Ved å fortsette å bruke denne hjemmesiden godkjenner du bruken av cookies. Du kan lese mer om det her. 

close

Barnets selvfølelse

Barnets selvfølelse

Et barn som opplever at det blir sett og akseptert, har gode forutsetninger for å utvikle god selvfølelse og bli en trygg person. Men det er ikke alltid nok. Her får du konkrete tips om viktig hverdagspsykologi.

Alle barn – og voksne – er bevisste på og mottakelige overfor andres meninger. Men en lav selvfølelse gjør at barnet blir ekstremt avhengig av andres aksept. Barnet kan da bygge opp en prestasjonsbasert selvfølelse som forutsetter at det hele tiden må lykkes og få anerkjennelse.
Den som har dårlig selvfølelse, har lett for å oppfatte helt nøytral informasjon som kritikk. Når barnet blir eldre, kan det ha vanskelig for å sette grenser, si nei og hevde sine egne meninger. Som voksen kan det føre til at man blir overdrevent selvopptatt eller redd for at alle andre skal forstå hvor "dårlig" man er.
Lav selvfølelse må imidlertid ikke forveksles med sjenanse.
De fleste foreldre vil at barna skal ha god selvfølelse. Det gjør det enklere for barnet å takle motgang i livet. Et barn med god selvfølelse vil bli en person som ikke lar seg knekke selv om han eller hun iblant mislykkes, eller kritiseres av andre.

Hvordan fungerer du selv?
Mange foreldre ser med nye øyne på hvordan de selv fungerer, når de får barn. For barn gjør jo fremfor alt det vi voksne gjør, og ikke det vi sier at de skal gjøre. Du vil kanskje at barnet ditt skal bli mindre sårbart enn du opplever at du selv er, med en solid selvfølelse som ikke er avhengig av prestasjoner.
Også mange voksne kan ha behov for å jobbe med å endre atferden sin. Det kan for eksempel dreie seg om at man er altfor selvkritisk i enkelte situasjoner – hvis man sier noe feil, ikke blir likt eller presterer litt dårligere enn forventet.

Råd til foreldre
Psykologer og psykoterapeuter mener at barn som føler seg elsket, sett og akseptert, har gode muligheter til å utvikle god selvfølelse. Personlighet, omstendigheter og venner spiller selvfølgelig også en viktig rolle i denne sammenhengen.

Her kommer noen råd du kan bruke i hverdagen:

• Når barnet gjør noe feil, bør du kritisere atferden, og ikke barnet. Det kan handle om ordvalg: "Ikke gjør det!" i stedet for "Nå er du dum!" Eller enda bedre, når det passer: "Gjør heller slik ..."

• Når barnet er lite, blir gjerne alle nye ferdigheter møtt med ovasjoner. Ha rimelige forventninger til barnets prestasjoner også når det blir litt større. Hvis ikke alt går like bra, må du ikke gjøre noe stort nummer ut av det, men vise at du elsker barnet akkurat slik det er.

• Vær et godt forbilde. Si aksepterende og snille ting om deg selv i stedet for å irritere deg over mangler. Formidle at du faktisk setter pris på deg selv. Unngå å uttale deg nedsettende om utseendet ditt, kroppen din eller egne prestasjoner. Ved å følge disse rådene vil du dessuten føle deg bedre selv.

• Unngå å være overdrevent kritisk til andres utseende eller prestasjoner. Hvis du lar barnet høre at du ofte snakker stygt om andre, formidler du at man hele tiden må være på vakt for hva andre synes om en selv, noe som medfører uro.

• Tillat både sinne og sorg. Hvis et barn får et raseriutbrudd uten at det er noen rimelig grunn til det, bekrefter du at du ser barnet og oppfatter at han eller hun er sint. Det går fint an å respektere uten å forstå. Det betyr selvfølgelig ikke at du bør akseptere at barnet slåss eller ødelegger ting – det er også viktig å sette grenser.

• Skill mellom dine egne og barnets følelser. Hvis et barn er trist, hjelper det fint lite om du viser at også du blir lei deg. Spør i stedet om du kan gjøre noe for å hjelpe. For det kan du jo alltid – å lytte er det viktigste, selv om du iblant ikke kan gjøre noe mer enn det. For et mindre barn kan det være vanskelig å forklare hvorfor han eller hun er lei seg. Da kan det være nok å få sitte på fanget en stund og få din hele og fulle oppmerksomhet.

Forskjell mellom selvfølelse og selvtillit
Selvfølelse og selvtillit er ikke helt det samme, selv om de i stor grad påvirker hverandre.

• Selvfølelse kan beskrives som den grunninnstillingen man har til seg selv – hvor stolt over eller fornøyd med seg selv barnet er. En lav selvfølelse har sammenheng med økt risiko for depresjon, uro og angst gjennom livet.

• Selvtillit er barnets tiltro til egne evner, hva barnet tror at han eller hun kan prestere. Barnet kan ha god selvtillit på noen områder, og dårligere selvtillit på andre områder.

Tips til bøker om barns selvfølelse:
Guro Øiestad: Selvfølelsen hos barn og unge.
Petra Krantz Lindgren: Barns sunne selvfølelse – voksnes ansvar.
Det har oppstått en feil, prøv på nytt senere.
Laster inn ...