos enkelte kan det i stedet dukke opp andre allergier, mot for eksempel egg, pollen eller midd.
Melkeallergi kan påvirke både magen og luftveiene.
Behandlingen består i å unngå melkeproteiner i kostholdet. Det er ikke så enkelt, så be gjerne en ernæringsfysiolog om hjelp.
Det finnes spesielle typer morsmelkerstatning som kan gis til babyer med kumelksallergi. De kan brukes i matlaging i stedet for melk samt til grøt og velling.
Til eldre barn med melkeallergi kan du gi havremelk (unngå soyamelk, siden barn med melkeallergi senere kan utvikle allergi mot soyaproteiner).
I sjeldne tilfeller kan melkeallergi føre til allergisk sjokk i løpet av et kvarters tid – ring i så fall umiddelbart 113.
Kumelksallergi må ikke forveksles med laktoseintoleranse, som skyldes at man er overfølsom mot melkesukkeret (laktosen) i melken. Laktoseintoleranse er svært uvanlig blant små barn.
Glutenintoleranse – cøliaki
Hvis barnet begynner med små mengder gluten mens det fortsatt ammes, etter fire til seks måneder, reduseres ifølge norske helsemyndigheter risikoen for at barnet utvikler glutenintoleranse. Det er også viktig å begynne forsiktig med gluten hvis barnet får morsmelkerstatning.
En norsk undersøkelse viser at det er 3,8 tilfeller av cøliaki per 1000 norske barn mellom 0 og 12 år, og at det rammer flere jenter enn gutter. Gluten finnes i kornsortene hvete, bygg og rug. Å være glutenintolerant er ikke det samme som å være allergisk mot enkelte kornsorter.
Overfølsomhet mot gluten viser seg ikke nødvendigvis første gangen barnet spiser mat med gluten, men kan dukke opp langt senere. Glutenintoleranse er en sykdom man har hele livet.
En del barn reagerer kraftig på små mengder gluten, mens andre nesten ikke merker noe. Siden overfølsomhet mot gluten gjør at tarmen har vanskelig for å ta opp næring, vokser mange glutenintolerante barn dårlig. Da er det viktig å ha et helt glutenfritt kosthold.
Vanlige symptomer hos små barn med glutenintoleranse er at barnet
- går ned i vekt
- ikke har forventet vekt- og lengdeutvikling
- har dårlig matlyst
- har enten diaré eller forstoppelse
- er trøtt og slapt
- har oppblåst mage, men tynne armer og bein
- har vondt i magen
Hvis du mistenker at barnet er overfølsomt mot gluten, bør du ta kontakt med en barneavdeling og be om utredning. Prøv ikke glutenfri kost på egen hånd for å se om barnet blir bedre av det. Det kan nemlig gjøre plagene vanskeligere å utrede senere.
Allergi mot nøtter
Allergi mot nøtter og peanøtter er veldig vanlig og dukker vanligvis opp i barnehage- eller skolealder. Reaksjonen kommer i løpet av få minutter etter at barnet har spist nøttene. Det vanligste er milde reaksjoner som kløe i munnen, utslett og magebesvær.
Noen få barn utvikler imidlertid alvorlig allergi. Hvis et barn får pusteproblemer eller blir trøtt og blekt etter å ha spist nøtter, må du ringe 113 umiddelbart. Disse barna kan få problemer bare ved å puste inn luft som inneholder stoffer fra peanøtter eller nøtter.
Peanøtter og nøtter er ikke i slekt med hverandre. Et barn som er allergisk mot peanøtter, er altså ikke nødvendigvis allergisk mot nøtter, og omvendt.
Barn som er allergiske mot pollen, for eksempel bjørkepollen, kan også reagere på nøtter. Det kalles en kryssreaksjon og gir vanligvis ikke like alvorlige symptomer som vanlig nøtteallergi.
