Fra rundt seks måneders alder begynner mange barn å reagere sterkere når foreldrene forlater dem. Det skyldes det som mange litt upresist kaller separasjonsangst, men som egentlig er en naturlig del av utviklingen: en redsel for atskillelse.
Blir du litt overrasket over at barnet reagerer med å storgråte når du forlater rommet, eller hvis han eller hun plutselig ikke vil være med noen andre enn deg? Du begynner kanskje å lure på om barnet er utrygt, eller om du som forelder har gjort noe feil? Ta det helt med ro. Forklaringen er at barnet tar et steg videre i utviklingen. Den følelsesmessige og kognitive modningen som skjer etter det første halvåret, gjør nemlig at barnet nå har større mulighet til å forstå at du som forelder kan forsvinne. Og når det skjer, kan det selvsagt skape bekymring – selv om du bare har tatt en tur på toalettet.
Noen barn er redde for atskillelse i en kort periode. Andre er det gjennom hele barnehagen, og iblant enda lenger. Vi er ganske enkelt ulike også på dette området. I tillegg er det mange barn som har en periode med redsel for atskillelse når de er rundt ett år. I denne perioden er det vanligvis lurt å ikke utfordre barnet for mye. Hvis barnet plutselig blir veldig klengete og nærhetssøkende, er det ikke snakk om en ny uvane. Det betyr bare at han eller hun trenger litt ekstra nærhet og trygghet.
Hvis du har et barn som er veldig mamma- eller pappadalt og ikke vil være alene et eneste sekund, kan det oppleves som krevende og iblant slitsomt. Spesielt hvis det bare er den ene forelderen barnet er opptatt av. I så fall må du prøve å trøste deg med at det sannsynligvis er en fase, og at det vil bli bedre når barnet blir litt eldre.
Men selvfølgelig fortjener du som forelder en pause selv om den lille blir urolig og protesterer når du går. Ofte er det lettere hvis du sier tydelig ha det og deretter går din vei. For de fleste babyer er det nemlig vanskeligere å vite at du er i nærheten – men utenfor rekkevidde. En annen ting som gjør det mye enklere, er hvis den som skal passe barnet mens du er borte, er en person barnet kjenner og føler seg trygg med.
At barnet er redd når det er borte fra foreldrene, er altså en helt normal og sunn del av utviklingen hos babyer og små barn. Men for barn som er ekstra redde, kan denne følelsen utvikle seg til en alvorlig frykt for å være borte fra forelderen. En frykt som kan skape problemer og kanskje føre til at barna ikke tør å gjøre det de vil, eller lar være å delta på ting de egentlig har lyst til. Når eldre barn har en vedvarende og hemmende frykt for atskillelse fra foreldrene, kaller vi det for separasjonsangst. Opplever du at barnet er så redd for å være borte fra deg at det hemmer ham eller henne, er det heldigvis god hjelp å få via helsestasjonen.
Faktasjekket av Tova Winbladh, autorisert psykolog