Når barn er rundt halvannet år, blir de ofte mer viljesterke. Det kan være både positivt og litt slitsomt, siden humøret kan skifte fra glede til sinne på et øyeblikk. Selv om det kan være en tålmodighetsprøve for deg som forelder, er det en naturlig og sunn del av utviklingen.
Det er enkelt å mene noe om barneoppdragelse før man selv får barn. Men selv verdens beste foreldre må iblant takle barn som med voldsom kraft insisterer på å få viljen sin, eller som er overtrøtte etter en lang dag i barnehagen og legger seg ned på butikkgulvet og sparker og hyler. Det finnes ingen metoder for å få barn til å slutte å bli sinte eller uttrykke viljen sin – ganske enkelt fordi det ikke trengs. Å ha følelser er en del av å være menneske, og man må få lov til å uttrykke dem – men å håndtere følelser kan kreve trening. Her forklarer vi hvorfor barn kan få raseriutbrudd, og gir deg tips til hvordan du kan hjelpe barn med sinne.
Når barn er rundt ett år, lærer de seg ofte ordet «nei». Da er det selvsagt spennende å bruke det og se hvordan omgivelsene reagerer. Det er en viktig del av barns utvikling å bli kjent med egen vilje og egne grenser, og å lære seg hvordan man kommuniserer dem til andre. Og til det er ordet «nei» perfekt! Vær forberedt på at det kan komme dager når toåringen hevder at pålegget er på feil side av brødskiven, uansett hvilken side det er på, eller når han eller hun insisterer på å gå med sandaler selv om det snør ute. Det er helt naturlig at små barn utvikler selvstendigheten sin. Derfor vil de ofte bestemme over små ting som vi voksne synes det er unødvendig å henge seg opp i. Men for barnet kan slike ting føles livsviktige! Og hvis barn ikke hadde utviklet selvstendigheten sin, hadde de ikke vokst opp til individer som kan ta egne beslutninger og ansvar.
I perioder føler du kanskje at du ikke gjør annet enn å krangle med barnet om ting han eller hun vil gjøre, men ikke får lov til – eller om ting som han eller hun ikke vil, men må gjøre… Ordet nei gir gjenlyd i veggene, og to/tre-åringens trass kan oppleves som rent provoserende. Som forelder er det fort gjort å tro at du gjør noe feil, eller at barnet er ute etter å krangle med deg. Men egentlig handler det om at barn i stor grad styres av lyst og en enorm livsglede – det er derfor det hele tiden er så mye de vil og ikke vil. For foreldre kan det være utmattende. Men for barn er det herlig å ha så stor appetitt på livet.
Når det står på som verst, og det føles som om hverdagen bare består av konflikter, kan det være lurt å velge sine kamper. Alt trenger ikke å bli en konflikt. Det spiller for eksempel ingen rolle om barnet går med bukse eller skjørt i barnehagen, men det er viktig at det sitter ordentlig fastspent i bilsetet, og at det ikke løper ut i veien. Selv om ryggmargsrefleksen er å si nei, bør du stoppe opp og spørre deg selv: Er dette egentlig viktig? Trekk pusten dypt, bestem deg for hva som er viktig, og styr unna resten av konfliktene. Det er ikke gøy å krangle hele tiden. Prøv derfor å ha det mest mulig hyggelig sammen.
For små barn er det godt å føle at de får være med og bestemme. Selvsagt kan de ikke få ta de store beslutningene i familien – ellers ville nok mange småsøsken blitt oppkalt etter karakterer fra barne-TV, men barn setter likevel pris på å få bidra. Når det er leggetid, bestemmer forelderen at tennene må pusses, men kanskje barnet kan få velge mellom elektrisk og vanlig tannbørste? Under middagen bestemmer den voksne at alle må sitte en stund på stolen og smake på maten, men kanskje barnet kan få velge om han eller hun vil ha gulrøtter eller brokkoli som grønnsak? Et barn som føler seg respektert, hørt og ivaretatt, blir ofte mer samarbeidsvillig i det lange løp.
Men iblant kan det være vanskelig å velge, og da må du som voksen gripe inn. Det er vanlig at det låser seg for små barn i valgsituasjoner. Spesielt når det er for mye å velge mellom, trenger de trøst og hjelp med å komme videre – enten ved at de får gråte ut, eller ved at du som voksen avleder og får barnet til å tenke på noe annet.
Som forelder må man ingenting. Gjør det som passer deg og barnet ditt best. Når man venter barn, gjør man seg kanskje tanker om hvordan man vil ha det. Mange oppdager imidlertid at barnet som kommer, stiller helt andre krav. Og da må man justere forventningene. Når det gjelder å være konsekvent eller ikke, er det fordeler og ulemper ved begge deler. De tingene i hverdagen som du holder konsekvent fast ved, vil barnet protestere mindre mot i lengden. De blir nemlig til vaner som barnet etter hvert ikke stiller spørsmål ved. Og hvis du som forelder aldri gjør unntak, etableres vanen raskere.
Fordelen ved å ikke alltid være konsekvent, er at barnet lærer seg fleksibilitet. Det forstår at omgivelsene kan komme oss i møte hvis vi virkelig vil noe, eller har gode argumenter eller et stort behov. Barnet erfarer at de nærmeste kan være lydhøre og fleksible, og det er en lærdom barnet kan ha nytte av i fremtidige nære relasjoner.
Barn som har følelsesutbrudd, er altså ikke ute etter å irritere foreldrene sine. De prøver bare å håndtere alle følelsene som dukker opp når virkeligheten ikke samsvarer med barnets appetitt på livet. Da er du som voksen viktig, og her kommer noen råd om og tips til hvordan du kan håndtere aggresjon og raserianfall hos barn:
Små barn er ikke de eneste som strever med å regulere følelsene sine. Også foreldre kan oppleve det. De fleste er nok enige om at det er utrolig slitsomt når barnet har perioder med mange følelsesutbrudd. Har du selv et hissig temperament, er det fort gjort at følelsene tar overhånd. Da kan det være lurt å ha strategier for hvordan du kan holde humøret oppe, og dermed hjelpe barnet på en konstruktiv måte. Her er noen forslag:
Faktasjekket av Tova Winbladh, autorisert psykolog