essity6430_desktop

Å slutte med smokk eller tommel

En liten smokk kan fremkalle sterke følelser og meninger. Ofte hos voksne som ikke har noen som helst tilknytning til barnet. Men før eller senere kommer barnet til å slutte med smokk eller tommel. Fokuser derfor på hva som passer for dere som familie, og fremfor alt på hva som er bra for barnet.

Det varierer når barn slutter med smokk, og hvorfor de gjør det. Noen slutter frivillig. Kanskje fordi de er små skravlebøtter og vil snakke mye – og derfor føler at smokken er i veien – eller fordi behovet ikke lenger er like stort. Noen slutter tvert med smokk, andre trenger mer tid.

Når bør barn slutte med smokk?

Det er ingen regel som sier at alle barn må slutte med smokk ved en bestemt alder. I stedet bør dere som foreldre vurdere når barnet virker modent for å slutte. Da kan dere begynne å planlegge hvordan det skal skje. Husk at smokken ofte er en kilde til trygghet for barnet. Derfor er det viktig at avvenningen skjer med respekt, og at barnet får den tiden det trenger.

Hvordan slutte med smokk?

Når det er på tide å slutte med smokk, er det lurt å involvere barnet i planleggingen. Det kan få hen til å føle seg stor og flink som vil slutte, og som dessuten legger en plan for å klare det. I stedet for å slutte tvert med smokken kan dere ta det gradvis. Et første steg kan kanskje være å slutte med smokk om dagen og bare bruke den under middagsluren og ved leggetid? Kanskje kan dere gjøre noe morsomt sammen i overgangsperioden, slik at barnet tenker mindre på at smokken ikke er der? Selv om den «bare» er en ting, betyr den jo så mye mer. Smokken har gitt barnet trøst og trygghet mange, mange ganger, og derfor er det ikke så lett å slutte.

Det gjør ingenting om dere ikke lykkes

Hvis barnet ikke klarer det og savnet etter smokken blir for stort, kan dere begynne på nytt – med et nytt mål lenger frem i tid. Til slutt vil dere lykkes, og det har ingen hast. Det er riktignok fint om barnet har sluttet helt når det er 3 til 4 år, eller senest før de permanente tennene dukker opp, men det er viktig å tenke på hva som er bra for ham eller henne.

Dersom dere må avbryte avvenningen, er det viktig å ikke gi barnet skylden. Det er jo du som forelder som avgjør om barnet skal ha smokk eller ikke, så ikke legg ansvaret for dine beslutninger over på den lille. Hvis du finner ut at det er bedre for barnet å fortsette med smokken litt til, bør du legge det frem på den måten. Du kan for eksempel si: «Vet du hva? Jeg tror det var dumt å slutte med smokken. Jeg ser at du savner den veldig, og derfor synes jeg at du kan få ha den en stund til. Det går bra. Vi gjør et nytt forsøk til sommeren i stedet.» 

Samtidig trenger det ikke å bare være opp til barnet. Hvis du som forelder er fast bestemt på at smokken må bort, går det selvsagt an å gjennomføre en mer definitiv avvenning. Men da bør du være innstilt på at barnet vil være lei seg og trenge ekstra mye trøst og nærhet i en periode. Det er nemlig tungt og vanskelig å skilles fra noe man er glad i, og man trenger mye medfølelse og trøst.

Vanskeligere å slutte å suge på tommelen

Å slutte å suge på tommelen kan være mye vanskeligere, siden tommelen alltid er der. Det pleier imidlertid også å løse seg etter hvert. Det er jo faktisk få tenåringer som bruker smokk eller suger på tommelen. Så kanskje er det de voksne som bekymrer seg mest over at barna ikke kommer til å slutte, når de ser at tommelen er på vei inn i munnen som trøst eller ved leggetid?


Faktasjekket av Tova Winbladh, autorisert psykolog

Del artikkel