IVF er en forkortelse for in vitro-fertilisering og innebærer at befruktningen skjer i et prøverør. Derfor kalles metoden også for prøverørsbefruktning. Den går ganske enkelt ut på å ta egg fra kvinnen og sædceller fra mannen, føre dem sammen utenfor kroppen og deretter sette det befruktede egget tilbake i kvinnen. Stimulert eggløsning, inseminasjon med sæd eller kirurgiske inngrep er andre eksempler på behandling ved ufrivillig barnløshet.
Aldersgrense og kostnader ved IVF
Aldersgrensen for behandling med IVF kan variere avhengig av hvilken type behandling som gis, og hvilke ressurser som finnes i den aktuelle helseregionen. De fleste offentlige sykehus i Norge pleier ikke å igangsette denne formen for behandling hvis kvinnen er over 38 år. Ved private klinikker ligger aldersgrensen som regel rundt 42 år. Den blivende pappaen bør ikke være eldre enn 55 år. Det er ofte kortere venteliste for IVF-behandling ved private klinikker, men da betaler man hele behandlingen selv. IVF er den dyreste, men mest effektive behandlingen ved ufrivillig barnløshet. Ved IVF-behandling på et offentlig norsk sykehus får man dekket inntil tre uthentingsforsøk. Man betaler 1 500 kr i egenandel per forsøk. I tillegg kommer utgifter til medisiner. Egenandelen ved medisinutgifter er 16 236 kr. (Tall fra 2014.) Utgifter utover dette refunderes av Helfo.
Egg- eller sæddonasjon
Hvis en fertilitetsutredning viser at kvinnen ikke har egg som kan brukes til IVF, kan eggene hentes fra en donor. Da føres de donerte eggene sammen med mannens sædceller i et prøverør, og senere fortsetter prosessen slik det er beskrevet nedenfor. Eggdonasjon er imidlertid ikke tillatt i Norge. Siden 2009 har assistert befruktning med donert sæd vært tillatt for lesbiske par.
Slik foregår en IVF-behandling:
Stimulering av eggstokkene
For å øke sjansene for å lykkes med IVF henter man ut mer enn ett egg. Derfor stimuleres kvinnen med hormoner, slik at eggstokkene produserer flere egg. Eggene skal senere hentes ut før eggløsningen fører dem inn i egglederne. Det finnes flere metoder for å få eggene til å modne til riktig tid. Én mulighet er at kvinnen tar hormoner i form av nesespray for å nullstille kroppen, og så går over til hormoner som stimulerer modningen av eggene.
Eggene modner
Neste steg er at eggstokkene stimuleres til å danne modne eggblærer, som kalles follikler. Kvinnen får da sprøyter med follikkelstimulerende hormon, FSH. Hormonene kan man enkelt ta på egen hånd. Man bruker da en injeksjonspenn som ligner en penn, men som har kanyle i stedet for spiss.FSH-sprøytene tas i cirka 10 dager, som er den tiden eggene trenger for å modne. Hvilket hormonnivå som kreves for å stimulere eggstokkene, er veldig individuelt. For å sikre at dosen er riktig, tas det derfor flere blodprøver i løpet av behandlingen.
Som alltid når det dreier seg om hormoner, påvirkes både humøret og kroppen, men effekten varierer veldig fra kvinne til kvinne. Selv om denne behandlingen øker sjansene for å bli gravid, er det for mange en slitsom periode med store påkjenninger både fysisk og psykisk.
Egg og sæd hentes ut
Mot slutten av behandlingen kontrollerer man ved hjelp av ultralyd når det er på tide å ta ut eggene. Legen kan via skjeden og livmoren se væskefylte blærer med egg i eggstokkene. Ved hjelp av en tynn kanyle i den ene enden av ultralydsonden suges væsken ut av eggblærene. Det tar mellom 20 og 40 minutter og kan gjøre litt vondt. Selvfølgelig utføres prosedyren med bedøvelse. Etter prosedyren har legen forhåpentligvis et prøverør med flere egg – selv om ett kan være nok. Samtidig som eggene hentes ut, gir mannen sitt bidrag i form av en sædprøve. Deretter sentrifugeres sæden, slik at bare de aller mest livskraftige sædcellene blir igjen.
Befruktningen skjer i en petriskål
Blod og andre væsker fjernes fra eggene ved hjelp av en næringsløsning. Deretter føres sædcellene og eggene over i en såkalt petriskål – strengt tatt ikke et prøverør, altså. Skålen settes i et varmeskap der forholdene skal ligne mest mulig på forholdene i kvinnens kropp når det gjelder temperatur, pH-verdi og fuktighet. Nå er tiden kommet for at sædcellene skal befrukte egget.
Ved behov er det også mulig å føre sædcellene inn i egget med en tynn kanyle.
Allerede dagen etter kan man se de første tegnene på befruktning – to celler som raskt smelter sammen, og den første celledelingen. I gjennomsnitt befruktes cirka 80 prosent av alle modne egg i petriskålen.
Innsetting
Etter cirka tre dager velger man ut et befruktet egg. Hvis det er mer enn ett, fryser man ned de resterende eggene, slik at de ved behov kan brukes senere. Egget settes inn i livmoren, i håp om at det skal trenge inn i slimhinnen på innsiden av livmoren, feste seg der og begynne å vokse. Akkurat som ved en naturlig befruktning. Nå er det bare å vente. Igjen.
Graviditetstest etter to uker
Venting er noe alle IVF-par har erfaring med. De har ventet i flere måneder på eggløsning og menstruasjon. Deretter på undersøkelser, diverse prøvesvar og etter hvert IVF-behandling. Å hele tiden vente uten å vite om man vil bli gravid eller ikke, kan være en stor psykisk påkjenning.
Ventetiden fra innsettingen av egget til den første graviditetstesten som viser om behandlingen har vært vellykket – to uker – er for de fleste par spesielt vanskelig. Det samme gjelder tiden fra en positiv graviditetstest til den første ultralydundersøkelsen.
To av tre får barn
Graviditetstesten kan være negativ, og kvinnen får mensen. Det ble altså ikke noe barn. Da må man begynne på nytt igjen.
Etter det første IVF-forsøket blir cirka hver tredje kvinne gravid, men sannsynligheten for å bli gravid øker for hvert forsøk. Av de kvinnene som har prøvd tre ganger, blir cirka to tredjedeler gravide. Før man begynner med IVF-behandling, kan det være en god idé å diskutere og bestemme seg for hvor mange ganger man skal prøve. Selv om det kan være vanskelig å holde seg til det man har bestemt, er det viktig å ha diskutert spørsmålet på forhånd.
