Ufrivillig barnløs

Vi pleier å kalle det ufrivillig barnløshet når man regelmessig har prøvd å bli gravid på egen hånd i et års tid. Det er lett å bli motløs av å se struttende gravide mager i sosiale medier når man selv strever. Men ufrivillig barnløshet er ikke så uvanlig. Faktisk er det mange som opplever det. Det kan kanskje være en trøst å vite at nedsatt fruktbarhet – altså at det er vanskeligere og tar lengre tid å bli med barn – er mye vanligere enn total infertilitet. Og det kan være hjelp å få. Første steg er en fertilitetsutredning.

Hvor vanlig er det å være ufrivillig barnløs?

Stadig flere opplever problemer med å bli gravide. Det anslås at hele 10–15 prosent av alle heterofile par en eller annen gang har opplevd fertilitetsproblemer. En av årsakene til det er at vi blir stadig eldre når vi prøver å få barn. Men også de som har klart å få ett barn, kan oppleve at det er vanskelig å bli gravid igjen. Dette kaller vi for sekundær infertilitet.

Årsaker til at enkelte blir ufrivillig barnløse

Det kan være mange årsaker til at det er vanskelig å bli gravid. Både fysiologiske og medisinske faktorer kan spille inn. Man pleier å si at omtrent en tredjedel av tilfellene skyldes problemer med eggene eller livmoren, og at en tredjedel skyldes sæden. I resten av tilfellene kan det være årsaker hos begge som gjør at det ikke lykkes – og noen ganger finner man rett og slett aldri årsaken.

Barnløshet som skyldes egg eller livmor

I tillegg til at alder spiller en rolle når vi prøver å få barn, finnes det også en rekke andre årsaker som kan gjøre det vanskeligere å bli gravid. Ofte handler det om at eggløsningen er uregelmessig eller uteblir (noe som i sin tur kan ha flere ulike årsaker), eller at det er skjedd endringer i egglederne eller livmoren. Årsaker til ufrivillig barnløshet kan for eksempel være

• at man bruker legemidler som påvirker eggløsning og menstruasjonssyklus
• at man har fått strålebehandling eller cellegift
• muskelknuter i livmor eller livmorhals
• endometriose, som kan gjøre det vanskeligere for eggene å feste seg eller bli befruktet
• sykdommen PCOS, som kan påvirke eggløsningen
• kjønnssykdommer som klamydia og gonoré, siden de kan føre til at egglederne fungerer dårligere
• medfødte tilstander som påvirker for eksempel livmor eller kjønnskromosomer
• over- eller undervekt
• hormonforandringer

Barnløshet som skyldes sæd

Det er like vanlig at årsaken til den ufrivillige barnløsheten ligger i sæden, som at den har med eggene eller livmoren å gjøre. Sædcellene kan ha ulike problemer. De kan for eksempel være for få eller ha nedsatt bevegelighet. Det er ofte vanskelig å si nøyaktig hvorfor det dannes for få sædceller eller hvorfor de har nedsatt bevegelighet, men her er noen mulige årsaker:

• hormonforandringer, for eksempel testosteronmangel
• kjønnssykdommer
• årebrokk i pungen
• tidligere operasjoner av testikler
• tidligere bruk av anabole steroider
• medfødte tilstander som for eksempel kan gi kromosomavvik
• høy temperatur rundt testiklene (for eksempel på grunn av mange varme bad)

Uforklart barnløshet

Hos enkelte ufrivillig barnløse finner man som sagt innen årsak til at de ikke blir gravide, trass i prøver og utredninger. Da snakker man vanligvis om uforklart barnløshet. Iblant kan det likevel finnes årsaker som bare ikke har blitt avdekket i utredningen, for eksempel udiagnostisert endometriose eller problemer med skjoldbruskkjertelen. Men barnløsheten kan også forbli en gåte livet ut. At man ikke får en forklaring på hvorfor man ikke blir gravid, kan være vanskelig å forholde seg til. Ofte er det lettere å akseptere noe hvis man vet grunnen. Ellers er det fort gjort å skylde på seg selv, på egne livsvalg eller på partneren. Det finnes riktignok livsstilsfaktorer som påvirker fertiliteten, men så lenge man lever relativt sunt, må man prøve å tenke at man har gjort sitt beste. At livet ville det annerledes. Å fokusere på detaljer i et forsøk på å kontrollere en ukontrollerbar situasjon fører ofte til bekymring, grubling og depresjon. I stedet bør man prøve å akseptere at man ikke kan styre eller påvirke alt her i livet. Det er vanligvis den beste måten å håndtere en vanskelig og usikker situasjon på – men vi vet at det ikke alltid er så lett. Det som er viktig å vite, er at man også ved uforklart barnløshet har rett til å få hjelp med assistert befruktning.

Hvordan håndterer man ufrivillig barnløshet?

For mange kan det være vanskelig å snakke om at de ikke blir gravide, siden det er så personlig. Og det blir ikke enklere av at alle andre tydeligvis blir gravide så lett. Men vi vet jo ikke hvor lenge de har prøvd før de lyktes... Noe som ofte kan hjelpe en gjennom de tyngste periodene, er å snakke om hva man går gjennom. For noen er det kanskje nok å lufte det med en eventuell partner. Men det kan også være godt å snakke med en utenforstående hvis all motgangen har gått utover forholdet. Er man to som lengter etter barn, kan det nemlig påvirke både relasjonen og sexlivet negativt når alt handler om at graviditetstesten må bli positiv. Det er heller ikke så lett å «slutte å tenke på det», når man må følge med på eggløsningen for å planlegge samleie på riktige dager. Så kanskje bør man ikke stille altfor høye krav til seg selv. Det er naturlig at man tenker mye på det, og det er naturlig å føle både sorg og frustrasjon. Men hvis ønsket om å bli gravid blir altoverskyggende, kan det hende man trenger hjelp av en utenforstående for å håndtere situasjonen. Mange fertilitetsklinikker har samarbeid med psykologer som har møtt andre i samme situasjon og forstår hva ufrivillig barnløse går gjennom. Men det går selvsagt også an å snakke med fastlegen og eventuelt bli henvist videre.
De aller fleste får barn til slutt, ofte biologiske og iblant gjennom adopsjon, men for noen blir det ikke slik. Da må man finne ulike strategier for å håndtere og akseptere at livet kanskje ikke ble slik man hadde håpet.

Faktasjekket av Karin Johansson, autorisert jordmor