190910-libero-ug4-633-desktop

Separasjonsangst og redsel for atskillelse hos barn

Fra rundt seks måneders alder begynner mange barn å reagere sterkere når foreldrene forlater dem. Det skyldes det som mange litt upresist kaller separasjonsangst, men som egentlig er en naturlig del av utviklingen: en redsel for atskillelse.

Blir du litt overrasket over at barnet reagerer med å storgråte når du forlater rommet, eller hvis han eller hun plutselig ikke vil være med noen andre enn deg? Du begynner kanskje å lure på om barnet er utrygt, eller om du som forelder har gjort noe feil? Ta det helt med ro. Forklaringen er at barnet tar et steg videre i utviklingen. Den følelsesmessige og kognitive modningen som skjer etter det første halvåret, gjør nemlig at barnet nå har større mulighet til å forstå at du som forelder kan forsvinne. Og når det skjer, kan det selvsagt skape bekymring – selv om du bare har tatt en tur på toalettet.

Ulike reaksjoner

Noen barn er redde for atskillelse i en kort periode. Andre er det gjennom hele barnehagen, og iblant enda lenger. Vi er ganske enkelt ulike også på dette området. I tillegg er det mange barn som har en periode med redsel for atskillelse når de er rundt ett år. I denne perioden er det vanligvis lurt å ikke utfordre barnet for mye. Hvis barnet plutselig blir veldig klengete og nærhetssøkende, er det ikke snakk om en ny uvane. Det betyr bare at han eller hun trenger litt ekstra nærhet og trygghet.

Slitsomt for både barn og foreldre

Hvis du har et barn som er veldig mamma- eller pappadalt og ikke vil være alene et eneste sekund, kan det oppleves som krevende og iblant slitsomt. Spesielt hvis det bare er den ene forelderen barnet er opptatt av. I så fall må du prøve å trøste deg med at det sannsynligvis er en fase, og at det vil bli bedre når barnet blir litt eldre.

Men selvfølgelig fortjener du som forelder en pause selv om den lille blir urolig og protesterer når du går. Ofte er det lettere hvis du sier tydelig ha det og deretter går din vei. For de fleste babyer er det nemlig vanskeligere å vite at du er i nærheten – men utenfor rekkevidde. En annen ting som gjør det mye enklere, er hvis den som skal passe barnet mens du er borte, er en person barnet kjenner og føler seg trygg med.

Det finnes ting du kan prøve for å hjelpe barnet gjennom periodene med redsel for atskillelse:

  • Snakk med babyen også når du er utenfor synsvidde, slik at den hører at du er der.
     
  • Prøv å ikke overreagere på barnets redsel. Fremstå heller som rolig og trygg. Du gikk bare ut en liten stund, og – det viktigste av alt – du kom tilbake.
     
  • Gi barnet massevis av klemmer og kjærlighet, og by på ekstra trygghet når han eller hun er på sitt mest urolige.
     
  • La barnet få følge etter deg og bli med deg der han eller hun vil. Å gå på toalettet uten publikum kan du gjøre når barnet blir eldre. Hvis du skyver bort et barn som er urolig eller lei seg, skaper det vanligvis bare enda mer frykt og enda mer behov for deg.
     
  • Smil når barnet beveger seg bort fra deg, og ta imot det når det kommer tilbake. Selv om barn på denne alderen ofte er nysgjerrige, har de behov for å komme tilbake og forsikre seg om at forelderen er der, før de våger seg ut på en ny utforskingsrunde. Fortell ganske enkelt barnet at du er i nærheten, og at alt er som det skal.
     
  • Ikke vær mer borte fra barnet enn du må. Er barnet inne i en urolig periode, kan det være lurt å vente med barnevakt og i stedet gi barnet så mye nærhet som du klarer.

Hva er separasjonsangst?

At barnet er redd når det er borte fra foreldrene, er altså en helt normal og sunn del av utviklingen hos babyer og små barn. Men for barn som er ekstra redde, kan denne følelsen utvikle seg til en alvorlig frykt for å være borte fra forelderen. En frykt som kan skape problemer og kanskje føre til at barna ikke tør å gjøre det de vil, eller lar være å delta på ting de egentlig har lyst til. Når eldre barn har en vedvarende og hemmende frykt for atskillelse fra foreldrene, kaller vi det for separasjonsangst. Opplever du at barnet er så redd for å være borte fra deg at det hemmer ham eller henne, er det heldigvis god hjelp å få via helsestasjonen.

Faktasjekket av Tova Winbladh, autorisert psykolog

Del artikkel