20 gode råd om barnemat

1. Smaksporsjoner fra tidligst 4 måneder

Det første halvåret skal barnets næringskilde være morsmelk eller morsmelkerstatning. Men det er ingen dum idé å begynne å introdusere babyen for mat i små smaksporsjoner allerede fra 4 måneders alderen. Husk at all mat du gir til barn under et halvt år, må være myk og i små porsjoner – altså en liten munnfull, slik at babyen blir kjent med smaken og konsistensen.

2. La barnet prøve mange ulike smaker tidlig

Det er lurt å la barnet prøve mange ulike smaker helt fra starten av. Et variert kosthold er nemlig viktig for tarmfloraen og helsen. Det kan du lese mer om i vårt intervju med barnelege Carina Saunders, som forsker på matens betydning for barns helse og immunforsvar. Dessuten pleier yngre barn å være mer åpne for nye smaker enn eldre barn. Allerede i 2-årsalderen kan det bli vanskeligere å innføre nye typer mat, og slik kan det fortsette lenge. Benytt derfor muligheten til å introdusere mange ulike smaker mens du kan, så kan du kanskje unngå et kresent barn senere.

3. Reduser risikoen for allergi ved å introdusere egg og peanøtter før 6 måneder

Tidligere ble foreldre ofte anbefalt å ikke gi peanøtter til barn under 1 år, siden peanøtter er såkalt allergen matvare. Men nå har rådene endret seg, og man trenger ikke lenger unngå peanøtter til barn under 1 år. Tvert imot viser forskning at man ved å introdusere peanøtter tidlig kan redusere risikoen for allergi. Men husk at peanøtter kan sette seg fast i halsen på barnet, så gi det til barnet i form av peanøttsmør med fin konsistens. Nyere forskning viser også at å introdusere egg tidlig kan redusere risikoen for allergi med opptil 60 %. Det trengs mer forskning på området, men mye tyder på at det er lurt å la babyen prøve egg i små smaksporsjoner før 6 måneders alderen.

4. Introduser gluten det første året

Gluten bør du introdusere i små menger så snart barnet begynner med fast føde, og deretter øke mengden litt etter litt. Et godt tips er å gi brødprodukter som også inneholder havre. Da blir det automatisk mindre gluten. Hvis du selv er glutenintolerant, bør du likevel introdusere gluten til barnet det første året. Det reduserer nemlig risikoen for cøliaki.

5. Ikke gi opp!

Kommer alt rett ut av munnen igjen? Ikke gi opp. Fortsett å introdusere nye smaker for den lille igjen og igjen – om det så kreves ti forsøk eller mer. Til slutt vil kanskje barnet godta den nye maten. Små barn kan trenge lang tid når de skal venne seg til nye smaker.

6. Litt salt er ikke farlig for små babyer

Nei, litt salt er ikke skadelig for barnets nyrer. Hvis du vil la barnet smake litt potetmos med salt, er det altså helt greit. Store mengder salt er imidlertid ikke bra. Det gjelder for både barn og voksne.

7. Jernberikede matvarer til små barn

Jern er viktig for små babyer, siden de vokser så mye. Men det er ofte vanskelig for dem å få i seg nok via vanlig mat. Derfor er det en god idé å gi jernberikede barnematprodukter. Ferdig babygrøt er ofte tilsatt ekstra jern. Det står i så fall på pakken. Hvis du ikke vil gi barnet ferdiggrøt, bør den hjemmelagde grøten inneholde jernrike kornsorter som hirse, havre eller bokhvete. I tillegg bør du tilsette en Vitamin C - kilde, fra frukt, bær eller grønnsaker. Kok grøten tykk på vann og tilsett morsmelk eller morsmelkerstattning når den er avkjølt.

8. Små barn trenger ekstra fett

Siden barn vokser så fort, trenger de litt ekstra fett i maten. Gir du hjemmelaget babymat, bør du derfor tilsette en ekstra skje olivenolje eller smør i maten. Prøv også å bruke det sunne omega-3-fettet som finnes i fet fisk og rapsolje. Kjøper du barnemat, er det ekstra fettet allerede tilsatt.

9. Forsiktig med melkeprodukter det første året

Melk er riktignok sunt, men inneholder veldig lite jern – noe små barn som vokser, trenger mye av. Derfor kan det være lurt å vente med å gi store mengder melk, surmelk eller yoghurt inntil barnet har fylt 1 år. Hensikten er å unngå at barnet blir for mett av melkeproduktene, og derfor ikke vil ha andre matvarer som inneholder mer jern. Du kan imidlertid gi ost som pålegg, og det er også greit å bruke melk eller fløte i matlaging. Upasteurisert melk kan være farlig for små barn, men denne typen melk selges ikke i vanlige matbutikker.

10. Unngå sukker og matvarer med tilsatt søtning – så lenge som mulig

Et tips er å vente med søte matvarer som saft inntil barnet selv spør etter det (eller enda lenger hvis du ønsker det). Hvis barnet får smaken på søt drikke og søte pureer, er det fare for at hen ikke vil være interessert i å smake på noe annet.

11. Når kan barn spise honning?

Honning skal ikke gis til barn under 1 år, siden det kan inneholde en type bakterie som små babyer kan bli forgiftet av (spedbarnsbotulisme). Grunnen til at små babyer er så følsomme, er at tarmfloraen deres ikke har utviklet seg tilstrekkelig. Spedbarnsbotulisme er svært uvanlig og rammer først og fremst babyer under 6 måneder, men helsemyndighetene anbefaler for sikkerhets skyld at man ikke gir honning til barn under 1 år.

12. Unngå store mengder spinat og rucola til barn under 1 år

Spinat og andre bladgrønnsaker inneholder mye nitrat. Derfor bør du ikke gi for store mengder før barnet har fylt 1 år. Nå pleier jo ikke overforbruk av for eksempel spinat å være et vanlig problem blant så små barn, men det kan likevel være greit å vite om. Du bør imidlertid begynne tidlig med å tilby barnet andre grønnsaker i form av smaksprøver. Jo tidligere det blir en naturlig del av kostholdet, jo enklere blir det å få barnet til å spise grønnsaker.

13. Grønnaktige eller skadde poteter kan man bli syk av

Unngå å la barn (og voksne) spise grønnaktige eller skadde poteter, siden de inneholder giftige stoffer man kan bli veldig syk av. Av samme grunn bør du alltid skrelle alle poteter, også nypoteter, som skal spises av barn under 1 år.

14. Følg med på hvor mye ris du gir barnet

Barnemat som er basert på ris, har i enkelte undersøkelser vist seg å inneholde ytterst små mengder arsenikk. Hvis barnet liker risgrøt, er det helt greit, men pass på å variere med andre typer og mellom ulike merker.

15. Vann tilfører ikke barnet næring

Det første halvåret bør barn slukke tørsten med morsmelk eller morsmelkerstatning. Er det veldig varmt ute, bør du altså være ekstra sjenerøs med morsmelk eller erstatning. Vann inneholder ingen næring, så det kan du gjerne vente med til barnet begynner å spise vanlig mat.

16. Fiberrik mat kan gjøre barn løse eller harde i magen

Fiberrik mat til små barn er sunt, men må introduseres gradvis. Inntil magen har vent seg til fiber, kan det skape problemer for tarmene og gjøre babyen løs i magen – eller føre til forstoppelse hvis hen ikke drikker nok. Hvis du gir barnet ferdiggrøt, bør du derfor lese på pakningen og velge en som er tilpasset barnets alder. Grøten blir nemlig mer fiberrik jo eldre barn den er beregnet.

17. Ikke varm opp mat som barnet har smakt på

Små barn er mer følsomme for bakterier i mat enn det voksne er. Ta derfor ikke vare på matrester som du eller barnet allerede har smakt på. Gi heller litt om gangen, i små porsjoner, så unngår du unødig matsvinn.

18. Ikke sammenlign barnets matvaner med andre

Barn er som kjent ulike, også når det gjelder matvaner. Hvor godt babyer liker smaksporsjoner, og hvor raskt man kan gå over til større porsjoner, varierer veldig. Det er selvsagt helt greit å snakke med andre foreldre om hva de gjør med sine barn, men ta alltid utgangspunkt i ditt eget barn når det gjelder mat. Hvis hen virker fornøyd og følger vektkurven sin, kan du ta det med ro – selv om hen spiser mer eller mindre enn andre barn du kjenner.

19. Øk matgleden med griseri!

La barnet grise med maten! Det skaper matglede, og munnen spiller faktisk en viktig rolle når barnet skal utforske verden. Vi vet at det kan klø i fingrene når krabaten har smurt potetmos over halve kinnet, men du trenger ikke å tørke barnet rundt munnen etter hver munnfull. Sats i stedet på stor smekke, store mengder tålmodighet og kanskje et klesskift etter måltidet.

20. Felles matvaner

Spis sammen med barnet, gjerne hele familien. Vis barnet at mat er både godt og hyggelig, og at måltidene handler om mer enn å få i seg mat, blant annet fellesskap og samtaler. Allerede nå kan det være lurt å venne seg til å unngå prat om slanking når det er barn til stede – mat må ikke bli et negativt eller vanskelig tema.

Faktasjekket av Carina Saunders, barnelege og forsker på tarm, kosthold og allergi hos barn