Morkake – hva er det, og hva gjør den?

Morkaken – eller placenta – kalles iblant for livets tre. Symbolikken blir åpenbar hvis vi tenker på at det er morkaken som gjør livet mulig. Dessuten ligner den litt på et tre: Navlestrengen er stammen, alle blodårene danner greiner, og selve morkaken er trekronen. Uansett om du ser likheten eller bare synes den ser ut som et hvilket som helst kjøttstykke, kan vi slå fast at morkaken er helt utrolig. Her skal vi fortelle litt mer om hvordan den fungerer.

Hva er morkake?

Morkaken er et midlertidig organ som dannes under svangerskapet. Ikke bare hos oss mennesker, men hos nesten alle pattedyr. Den er helt avgjørende for at babyen i magen skal kunne vokse, utvikle seg og beskyttes helt frem til fødselen. Allerede noen dager etter befruktningen begynner morkaken å dannes – altså før man vet at man er gravid – og rundt uke 12–14 er den fullt utviklet. I løpet av de første ukene tar morkaken gradvis over for plommesekken som fosterets viktigste næringskilde.

Navlestrengen forbinder babyen med morkaken, og det er via den at babyen får oksygen og næring fra morkaken. Morkaken ser ut som en rund skive av kjøtt – omtrent på størrelse med en tallerken og 2–3 cm tykk. Når fødselen nærmer seg, veier den rundt en halv kilo.

Hvilken funksjon har morkaken for babyen?

Mange vet kanskje at babyen får næring via morkaken, men dette superorganet har flere avgjørende funksjoner:

• Morkaken sørger for at babyen får oksygen.
• Babyen får all næring gjennom morkaken.
• Den transporterer morens antistoffer til babyen (som trenger dem for å utvikle et immunforsvar).
• Morkaken frakter bort avfallsprodukter fra babyen.
• Den produserer flere hormoner som trengs under svangerskapet, blant annet hCG – det hormonet som signaliserer til kroppen at den er gravid og gjør at man tester positivt på graviditetstesten.
• Morkaken fungerer som et slags filter og beskytter babyen mot flere skadelige stoffer som moren kan få i seg.
• Den kan også fortelle oss, gjennom en morkakeprøve, om barnet har kromosomavvik eller visse arvelige sykdommer.

Morkakens plassering

Morkaken er festet i livmorveggen, men det kan variere nøyaktig hvor den sitter. Den fester seg nemlig ikke på samme sted hos alle. Hvor den sitter, blir sjekket på den rutinemessige ultralydundersøkelsen.

I bakre vegg eller lengst opp i livmoren

Det aller vanligste er at morkaken sitter i livmorens bakre vegg eller lengst opp i livmoren (fundus). Sitter den i bakre vegg, altså den delen av livmoren som er nærmest ryggraden, eller lengst opp, blir det som regel lettere å kjenne at babyen sparker – både litt tidligere og litt kraftigere enn om morkaken hadde sittet i fremre vegg, siden den da demper bevegelsene.

Morkake i livmorens fremre vegg

Iblant fester morkaken seg foran på magen. Det er ganske vanlig og skjer i omtrent 30 % av alle svangerskap. Det er en helt ufarlig plassering, men kan føre til at man kjenner fosterbevegelsene litt senere, og at de virker litt svakere, siden morkaken da ligger som en støtdemper foran babyen.

Foranliggende morkake

Det skjer iblant (i rundt 5 % av alle svangerskap) at morkaken havner et sted man helst ikke vil ha den. Et eksempel på dette er at morkaken sitter ved åpningen der barnet skal komme ut. Ved såkalt foranliggende eller forliggende morkake må man følge opp med en ny ultralydundersøkelse senere i svangerskapet, siden man ikke kan føde vaginalt hvis morkaken er i veien. Vanligvis løser problemet seg selv, siden morkaken pleier å flytte seg oppover etter hvert som livmoren vokser. I sjeldne tilfeller gjør den ikke det, og da planlegger man i stedet at barnet skal fødes ved keisersnitt.

Hva skjer med morkaken etter fødselen?

De første minuttene etter fødselen får den nyfødte fortsatt en del av oksygenet sitt via morkaken, det vil si også etter at babyen har tatt sine første åndedrag. Det er smart uttenkt av kroppen, siden det er en stor påkjenning å fødes og bra å ha litt oksygen i reserve helt i starten.

Men hvis man tror at riene er ferdige når babyen har kommet ut, kan det hende man blir skuffet. Etterbyrden – altså morkake, navlestreng og fosterhinner – må nemlig også ut av kroppen. Heldigvis pleier det å gå ganske fort og greit med én eller to rier (men det kan ta opptil en halv time). Når morkaken løsner fra livmoren, etterlater den seg et sår. Det er det som gjør at man blør etter fødselen (renselse). Jordmoren sjekker alltid nøye at hele morkaken har kommet ut, og at hinnene er fullstendige. Er det rester igjen, kan ikke livmoren trekke seg ordentlig sammen, og det medfører risiko for blødninger og infeksjoner. Men hvis ikke alt har kommet ut, er det et enkelt inngrep å fjerne restene av morkaken.

Hvorfor velger noen å spise morkaken?

Mange dyr (men slett ikke alle) spiser opp morkaken, kanskje for å ikke lokke til seg rovdyr i nærheten. Vi mennesker har jo ikke det problemet, men i perioder er det en trend at nybakte mødre spiser morkaken. Tanken er at det skal øke melkeproduksjonen og få kroppen til å leges raskere. Det finnes ikke vitenskapelig bevis for noe av dette. Ved å spise en morkake kan man imidlertid få i seg farlige bakterier, noe som kan bli livstruende hvis man har uflaks.

Morkakeløsning

Morkaken skal sitte på plass under hele svangerskapet og fødselen, men i sjeldne tilfeller løsner den for tidlig. Hvis morkaken løsner fra livmorveggen før fødselen, kan man merke det ved at man får veldig vondt i magen og/eller kraftige blødninger. Livmoren kan også bli spent og hard (uten å slappe av innimellom, slik den gjør når man har sammentrekninger). Iblant merker man også mindre liv i magen. Morkakeløsning er en alvorlig tilstand, og får man noen av disse symptomene, må man ringe sykehuset umiddelbart.

Faktasjekket av Karin Johansson, autorisert jordmor