Ved å fortsette å bruke denne hjemmesiden godkjenner du bruken av cookies. Du kan lese mer om det her. 

close

Barnets separasjonsangst er en del av utviklingen

Har du opplevd at babyen blir fortvilet og gråter hvis du forlater rommet? Det er det første tegnet på at babyen har separasjonsangst, som er en viktig del av utviklingen.

Alt er bare fryd og gammen så lenge du er i nærheten, men så snart du forsvinner ut av babyens synsfelt, oppstår det en mindre krise hos den lille. Det skyldes at når du forsvinner, tror babyen at du ikke finnes lenger. Den følelsen kan være nærmest uutholdelig. Hvor alvorlig separasjonsangsten er, avhenger til en viss grad av barnets personlighet.
Les også:Barnevakt for første gang

Mange barn begynner å vise tegn på separasjonsangst i seks- eller sjumånedersalderen, og den kan komme og gå de første årene. Separasjonsangsten er vanligvis sterkest mellom 12 og 18 måneder og pleier å forsvinne når barnet er mellom to og to og et halvt år.

Råd for å gi barnet trygghet og støtte i denne perioden
Hvis det lille barnet gråter og dermed protesterer mot å bli værende igjen alene, er det barnets naturlige og medfødte reaksjon på å bli forlatt. Dette er helt naturlig og medfødt atferd, og ikke en dårlig vane. Lytt alltid til barnets behov for å opprettholde tilliten og for å sitte med en god følelse selv også. Barn og foreldre har det best når forholdet er basert på tillit. Prøv følgende for å gi barnet støtte i denne utviklingsperioden:

• Husk at hvis du er rolig og avslappet, smitter det over på barnet.
• Snakk med barnet også når du er utenfor barnets synsfelt, slik at det hører at du er der.
• Lek ofte titt-tei. Gjennom den leken lærer barnet etter hvert at du er der selv om du ikke synes.
• Ikke gjør barnets uro til en stor sak, og fremstå som rolig og trygg. Du gikk bare ut en liten stund – og du kom tilbake.
• Gi barnet massevis av klemmer og kjærlighet, og gi det ekstra trygghet når det er på sitt mest engstelige.
• La barnet få følge etter deg og bli med deg der det har lyst. Hvis du skyver bort et barn som er urolig eller trist, skaper det bare enda mer redsel, slik at barnet blir enda mer klengete.
• Smil når barnet beveger seg bort fra deg, og ta imot det når det kommer tilbake. I denne perioden er barnet nysgjerrig, men har behov for å komme tilbake og sjekke at du er der, for så å ta en ny runde med utforsking. Unngå å skynde på utviklingen. Fortell barnet at du er i nærheten, og at alt er som det skal.
Det har oppstått en feil, prøv på nytt senere.
Laster inn ...