Ved å adoptere har du mulighet til å bli det trygge holdepunktet i livet til et lite barn. Dere blir en liten familie – eller kanskje en større familie hvis det allerede er søsken med i bildet.
De fleste adoptivbarn kommer til sine nye foreldre når de er mellom 6 måneder og 6 år gamle. Mange er født for tidlig og er derfor små sammenlignet med norske barn på samme alder. Det forekommer fortsatt at adoptivbarn er underernært, men det er langt mer uvanlig nå enn før.Alle adopterte barn har på et eller annet tidspunkt opplevd å miste sine biologiske foreldre og å forlate miljøet og kulturen de er født inn i. Enkelte kan ha flere separasjoner og traumer bak seg. For enkelte barn, særlig de litt eldre, kan omstillingen til et nytt liv i Norge være vanskelig. Alt dette stiller store krav til deg som forelder.
Tid og kostnader forbundet med adopsjon
Hvis dere vurderer å adoptere et barn, tar dere kontakt med en av adopsjonsorganisasjonene som er godkjent av BLD, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. På nettsidene til Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) finner du en oppdatert oversikt over disse. Det kan være smart å begynne prosessen tidlig.
Adopsjon fra andre land tar vanligvis flere år. Det kan gå noe raskere hvis man som adoptivforelder kan ta imot to søsken, et barn som er litt eldre, eller et barn med nedsatt funksjonsevne eller sykdom. Vanligvis har vi i Norge gode muligheter til å behandle og ta oss av barn med særskilte behov, for eksempel leppe-kjeve-ganespalte, hoftesykdom eller hjertefeil som kan behandles.Å adoptere barn tar ikke bare tid. Det koster også en del. Kostnaden ligger i gjennomsnitt på rundt 200 000 kroner, inkludert avgifter til adopsjonsorganisasjonene i både Norge og barnets hjemland. I tillegg kommer reisekostnader når man henter barnet. Hvis du adopterer et barn, kan du søke myndighetene om adopsjonsstøtte. Dessuten har du rett på foreldrepenger fra NAV.
Gjennom en adopsjon blir du eller dere barnets verge. Et adopsjonsforhold kan aldri oppheves.
Hvem kan adoptere?
- Du må være minst 25 år for å søke om å få adoptere barn. (Når sterke grunner taler for det, kan departementet likevel gi bevilling til den som har fylt 20 år.) Det finnes ingen øvre aldersgrense, men vanligvis gis det ikke godkjenning til søkere over 45 år.
- Det er vanskelig for enslige å adoptere barn fra utlandet, selv om regelverket i Norge tillater det. Hvis du er gift eller samboer, kan du bare adoptere sammen med ektefellen eller samboeren din. Par av samme kjønn har lovfestet rett til å søke om adopsjon, men foreløpig er det små muligheter for å bli godkjent av de aktuelle organisasjonene i samarbeidslandene.
- I begynnelsen av adopsjonsprosessen må du eller dere kontakte kommunen for å få utarbeidet en sosialrapport. Det er senere Bufetats regionkontor (Barne-, ungdoms- og familieetaten) som vurderer om forhåndssamtykke kan gis, eller om søknaden må avslås. Du/dere må blant annet kunne vise at du/dere har stabil økonomi og god helse. En riktig innstilling til barn, et godt sosialt nettverk og støtte fra familie eller venner anses som viktig. For enslige er det enda viktigere at alle kriterier oppfylles.
Slik ser adopsjonsprosessen ut
Prosessen ved adopsjon fra et annet land foregår vanligvis slik:
- Søknad. Fyll ut søknadsskjemaet. Kontakt kommunen der du bor for å få utarbeidet en sosialrapport, og kontakt en adopsjonsorganisasjon for å få formidlingsbekreftelse. Meld deg eventuelt på et adopsjonsforberedende kurs.
- Forhåndssamtykke. Kommunen (i de fleste tilfeller barneverntjenesten) vurderer søknaden og kommer med en positiv eller negativ tilråding til adopsjon. De sender søknaden om forhåndssamtykke med vedlegg og ferdig sosialrapport til Bufetats regionkontor, som kan godkjenne eller avslå den.
- Godkjenning i barnets hjemland. Myndighetene i barnets hjemland velger og godkjenner adoptivforeldre ut fra de søknadene som er kommet inn. Alle land har egne adopsjonslover og stiller ulike krav til søkerne.
- Tildeling av barn. Du får beskjed om hvilket barn du kan få bli forelder til.
- Reisebeskjed. Når alle godkjenninger er på plass, gir adopsjonsorganisasjonen beskjed om når barnet kan hentes.
- Gjennomføring av adopsjonen. Når tildelingen har funnet sted og søkerne har gitt sitt samtykke, søker organisasjonen – på vegne av adoptivsøkerne – Utlendingsdirektoratet om visum for barnet, eventuelt oppholds- eller bosettingstillatelse, før adopsjonen kan gjennomføres i Norge.
Når barnet kommer til Norge
Endelig er barnet kommet til sitt nye hjem, og dere har blitt en liten familie – eller kanskje en større familie!
Men det er fortsatt mange formaliteter som gjenstår. Barnet må registreres hos norske myndigheter, blant annet for at du eller dere skal ha rett til adopsjonsstøtte og foreldrepenger.
Ta kontakt med den lokale helsestasjonen for å be om helsekontroller, vaksiner og alt annet man trenger tips og råd om når man er blitt foreldre til et lite barn. Den første tiden kan være vanskelig. Barnet har stort behov for trygghet når omgivelsene – inkludert menneskene – er helt nye. Barnet kan bli redd, aggressivt eller urolig i begynnelsen, men med mye kjærlighet og trygge omgivelser pleier det å gå seg til. Gi barnet tid.
Be gjerne om hjelp og støtte fra andre som har adoptert, helsestasjonen eller helse- og sosialtjenesten i kommunen.
Det finnes også mange gode bøker om adopsjon.
