Kulde og forfrysning

Barnets fingre, tær, kinn og nesetipp er utsatt for frostskade eller forfrysning når det er kaldt og blåser. Det er viktig å vite hva du skal gjøre hvis barnet blir kraftig nedkjølt, for eksempel hvis det skulle havne i kaldt vann. 

Frostskade eller forfrysning – symptomer
For et lite barn er det vanskelig å forklare de vanlige tegnene på forfrysning: en stikkende følelse i det frostskadde området, eller at huden føles nummen med mindre følelse enn vanlig. Hvis barnet sover ute, er det ikke engang sikkert det merker nedkjølingen.
Derfor bør du som forelder være oppmerksom hvis huden plutselig blir blek eller hvitner.

Slik gjør du:
• Kom dere i le fra vind og kulde, helst innendørs. Ta forsiktig av sko og votter. Det beste er å varme barnets frostskadde hud med din egen kroppsvarme, for eksempel i armhulene dine.

• Prøv aldri å varme opp en nedkjølt kroppsdel raskt ved hjelp av varmt vann eller varmeflaske eller ved å gni området hardt.

• Fortsett å varme huden inntil fargen og følelsen er kommet tilbake. Vanligvis får huden tilbake fargen innen 15–20 minutter. Huden blir rød, varm og kanskje litt hoven. Det kan gjøre veldig vondt når blodgjennomstrømningen kommer i gang igjen.

Dyp frostskade må behandles på sykehus
Hvis du mistenker at dreier seg om en dypere frostskade, må du alltid kontakte lege. Risikoen for varige skader blir mindre hvis huden behandles riktig. Tegn på alvorlig forfrysning kan være:
• Huden er hard og voksaktig, hvit, gulhvit eller marmorert blå-hvit.
• Det kan være vanskelig for barnet å bevege den frostskadde kroppsdelen, for eksempel fingrene.
• Huden har ikke fått tilbake normal farge og følelse etter 20–30 minutters oppvarming.

Ved dype frostskader må du bare prøve å varme kroppsdelen hvis den kan forbli oppvarmet inntil barnet får legehjelp. Hvis det frostskadde vevet tines opp og deretter kjøles ned igjen, kan skaden bli verre.

Nedkjøling – symptomer
Sammenlignet med eldre barn og voksne har små barn større kroppsoverflate i forhold til kroppsvekten, og de blir derfor lettere nedkjølt. Små barn kan mangle evnen til å skjelve, som er kroppens egen måte å øke varmeproduksjonen på. Iskaldt vann er den farligste og vanligste årsaken til kraftig nedkjøling.

Slik gjør du:
• Ta med barnet innendørs, og ta på det tørre klær.
• Varm og søt drikke (for eksempel morsmelk hvis du ammer!) tilfører kalorier og energi som hjelper kroppen med å produsere varme.
• Fjern kalde, våte klær på en skånsom måte, f.eks. ved å klippe dem opp, når barnet ligger stabilt. Dekk kroppen med tørre tepper.
• En bevisstløs, nedkjølt person må alltid fraktes til sykehus – selv om verken puls eller pupiller tyder på at personen er i live!

Unngå frostskade og nedkjøling
• Kle godt på barnet. Hvis det både er kaldt og blåser kraftig, kan det være smart å droppe trilleturen og heller holde seg inne.

• En god måte å forebygge nedkjøling på – hos både barn og voksne – er å spise ordentlig før man går ut.

• Unngå å vaske barnets ansikt samme dag som dere skal ut i kulden. Da forsvinner nemlig det naturlige fettlaget fra barnets hud. Det finnes ingen salver som beskytter mot kulde. Hvis barnet har tørr hud og du vil smøre den, bør du helst gjøre det kvelden før. Hvis du gjør det like før dere skal ut, bør du velge en ekstra fet krem med lavere vanninnhold.

• Hvis en kroppsdel har blitt utsatt for frostskade, kan den være ekstra følsom i lang tid etterpå. Unngå å utsette huden for kulde, i alle fall inntil skaden er helt leget.

Så mye kaldere er det hvis det blåser
Noen eksempler:
Vind 2 m/s + lufttemperatur –5 grader = kuldeeffekt –8
Vind 5 m/s + lufttemperatur –5 grader = kuldeeffekt –11
Vind 5 m/s + lufttemperatur –10 grader = kuldeeffekt –17
Vind 10 m/s + lufttemperatur –5 grader = kuldeeffekt –14
Vind 10 m/s + lufttemperatur –10 grader = kuldeeffekt –20
Vind 15 m/s + lufttemperatur –20 grader = kuldeeffekt –36