BARNET DITT
Nesten alle barn i denne alderen har fortsatt behov for å sove en stund midt på dagen. Mange har travle dager med mange barn og mye lek rundt seg. Da kan hvile være avgjørende for å orke ettermiddagen. Det varierer selvsagt fra barn til barn hvor lenge de fortsetter å trenge en hvil etter lunsj, men frem til 3-årsalderen er vanlig. Hvis det blir vanskeligere og vanskeligere for barnet å sovne om kvelden, kan du vurdere om det er på tide å redusere soving på dagtid – men husk at problemer med å legge barnet om kvelden også kan skyldes andre ting. Overtrøtthet er for eksempel en vanlig årsak til at det blir vanskelig å finne roen. Hvis barnet strever med å få sove kveld etter kveld, men du ser at hen fortsatt trenger å sove etter lunsj for å komme seg gjennom ettermiddagen, kan du prøve litt senere legging om kvelden. Kanskje passer det bedre for barnet? Det tydeligste tegnet på at barnet ikke har like stort behov for å sove midt på dagen, er at hen ikke vil – ikke engang når muligheten byr seg og omgivelsene er rolige. At barnet ikke blir trøtt i løpet av dagen, er nemlig den beste indikatoren. Og husk at trøtthet kan vise seg på mange måter hos små barn – du kjenner barnet ditt best og vet hvordan trøttheten pleier å komme til uttrykk. Ennå er det sannsynligvis lenge til hen er klar til å droppe soving midt på dagen. Og selv etter at barn slutter å sove på dagtid, har de fleste behov for å sette ned tempoet og ta det rolig en stund i løpet av dagen.
FORELDER
Etter hvert som barn blir raskere og mer aktive, dukker det selvsagt også opp flere risikoer og farer. Det kan bli mildt sagt kaotisk når barnet hele tiden vil utfordre egne grenser og prøve alt som er gøy – uten å ha utviklet noen som helst evne til å vurdere risiko. Foreldre med anlegg for bekymring bør trolig jobbe litt med seg selv i denne perioden for å motstå fristelsen til å stenge seg selv og barnet inn i et polstret rom … Selvsagt skal ikke foreldre la barn utsette seg for risiko, men det kan også bli feil hvis vi er altfor opptatt av det som kan oppfattes som farlig, og derfor hindrer barna i å utforske omgivelsene. Det beste for barn i denne alderen er vanligvis å ha en oppmerksom, beskyttende forelder som griper inn når det kreves, men som også kan tillate passe mye utforsking. Da får kroppen utfordringer, og selvtilliten kan utvikle seg. Mange barn liker også å etterligne søsken og foreldre – eller ting de har snappet opp i barnehagen. Det er på denne måten de lærer seg hvordan ting fungerer, og det gir deg en gyllen anledning til å etablere nye vaner. For eksempel dette med å prøve ny mat. Mindre barn har som regel mer lyst til å prøve nye smaker enn treåringer – spesielt hvis de ser at foreldrene gjør det.