IVF-behandling – prøverørsbefruktning

Å få barn ved hjelp av prøverørsbefruktning er blitt ganske vanlig, og i Norge fødes det hvert år rundt 3000 babyer ved hjelp av IVF. På verdensbasis er det blitt født over 10 millioner babyer med IVF siden slutten av 1970-tallet.

Hva er IVF, og hvem kan få IVF-behandling?

IVF er den mest avanserte måten å bli gravid på og brukes bare hvis andre metoder ikke har fungert, eller hvis fertilitetsutredningen tyder på at andre metoder ikke vil resultere i barn. IVF kan for eksempel være aktuelt hvis.

• den som vil bli gravid, har en sykdom som gjør det vanskelig å bli gravid
• sædkvaliteten er for dårlig
• den som vil bli gravid, ikke har egne egg
• det er skader på egglederne

Et par som er ufrivillig barnløse og har gått gjennom en fertilitetsutredning, kan altså få IVF som neste steg. Men også enslige kvinner kan få IVF-behandling, for eksempel hvis de har flere mislykkede inseminasjonsforsøk bak seg. IVF kan skje med egne kjønnsceller eller med egg- og/eller sæddonasjon hvis fertilitetsutredningen viser at den som skal bli gravid, ikke har egg som kan brukes, eller at mannens sædceller ikke fungerer. Dobbeltdonasjon, altså at både egg og sæd kommer fra donor, er ikke tillatt i Norge. Det går an å få IVF selv om man har barn fra før.

Aldersgrense for IVF

Ifølge bioteknologiloven kan ikke en kvinne få behandling med assistert befruktning etter at hun har fylt 46 år. Hos menn er ikke aldersgrensen like absolutt, siden sædkvaliteten kan holde seg lenger. Mange klinikker har imidlertid en øvre aldersgrense på 55–60 år. Noen drar også til utlandet for å få IVF-behandling, siden enkelte land opererer med litt høyere aldersgrense enn Norge.

Pris på IVF-behandling

I Norge kan man få refundert noe av utgiftene til infertilitetsbehandling som IVF, men dekningen er begrenset til tre forsøk per barn. Prisene varierer ellers veldig fra klinikk til klinikk, og selvsagt avhengig av hvilken behandling man trenger, og hvor mange forsøk man gjør.

Slik foregår en IVF-behandling

Enkelt forklart handler IVF om å ta egg fra kvinnen og sædceller fra mannen, føre dem sammen utenfor kroppen og deretter sette det befruktede egget tilbake i kvinnen. Her får du generell informasjon om de ulike trinnene, men prosessen kan variere litt fra klinikk til klinikk. En må og ved søknad før oppstart av IVF vise politiattest og en egenerklæring om både fysisk og psykisk helse.

1. Hormonstimulering
2. Eggene modner (kontroll med ultralyd)
3. Egguthenting (egguttak) og sædinnlevering
4. Befruktning/fertilisering
5. Innsetting av embryo – egget fester seg
6. Etterbehandling med progesteron
7. Graviditetstest

1. Hormonstimulering

Første steg pleier å være at den som skal bli gravid, må ta nesespray med et hormon som gjør at eggstokkene settes i hvilemodus. Dette er for å hindre eggløsningen i å starte av seg selv. Deretter stimulerer man eggstokkene med FSH-hormon for at eggene skal modne. Det gjør man ved å ta sprøyter hver dag i cirka to uker. Sprøytene setter man ganske enkelt hjemme ved hjelp av en injeksjonspenn.

2. Eggene modner

Hvilket hormonnivå som kreves for å stimulere eggstokkene i disse to ukene, er veldig individuelt. For å sikre riktig dosering må man ta blodprøve flere ganger under denne delen av behandlingen. Som alltid når det dreier seg om hormoner, påvirkes både humøret og kroppen, men effekten varierer veldig fra person til person. Mot slutten av behandlingen sjekker man ved hjelp av ultralyd når det er på tide å ta ut eggene. Skal man ta imot et donoregg, kreves det ingen forberedelser for den som skal være frem barnet. Da gis hormonbehandlingen i stedet til donoren – med mindre eggene allerede er nedfryst.

3. Egguthenting (egguttak) og sædinnlevering

Ved hjelp av en tynn kanyle i den ene enden av ultralydsonden suges væsken ut av folliklene. Det tar rundt 20 minutter og kan gjøre litt vondt, men det gjøres vanligvis med lokalbedøvelse. Etter litt hvile får man dra hjem samme dag.

Etter at eggene er hentet ut, har legen forhåpentligvis et prøverør med flere egg – selv om ett egg kan være nok. Er det en mann med i bildet, må han levere inn sæd samme dag som eggene hentes ut. Deretter sentrifugeres sæden, slik at bare de aller mest livlige og livskraftige sædcellene blir igjen. Dersom man skal bruke donorsæd, har klinikken nedfryst sæd som er klar til bruk.

4. Befruktning

Blod og andre væsker fjernes fra eggene ved hjelp av en næringsløsning. Deretter fører man sædceller og egg sammen i en såkalt petriskål – strengt tatt ikke et prøverør, altså. Den lille skålen settes så i et varmeskap der forholdene skal ligne mest mulig på kvinnekroppen når det gjelder temperatur, pH-verdi og fuktighet. Deretter venter man på at sædcellene selv skal befrukte egget.
Det finnes også en befruktningsmetode (mikroinseminasjon) der man – i stedet for å la sædcellene befrukte egget på egen hånd – velger ut én sædcelle og injiserer den rett i egget.

5. Innsetting av embryo – egget fester seg

Etter omtrent tre dager velger man ut et befruktet egg (embryo). Hvis det er flere enn ett, fryser man ned de resterende eggene, slik at de ved behov kan brukes senere. Egget settes inn i livmoren, i håp om at det skal trenge inn og feste seg. Mange lurer på om det er noe man kan gjøre for å hjelpe egget med å feste seg, men utenom å leve sunt er det dessverre ikke så mye man kan gjøre selv. Man må bare krysse fingrene.

I Norge setter man som regel inn bare ett egg. Grunnen er at man vil redusere risikoen for komplikasjoner som er vanligere hvis man venter flere enn ett barn. Nå er nemlig metodene for å fryse ned egg så gode at man heller benytter seg av det enn å sette inn to egg samtidig. Det er bare unntaksvis at legen velger å sette inn to embryoer på en gang.

6. Etterbehandling for at egget skal holde seg på plass

Etter at egget er satt inn i livmoren, må man ta vagitorier eller gel med hormonet progesteron i omtrent 2–3 uker. Det gjør man for å stimulere livmorslimhinnen til å holde egget på plass.

7. Graviditetstest etter to uker

Nå kommer den vanskelige ventetiden fra innsettingen av egget til den første graviditetstesten. To uker etter at embryoet er satt inn i livmoren, kan man ta den første graviditetstesten. Hvis den er positiv, foretar legen en vaginal ultralyd for å sjekke at alt ser bra ut. Hvis graviditetstesten er negativ, må man gjenta hele prosedyren.

Når en graviditet er et resultat av IVF, beregner man terminen på en litt annen måte enn ellers. Man begynner å telle fra to uker før embryoet ble satt inn i livmoren. Ganske enkelt fordi befruktningen skjedde før embryoet kom inn i kroppen.

Hva er forskjellen mellom ICSI og vanlig IVF?

ICSI (mikroinseminasjon) foregår stort sett på samme måte som vanlig IVF, bortsett fra selve befruktningsprosessen, siden man ved ICSI velger ut én sædcelle som injiseres i egget. Mikroinseminasjon brukes særlig ved mannlig infertilitet, hvis det er svært få fungerende sædceller igjen og man ikke vil sløse med dem. Noen ganger må man også hente sædcellene rett fra testiklene. Det gjør man hvis sædlederne er blokkert og sædcellene ikke kommer seg ut. Dette inngrepet gjøres med en nål gjennom huden, og man får lokalbedøvelse. Samme type inngrep kan man faktisk gjøre på menn som tidligere har sterilisert seg.

Hvor stor er sjansen for å bli gravid med IVF?

Mange lurer på hva som er suksessraten ved IVF. Etter første IVF-forsøk blir omtrent hver tredje kvinne gravid, men sannsynligheten for å bli med barn øker for hvert forsøk. Samtidig påvirkes den av alder – jo yngre man er, jo større er sjansen. Av alle som har prøvd tre ganger, blir cirka to tredjedeler gravide.

Overstimulering ved IVF

Den alvorligste (men uvanlige) komplikasjonen ved IVF skjer før graviditeten og handler om at eggstokkene kan reagere for kraftig på hormonstimuleringen. Dette kalles overstimulering. Det er noe man som oftest merker mot slutten av behandlingen eller når egget settes inn i livmoren. Overstimulering gir veldig forstørrede eggstokker, noe som kan føre til kraftige smerter, oppblåst mage, oppkast og problemer med å trekke pusten dypt. For å redusere risikoen tar man blodprøver flere ganger i løpet av behandlingen. Men hvis man likevel får symptomer på overstimulering, må man alltid rådføre seg med klinikken. Og blir man veldig dårlig, kan det hende man bør oppsøke legevakten. Det går som regel fint å gjøre et nytt forsøk senere, men mange trenger litt tid før de blir helt friske. Derfor pleier man å fryse ned alle embryoene i påvente av neste forsøk.

Mentale forberedelser før IVF-behandling

IVF-behandling innebærer mye venting, og å vente uten å ha noen garanti for at man blir gravid, kan være en stor belastning for psyken. Er man et par, bør man prøve å være mest mulig åpne med hverandre underveis. Det er en situasjon som kan slite på forholdet, men som også kan styrke det. I tillegg til å støtte hverandre og snakke sammen kan det også være deilig å ha en utenforstående å lufte tankene med. De fleste klinikker kan tilby samtaler med terapeut og/eller psykolog. Et godt tips er at man i størst mulig grad bør la livet gå sin vante gang, at man holder fast ved rutiner og bruker tid på ting man liker å gjøre.

Før IVF-behandlingen begynner, kan det være veldig smart å diskutere hvor mange ganger man skal prøve (enkelte ganger er det uunngåelig, for eksempel hvis man må betale for tre forsøk samtidig). Det kan selvsagt hende at man vil, eller må, endre mening hvis det dukker opp ny informasjon underveis i prosessen – men det er uansett lurt å ha tenkt gjennom saken på forhånd. Diskuter det med hverandre hvis dere er to, finn et svar hvis du er alene om beslutningen, og husk at du alltid kan spørre legen hvis du lurer på noe.

Faktasjekket av Karin Johansson, autorisert jordmor