Libero_Recruitment_2021_9_baby-sleeping-on-dads-chest-_Desktop

Sykdommer hos barn

RS-virus, tredagersfeber, hånd-, fot- og munnsykdom, barnemark… Som småbarnsforeldre får vi stadig utvidet ordforrådet vårt. De fleste sykdommer barn får er ikke farlige. Likevel er det greit å kjenne til symptomene og vite hva du bør tenke på hvis barnet blir sykt.

De fleste sykdommer melder sin ankomst først når barnet begynner i barnehagen, der virus ofte herjer. Noen av dem kan imidlertid dukke opp tidligere. For å hjelpe deg med å navigere blant feberrøde kinn og prikkete hud har vi laget en oversikt over barnesykdommer og andre vanlige sykdommer hos små barn. Listen er ikke fullstendig, men inneholder noen av de vanligste sykdommene barn ofte får. De fleste kan dere håndtere hjemme, men jo yngre barnet er, jo bedre bør du følge med. Hvis du har et spedbarn som blir sykt, bør du for eksempel alltid rådføre deg med helsepersonell. Det samme gjelder hvis du er usikker eller bekymret, eller hvis barnets allmenntilstand forverres.

Tredagersfeber – forårsakes av et virus

Tredagersfeber, som også kalles den fjerde barnesykdommen, rammer først og fremst barn under tre år. Den kjennetegnes av at barnet har høy feber i noen dager, men ingen andre symptomer. Når feberen etter hvert går ned, får barnet et rosa, småprikkete utslett på overkroppen. Utslettet varer ofte et par dager. Tredagersfeber er en veldig smittsom sykdom mens den pågår, men når utslettet er borte, er barnet ikke lenger smittsomt. Det kreves ingen behandling, og sykdommen går over av seg selv. Men som alltid er det viktig å passe på at barnet får i seg næring.

RS – en vanlig virussykdom

Kjennetegn på RS-virus er slim, hoste og vanligvis lett feber. De fleste barn blir friske av seg selv, og innen de har fylt to år, har de fleste gjennomgått en RS-virus infeksjon. Får man viruset som spedbarn, kan det imidlertid være plagsomt og forårsake pusteproblemer. Etter noen dager kan man iblant (men ikke alltid) høre en pipende, hvesende lyd som kommer fra luftveiene. Siden noen babyer får problemer med å amme eller suge når de har pustebesvær, kan det bli vanskeligere å mate barnet. Men det finnes råd du kan følge når babyen er snørrete.

RS-viruset dukker opp i epidemier og kan variere i styrke fra år til år. Å begrense fysisk kontakt og store folkeansamlinger er alltid fornuftig hvis du har et nyfødt barn, særlig om du har fått barn i vinterhalvåret, når det er mest smittespredning. Dersom babyen din er under tre måneder og får en plagsom forkjølelse eller hoste, bør du alltid rådføre deg med helsepersonell. Det samme gjelder hvis barnet, uansett alder, får problemer med å spise eller puste.

Omgangssyke hos barn – forekommer i ulike former og med ulike forløp

Omgangssyke kan skyldes både virus, parasitter og bakterier. Nå vaksinerer vi barn mot rotavirus, som lenge har vært den vanligste årsaken til omgangssyke hos barn. Men omgangssyke kan barn likevel få, for eksempel av andre former for magevirus. Vanlige symptomer på omgangssyke er oppkast og/eller diaré, men magesmerter og feber forekommer også.

Det viktigste, uansett hva som forårsaker omgangssyken, er å følge med på formen til barnet og passe på at han eller hun drikker mye. Det er spesielt viktig når barn får diaré, siden de da kan miste mye væske på kort tid. Men husk å bare gi litt væske om gangen, slik at barnet ikke kaster opp alt sammen igjen. En teskje om gangen kan være nok, dersom det gis flere ganger i timen. Det er viktig at væsken ikke bare består av vann, men også inneholder sukker og lett tilgjengelig energi. Hvis du fortsatt ammer barnet, kan du prøve å gi morsmelk på skje, sprøyte eller flaske. Andre gode alternativer er væskeerstatning (f.eks. Gem), saft og saftis. Hvis barnet har omgangssyke, kan du blåse i alle regler om søtsaker og gi barnet det som fungerer. Små barn har lite å gå på og kan bli uttørket veldig fort. Jo yngre barnet er, desto mindre tåler det. Hvis et barn under seks måneder får omgangssyke, bør du derfor straks kontakte helsepersonell for å få råd.

Barn med omgangssyke bør være hjemme så lenge de har symptomer, og i to døgn etter det. Husk også at håndsprit har begrenset effekt mot omgangssykevirus– det er såpe og vann som gjelder!

Ørebetennelse – vanlig etter forkjølelse hos små barn og babyer

Betennelsen skyldes dårlig ventilasjon i ørene. Mellomørebetennelsen starter vanligvis når barnet får en forkjølelse og nesen blir tett. Da vil som regel også slimhinnene i mellomøret hovne opp og puss og væske vil samles opp. Det kan gjøre veldig vondt, noe du merker ved at barnet gråter utrøstelig og ikke får sove når det ligger. Iblant holder barnet hånden opp mot øret. Barn kan også få høy feber.

Små barn kan du prøve å plassere i bæresele eller vippestol, siden hevelsen i ørene og nesen ofte går ned når hodet holdes høyt. Litt større barn kan få en ekstra pute under hodet. Du bør også gi smertestillende medisin tilpasset barnets alder. Små barn forstår ikke hvorfor det gjør vondt, noe som kan forårsake unødvendig uro, mindre matlyst og dårligere søvn. Hvis barnet er under seks måneder bør du imidlertid alltid rådføre deg med helsepersonell før du gir smertestillende medisiner. Hvis barnet fortsatt har smerter og/eller feberen ikke har gått ned etter to–tre døgn, bør barnet undersøkes av en lege. Det er alltid viktig å få i barnet næring, og hvis barnet er så påvirket at han eller hun ikke spiser i det hele tatt, bør du oppsøke helsehjelp samme dag.

Hos de aller fleste går sykdommen over av seg selv og antibiotika vil ikke være nødvendig. Vanligvis er det enkelt for en lege å konstatere en bakteriell ørebetennelse. Avhengig av barnets alder, og om det dreier seg om et mer langtrukkent forløp, mistanke om komplikasjoner eller dersom sekresjon fra øret varer i mer enn to døgn, bør barnet få antibiotika. Barn bør dessuten følges opp med en kontrolltime hos fastlegen etter 8 uker. Enkelte barn får ørebetennelse lettere og oftere enn andre, og da kan det være aktuelt å få barnet undersøkt av en spesialist i øre-nese-halssykdommer.

Øyebetennelse – når barnets øyne blir røde og irriterte

Øyebetennelse hos babyer og små barn kan skyldes for eksempel rusk og rask i øyet, en allergisk reaksjon, en bakterieinfeksjon, eller det kan ha sammenheng med et forkjølelsesvirus. Betennelsen er kroppens måte å forsvare seg på. Prøv å holde øyet rent. Et godt tips er å bruke en ren bomullspinne fuktet i lunkent vann. Vask øyet forsiktig, flere ganger per dag – fra ytre øyekrok og innover for å unngå å få smuss i øyet. Synes du det er vanskelig, kan du ringe helsestasjonen for å få veiledning. Hvis det ikke går over på noen dager, eller hvis det blir verre, bør du kontakte helsepersonell, for da trenger barnet kanskje salve eller dråper. Øyebetennelse som er forårsaket av virus, er svært smittsomt. Derfor bør barnet holdes hjemme fra barnehagen selv om det føler seg pigg.

Urinveisinfeksjon hos barn – arter seg ofte annerledes enn hos voksne

Barn får sjelden de klassiske symptomene som svie og blodig eller illeluktende urin. En urinveisinfeksjon hos små barn gir seg oftere til kjenne på andre måter, for eksempel gjennom magesmerter eller høy feber som ikke har sammenheng med forkjølelse. Derfor blir barn ofte bedt om å levere en urinprøve dersom de har høy feber uten åpenbar årsak. Hvis det viser seg å være en urinveisinfeksjon, behandles det nesten alltid med antibiotika.

Vannkopper – en vanlig og svært smittsom barnesykdom

De fleste barn som regelmessig møter andre barn, får vannkopper i løpet av sine første leveår. Forløpet er som oftest slik: Det begynner med væskefylte blemmer (kopper) som sprer seg utover kroppen i løpet av noen dager, samtidig som barnet har feber, føler seg trøtt og iblant har hodepine. Antall blemmer hos et barn kan variere veldig: alt fra noen få til at de dekker hele kroppen. Senere tørker de inn og begynner å klø, og samtidig blir barnets allmenntilstand som oftest bedre. Når blemmene har tørket inn, er sykdommen ikke lenger smittsom, og når du først har hatt den, er du immun. I sjeldne tilfeller kan barnet bli så påvirket at det trenger behandling på sykehus, for eksempel hvis feberen eller blemmer i munnen hindrer barnet i å få i seg mat og drikke. Nå er det også mulig å vaksinere seg mot vannkopper, men det inngår ikke i det barnevaksinasjonsprogrammet.

Helvetesild hos barn er uvanlig. Det oppstår når viruset, som vil forbli latent i nervesystemet hos den som har hatt vannkopper, våkner til live igjen. Det gjør ofte veldig vondt og er mest vanlig hos voksne over 50 år. Det kan være greit å vite at vannkopper ikke kan forårsake helvetesild hos en annen person. Helvetesild kan imidlertid forårsake vannkopper hos en person som ikke har hatt det før.

Hånd-, fot- og munnsykdom – smittsom barnesykdom med blemmer

Hånd-, fot- og munnsykdom forårsakes av et virus og er mest vanlig hos barn under ti år. Blemmene smitter gjennom fysisk kontakt med en person som allerede er syk, og spres derfor svært lett i for eksempel barnehager. Navnet henger sammen med hvor barnet får blemmer: i og rundt munnen og svelget, under føttene og i håndflatene. Et annet vanlig symptom er moderat feber. Når feberen har gått ned og barnet føler seg opplagt, kan han eller hun gå i barnehagen og leke med venner.

Skarlagensfeber – gir barn bringebæretunge etter noen dager

Skarlagensfeber er forårsaket av halsbetennelse, og starter som regel med sår hals og feber. Også hodepine og oppkast kan forekomme. Dessuten blir barnet rødt og hovent i svelget og får røde kinn. Etter rundt et-to døgn dukker det opp et rødt utslett som begynner i ansiktet, på halsen og bak ørene- unntatt rundt munnen- og deretter sprer seg i armhulene, lysken og resten av kroppen. Men det tydeligste tegnet på at det dreier seg om skarlagensfeber, kommer etter enda et par dager: såkalt bringebærtunge. Det høres kanskje morsomt ut, men innebærer at barnets tunge blir sterkt rød med oppsvulmede papiller. Skarlagensfeber behandles vanligvis med antibiotika. To døgn etter at barnet har begynt å få medisin, kan det ikke lenger smitte andre.

Barnemark – en ufarlig tarmparasitt

De fleste foreldre med barn i barnehage kjenner til den: lappen om at nå går det barnemark. Det er en ubehagelig og smittsom parasitt som heldigvis er helt ufarlig. De fleste plages svært lite, men for noen barn kan kløen oppleves som ubehagelig og intens. For å få bekreftet at det dreier seg om barnemark, går det ofte an å observere småmark rundt endetarmsåpningen når barnet sover. Marken er nemlig mest aktiv sent på kvelden eller om natten. Barnemark spres lett via felles flater, og hvis et familiemedlem får mark, må hele familien behandles samtidig. Medisiner mot barnemark fås kjøpt reseptfritt på apoteket. God håndhygiene er også ekstra viktig.

Meslinger, kusma og røde hunder inngår i vaksinen som alle barn får ved 15 måneders alder (MMR-vaksine). Vaksine mot meslinger kan også gis tidligere hvis familien skal reise utenlands.

Faktasjekket av Carina Saunders, barnelege

Del artikkel