Barn som slår

Den vanligste grunnen til at barn slår barn, er at de ikke vet om andre måter å løse problemer på, eller at de ikke klarer å gi uttrykk for behovene sine. Når barn vil noe eller blir sinte, kan det fort komme en dytt eller et slag. Følelsene tar overhånd et øyeblikk, og de klarer ennå ikke å styre impulsene sine – det tar tid å utvikle impulskontroll. Iblant kan det kanskje virke som om barn slår uprovosert, men grunnen er nesten alltid at en følelse eller en impuls har tatt overhånd. Som voksne har vi en viktig jobb med å både veilede og hjelpe til med problemløsing, slik at barna etter hvert finner andre måter å takle frustrasjon og sinne på. Følelsene må barna få ha, den store utfordringen er å håndtere dem på en hensiktsmessig måte.

Når barnet ditt slår andre

Ingen barn skal måtte oppleve gjentatt vold fra andre barn! Det er de voksnes ansvar å være i nærheten for å beskytte og gi konstruktiv veiledning. På samme måte er det de voksnes ansvar å hjelpe barn som har lett for å slå, og sørge for at de ikke havner i situasjoner der vold blir en utvei.

Å ha et barn som ofte slår andre barn, kan være forferdelig! Du føler deg kanskje mislykket og tror at omgivelsene synes du er en dårlig forelder? Eller kanskje lurer du på om det er noe feil med barnet? Sånn må du ikke tenke. Trøst deg heller med at voldelig atferd hos små barn ikke skyldes at de er slemme, eller at barneoppdragelsen har sviktet. I stedet handler det om ulike personligheter og om at vi alle har våre svake og sterke sider. I de aller fleste tilfeller slutter barn å slå når de blir litt eldre og finner andre måter å løse konflikter på. Hold ut, og husk at din støtte og veiledning hjelper barnet – selv om det kanskje ikke føles sånn akkurat nå! Å lære en ny ferdighet krever alltid mye trening, og når det handler om noe impulsstyrt, vil barnet måtte trene mange ganger før han eller hun får det til.

Barn som slår i barnehagen

For en forelder er det forferdelig å få høre at ens eget barn oppfører seg dårlig overfor andre barn i barnehagen. Da er det fort gjort å bli stresset og kanskje bekymret med tanke på fremtiden. Men det er viktig å huske at du som forelder ikke kan løse problemer i barnehagen – for du er jo ikke der! Hvis det oppstår konflikter og vold i barnehagen, kreves det kanskje endringer i det miljøet. Kanskje trenger barnet mer støtte fra de voksne? Eller mer veiledning i det sosiale samspillet? Kan det være at det stilles for høye krav til barnet, eller at han eller hun ikke føler seg respektert?

Det kan være mange grunner til at barn slår i barnehagen. Derfor er det lurt å ha en tett dialog med barnehagelærerne, slik at dere sammen kan finne ut hva slags hjelp barnet trenger. Spesialpedagoger kan være til god hjelp. De er eksperter på å se om barn har behov for hjelp i sosiale sammenhenger, og kan gi personalet råd om hvordan de skal håndtere situasjonen.

Barn som slår foreldre

Når små barn slår foreldrene sine, skyldes det ofte at de ikke klarer å uttrykke hva de trenger eller vil, eller at de blir overveldet av sterke følelser. Slike ting skjer imidlertid sjelden i et vakuum. Som regel er det noe i situasjonen som gjør at barn slår. Hvis det skjer, bør du tenke etter: Var omgivelsene kaotiske? Var barnet sultent? Kanskje var barnet i dårlig humør eller ble sint fordi han eller hun ikke fikk viljen sin? Eller kanskje følte barnet seg urettferdig behandlet eller overveldet av følelser som han eller hun trengte hjelp til å håndtere? Kanskje ble det stilt så høye krav at barnet ble frustrert? Det er veldig mange grunner til at det iblant kan koke over for et lite barn, og iblant kan det gi seg uttrykk i slag og spark. Prøv å ikke ta det personlig. Fokuser heller på hvordan du kan hjelpe barnet med å roe seg ned, slik at dere kan løse det egentlige problemet.

Hvordan bør man håndtere barn som slår ofte?

Barn trenger som sagt veiledning fra voksne i hvordan de kan løse problemer når følelsene tar overhånd. Noen har et mer eksplosivt temperament enn andre og derfor lettere for å slå. Hos noen barn blir det en vane å slå, bite eller sparke når de møter motstand eller blir frustrerte. For å bryte en slik vane bør du ikke fokusere så mye på selve feilen, altså den negative atferden, men i stedet hjelpe barnet til å oppføre seg mer konstruktivt når han eller hun blir sint eller lei seg. Det er ikke lett, og i begynnelsen kan det føles rart å ikke skjenne på et barn som oppfører seg dårlig. Men husk at en liten tass som slår, ikke gjør det for å være slem, men på grunn av en impuls som det i øyeblikket er umulig å stå imot. Skjenn har vanligvis ingen effekt. Det fører bare til at konflikten blir verre, og at barnet føler skam – noe som kan gå utover selvfølelsen. Det beste du som forelder kan gjøre for at barnet skal endre atferd, er å fokusere på det positive som barnet gjør, og på konstruktive måter å løse konflikter på. Og selvsagt være til stede og bidra med støtte og veiledning før barnet begynner å slå.

Samtidig er det selvsagt viktig å vise at det er feil å ty til vold, og å beskytte og trøste den som blir slått. Men prøv å gjøre det uten å skjenne på den lille hissigproppen. Kort og tydelig tilsnakk er nok til å minne ham eller henne på at dette er feil. Deretter bør du fokusere på det konstruktive som barnet gjør, eller hjelpe til med å løse problemet.

Tips for å hjelpe barn med å leke og komme overens

Det er altså ikke så merkelig om en toåring slår. Ikke om en tre- eller fireåring gjør det heller, for den saks skyld. Men barn trenger som sagt hjelp fra oss voksne til å øve seg på samspill med andre barn. Jo yngre de er, jo mer veiledning trenger de vanligvis. Her er fire konkrete råd:

• Barn under tre år forstår vanligvis ikke regler og samarbeider heller ikke alltid så godt med andre barn. De trenger ofte støtte i leken ved at du som voksen er i nærheten og kan sette ord på og tydeliggjøre det som skjer. Du kan for eksempel si: «Oi, nå ble nok vennen din lei seg for at du tok leken. Uff da! Vi bør nok gi den tilbake og spørre om du kan få låne den etterpå.» Slik kan du hjelpe til. Barn lærer nemlig mye av at vi voksne setter ord på det som skjer. Jo mer de får mulighet til å øve, jo lettere blir det for dem å forstå andre og lære seg samspill.
   
• Å leke med andre barn er bra og viktig. Barn trenger lekekamerater for å lære seg hvordan man leker sammen. Ikke vær redd for at barnet ditt skal oppføre seg dårlig. Hold deg i nærheten, og grip inn når det trengs – men bare da. Det er ikke gøy for barn å bli kontrollert av foreldrene mens de leker. Samtidig må vi være til stede for å kunne hjelpe. Prøv å finne en god balanse.
   
• Følg med, og hjelp barna med å løse konflikter før de utvikler seg til slagsmål. Dette gjelder ikke bare små barn. Også større barn kan iblant streve med å finne de rette ordene, og da kan de ty til vold i stedet. Når barn krangler og slåss, er det lurt å få frem begges perspektiv, for eksempel ved å si: «Ja, du syntes det var urettferdig, og vennen din syntes det var vanskelig å vente så lenge på tur. Hvordan synes dere vi bør løse dette?»
   
• Gi barnet ros når det leker fint, deler med andre eller samarbeider, og sett ord på det som er bra. Det vi foreldre fremhever og legger vekt på, vil barnet gjøre mer av!

Faktasjekket av Tova Winbladh, autorisert psykolog