Etterkontrollen er en undersøkelse som primært fokuserer på den som har født barnet, og ikke på barnet – selv om man også pleier å snakke om amming hvis det er aktuelt. Allerede på barselavdelingen kan man få snakke med jordmoren som var til stede under fødselen, i en såkalt post partum-samtale. Da går man gjennom fødselen, og det er en ypperlig mulighet til å stille spørsmål om det som har skjedd. Har man hatt en komplisert fødsel eller født med keisersnitt, vil jordmoren ofte følge opp, og som oftest får man også møte legen som hjalp til. Men ofte er det vanskelig å ha alle tanker og spørsmål klart for seg så kort tid etter fødselen – når følelsene er sterke og alt er nytt. Derfor pleier etterkontrollen å være en god mulighet til å snakke om alt.
Du bestiller etterkontroll hos jordmoren eller legen som fulgte deg opp under svangerskapet – eller en annen hvis du foretrekker det. Etterkontrollen gjennomføres vanligvis 6–12 uker etter fødselen.
Gå gjennom fødselsjournalen
På etterkontrollen er det vanlig å gå gjennom fødselsjournalen hvis det er behov for det. Den er ikke alltid så lett å forstå, og derfor kan det være lurt å få hjelp av jordmoren eller legen til å gå gjennom hendelsesforløpet og få forklart eventuelle kompliserte begreper. Dersom du ikke fikk journalen din på sykehuset, kan du logge inn på helsenorge.no og finne den der. På etterkontrollen kommer man av naturlige grunner også inn på hvordan man føler seg etter fødselen, og hvordan den første tiden hjemme med babyen har vært. Å føde barn og bli forelder er en sterk opplevelse som man husker resten av livet. For de fleste er den første tiden ingen dans på roser. Derfor er det er viktig å få mulighet til å sette ord på alle de følelsene som fødselen og det å bli forelder har vekket.
Undersøkelse på etterkontrollen
På etterkontrollen undersøker jordmoren eller legen også kroppen din. Blodverdier og blodtrykk blir målt, og du får tilbud om en gynekologisk undersøkelse. Det er for å sjekke at hevelsen i underlivet har gått ned, og at man finner igjen bekkenbunnsmuskulaturen. Samtidig er det viktig å huske at det ikke er lenge siden fødselen, og at underlivet ennå ikke er leget. Faktum er at kroppen bruker hele det første året på å hente seg inn igjen. Husk på det når det gjelder for eksempel trening etter graviditet og fødsel. Hvis du vil komme i gang med trening igjen, må det skje gradvis, slik at du unngår urinlekkasje og tyngdefølelse i underlivet. Løping, hopping etc., er lurt å vente med da det gir stor belastning på kjernemuskulaturen og bekkenbunn. Så fint å starte rolig med for eksempel gåturer/sykling/svømming først, og øke intensitet og belastning etterhvert - her kan du lese mer om trening etter fødsel. Får du problemer som ikke vil gi seg, bør du kontakte jordmor eller lege, eventuelt en fysioterapeut med spesialisering på kvinnehelse. Det er viktig å oppsøke hjelp hvis du mistenker at plagene har sammenheng med fødselen.
Under kontrollen tar jordmoren eller legen også opp spørsmålet om prevensjon. Vi vet at det kan føles tidlig å tenke på sex så kort tid etter fødselen. Men det er likevel viktig å vite hva som gjelder, og etterkontrollen er en god mulighet til å snakke om ulike prevensjonsmidler og hvilke som kan brukes når man ammer – for amming i seg selv gir nemlig ikke helt sikker beskyttelse.
Faktasjekket av Karin Johansson, autorisert jordmor
