Fertilitetssjekk – hvordan skjer det?

Enkelte blir ikke gravide selv om de prøver iherdig. Da kan en fertilitetsutredning være til hjelp. Det innebærer at man prøver å finne en årsak, slik at man kan gi riktig type behandling. Selve utredningen tar ofte et par måneder (iblant litt lenger) og pleier å omfatte minst tre–fire fysiske besøk. Når utredningen er ferdig, kan man ofte sette i gang med en eller annen form for behandling.

Hvor henvender jeg meg hvis jeg ønsker en fertilitetsutredning?

Fertilitetsutredning tilbys i både det private og det offentlige helsevesenet. Så alt fra gynekologiske poliklinikker og kvinneklinikker til rene fertilitetsklinikker kan hjelpe til. Hvis du ikke vil kontakte en bestemt klinikk direkte, kan du henvende deg til fastlegen din for å få råd.

Hvem kan få en fertilitetsutredning?

For å få gjennomført en utredning må du ha prøvd å bli gravid i et års tid. Men kvinner over 36 år som strever med å bli gravide, kan søke allerede etter et halvt år, siden fertiliteten går ned med alderen. Mistenker du at det er medisinske grunner til at du ikke blir gravid, bør du oppsøke fastlegen tidlig for å få hjelp. Også i andre situasjoner kan man oppsøke hjelp med en gang. Det gjelder for eksempel enslige kvinner som gjerne vil ha barn, eller lesbiske par.

For at staten skal dekke utgifter til en fertilitetsutredning, må man også oppfylle visse krav. Det gjøres alltid en individuell vurdering i tillegg, men dette er kravene som pleier å gjelde for par:

• Den som skal bære frem barnet, må ikke være over 40 år.
• Ofte krever man at den som skal bli gravid, ikke har for høy BMI.
• Paret må ha bodd sammen og hatt et stabilt forhold i minst to år.
• Man må ikke være frivillig sterilisert (i likekjønnede forhold gjelder det bare den som skal bli gravid).

For enslige kvinner som ønsker at staten skal dekke utgifter til en fertilitetsutredning, gjelder vanligvis følgende:

• Kvinnen må ikke være over 40 år.
• Ofte kreves det at hun ikke har for høy BMI.
• Kvinnen må ikke være frivillig sterilisert.

Oppfyller man ikke kravene, går det vanligvis an å oppsøke en privat fertilitetsklinikk. Det er selvsagt dyrere, men samtidig kan ventetiden være kortere.

Hvordan fungerer egne fruktbarhetstester?

Du har kanskje hørt eller lest om ulike hjemmetester for å sjekke fertiliteten. Men hva er forskjellen mellom disse og den fertilitetsutredningen du kan få på en klinikk? Jo, mange av fruktbarhetstestene på markedet er egentlig bare eggløsningstester som selges under et annet navn. De hjelper deg med å finne ut hvilke dager du har størst sjanse for å bli gravid. Det er lurt å følge med på hormonnivåene, men det er viktig å huske at ufrivillig barnløshet også kan ha andre årsaker. Så før du bruker mye penger på hjemmetester og setter all din tillit til dem, bør du være klar over at en helhetsvurdering forutsetter at du har vært gjennom en fertilitetsutredning på en klinikk.

Hva koster en fertilitetsutredning?

Hvis en fertilitetssjekk dekkes av staten, koster selve utredningen ofte ikke mer enn en vanlig konsultasjon hos lege, per person og besøk. Går du via en privat klinikk, blir det imidlertid dyrere. Det er ikke uvanlig å måtte betale rundt 5000 kroner for selve utredningen, men prisen kan variere avhengig både av hvilken klinikk du henvender deg til, og av antall tester og besøk det er behov for. Når utredningen er ferdig, vil naturligvis også selve behandlingen koste.

Hvordan foregår en fertilitetsutredning?

Det første som skjer, er vanligvis at en lege forklarer hvordan utredningen foregår. Deretter snakker dere sammen om sykdomshistorie, medisiner, helsestatus og eventuelle tidligere svangerskap – slik at legen kan danne seg et bilde av situasjonen. Etter disse samtalene begynner man å ta ulike typer fertilitetstester og prøver. Hos par av begge kjønn tar man tester av både mannen og kvinnen. Det er nemlig like vanlig at ufrivillig barnløshet skyldes problemer med sæden som med eggene og livmoren.

Hvilke prøver tar man ved en fertilitetssjekk?

Siden det kan være ulike grunner til at man ikke blir gravid, pleier man å undersøke både kvinnen og mannen grundig. Hva utredningen består av, kan variere fra klinikk til klinikk, men omfatter ofte

• blodprøver
• gynekologisk undersøkelse med ultralyd
• sædprøve (for par av begge kjønn)

Blodprøve for å måle hormonnivåer

At sædcellene kommer tidsnok frem til egget, er en forutsetning for at egget skal bli befruktet. Derfor er det veldig viktig å kartlegge eggløsningssyklusen, slik at man kan planlegge samleie på riktige dager. Eggløsningen kan man blant annet sjekke med en blodprøve som måler hormonnivåene. Hvis det viser seg at eggløsningen ikke fungerer som den skal, pleier legen vanligvis å begynne med å skrive ut hormoner som stimulerer eggløsningen. For noen er det nok til at de blir gravide. Kvinner kan også måtte ta en blodprøve for å finne ut om skjoldbruskkjertelen fungerer som den skal (gjør den ikke det, finnes det medisiner). Iblant tar man også blodprøver av menn for å måle hormonnivåene i blodet og kunne analysere kromosomer. Man tar også blodprøver med tanke på hiv og hepatitt.

Gynekologisk undersøkelse for å undersøke blant annet livmor og eggstokker

Ofte ønsker legen å gjennomføre en vaginal ultralydundersøkelse for å se på livmoren og eggstokkene. En annen vanlig undersøkelse går ut på at man ser nærmere på innsiden av livmoren for å sjekke at alt ser bra ut, og at det er passasje mellom egglederne.

Sædprøve

Hvis det er en mann med i bildet, vil han måtte levere en sædprøve, slik at man får sjekket antall sædceller og bevegeligheten deres. Hvis det viser seg at antallet er lavere enn normalt, eller at sædcellene beveger seg mindre enn de skal, må man vanligvis få undersøkt pungen og testiklene for å lete etter årsaken til problemene.

Hva skjer etter en fertilitetsutredning?

Når fertilitetsutredningen er ferdig og man har flest mulig fakta på bordet, kan man begynne å diskutere hvilken behandling som passer best. I noen tilfeller finner man aldri årsaken til at man har problemer med å bli gravid. Da snakker vi vanligvis om uforklart barnløshet. Men selv om man aldri finner ut hvorfor, har man likevel rett til å få hjelp med assistert befruktning.

Det finnes flere ulike behandlinger og metoder man kan prøve etter en fertilitetsutredning. I noen tilfeller handler det om hormonbehandling for å stimulere eggløsningen. I andre tilfeller en eller annen form for assistert befruktning, for eksempel IVF. Men det kan også handle om at mannen og/eller kvinnen først må endre helsevanene sine for å øke fertiliteten.

Faktasjekket av Karin Johansson, autorisert jordmor