Spedbarnskolikk, som også kalles tremånederskolikk, er egentlig ingen sykdom og heller ikke farlig – men utrolig slitsomt for de som får det. Det finnes imidlertid ting man kan prøve for å redusere gråten.
For nybakte foreldre er det ikke så lett å vite hvor mye gråt som er normalt – alle spedbarn gråter jo hver dag, siden det er deres måte å fortelle at de for eksempel er trøtte eller sultne på. Men når en liten baby gråter utrøstelig i flere timer i strekk i en lengre periode, begynner man å ane at det kan være kolikk. Det er selvfølgelig vanskelig å være helt sikker, men her beskriver vi noen tegn du kan se etter for å finne ut om det kan dreie seg om kolikk, og gir tips til hva du i så fall kan prøve for å se om det hjelper.
For en baby på seks uker er det vanlig å gråte i til sammen to timer i døgnet, uten at det trenger å skyldes kolikksmerter. Ofte kan gråteperiodene føles uendelig lange – mye, mye lengre enn de faktisk er. Jo eldre barnet blir, jo mer bør gråtingen avta.
Hvis barnet er under to uker, er det lite sannsynlig at det dreier seg om kolikk, men kontakt helsestasjonen hvis du har et nyfødt barn som er utrøstelig i lange perioder. Det samme gjelder hvis barnet er over fire måneder og gråtingen øker samtidig som døgnrytmen endrer seg. Det er viktig at du oppsøker hjelp hvis barnet gråter og samtidig virker trøtt, ikke vil spise, får feber, gulper mye eller har mørkt blod i avføringen.
Man vet faktisk ikke helt hva kolikk skyldes. Det kan til en viss grad være arvelig, men det er verken helt sikkert eller mulig å teste. Før trodde man det hadde med magen å gjøre, men heller ikke det er bevist. Det ser imidlertid ut til at tarmfloraen spiller en rolle. Forskning har vist at det kan være færre «gode» bakterier i tarmen til barn med kolikksmerter enn hos barn som gråter mindre. I Skandinavia rammes mellom hvert femte og hvert tiende spedbarn av kolikk, men det ser ikke ut til å ha noe å si for kolikkrisikoen om barnet ammes eller får morsmelkerstatning.
Helsestasjonen kan hjelpe foreldre med barn som har kolikk. De kan gi konkrete råd mot kolikk, for eksempel at den som ammer, bør unngå visse typer mat. Dessuten kan de hjelpe til med å prioritere rådene, slik at man ser om noe fungerer for nettopp det barnet. Det finnes imidlertid noen generelle tips man kan prøve:
Som forelder til et kolikkbarn føler man ofte en enorm maktesløshet og frustrasjon. Å ikke kunne trøste barnet sitt når det gråter – for det er nesten umulig med kolikkbarn – går ikke bare ut over nattesøvnen. Det er også en stor mental påkjenning. Noen ganger er det kanskje ingenting som hjelper, uansett hvor hardt du prøver. Da må du ganske enkelt trøste deg med at kolikk ikke er farlig, at tiden er din beste venn, og at et par støyreduserende hodetelefoner kan gjøre underverker – barnet tar det ikke ille opp om du ikke lytter til all gråtingen. Det føles kanskje ikke sånn i øyeblikket, men det går over. Som oftest forsvinner kolikk når barnet er mellom tre og fire måneder, og før det må man bare finne måter å komme seg gjennom det på.
Mens det står på, kan du også be familie og venner om litt avlastning. De vil ikke oppleve det som like slitsomt å høre på barnets gråt, for de har jo ikke allerede hørt det i noe som føles som en evighet. Å tørre å be om hjelp er spesielt viktig hvis du er aleneforelder, siden det kan være en nærmest uoverkommelig oppgave å håndtere et kolikkbarn alene. Er dere flere, kan dere sove på skift – og be helsestasjonen om hjelp. Det er spesielt viktig hvis du føler deg maktesløs og kanskje så sint at det noen ganger er vanskelig å styre følelsene. Rist aldri et barn i frustrasjon – det kan gjøre ubotelig skade. Gå i stedet ut av rommet og la barnet skrike en stund, slik at du får puste, roe deg ned og hente nye krefter.
Det finnes også forumer på nettet der foreldre med kolikkbarn kan gi hverandre støtte og tips.
Faktasjekket av Carina Saunders, barnelege