Det høres kanskje mest ut som koselig pludring, men når barn lager lyder, er det fra første stund et forsøk på å kommunisere. Jo eldre barn blir, jo vanligere er det at de hele tiden eksperimenterer med nye lyder og ord. De lytter, lærer og suger til seg alt nytt som små svamper. Ved å lese, synge og snakke med barna hjelper vi dem derfor med å utvikle språket.
Selv om det første ordet kan komme tidligere, pleier ikke barn å kunne sette sammen korte setninger eller delta i enkle samtaler før de er rundt 2–3 år. Når barn nærmer seg 3 år, kan mange sette sammen setninger med opptil seks ord. Men alle barn er ulike, også når det gjelder språkutvikling. Noen 3-åringer snakker ikke i det hele tatt, og så åpner de plutselig munnen og kommer med hele setninger. Andre babler i vei og gjør seg kanskje forstått hos sine nærmeste, men ikke nødvendigvis hos andre.
Siden språket er en så stor del av måten vi samhandler med andre på, vil foreldre ofte gjøre en ekstra innsats for å fremme språkutviklingen. Det er kanskje en trøst at det vanligvis holder å småprate mye med barnet i hverdagen – noe de fleste gjør helt automatisk. Vi mennesker er skapt for å kommunisere, og jo mer språk barnet er omgitt av, jo mer kommer hen til å snappe opp og lære seg. Samtidig er jo alle mennesker ulike, og variasjonen mellom individer er stor når det gjelder språket. Noen av oss er veldig verbale, mens andre er mer fåmælte. Den medfødte personligheten vår og de verbale evnene våre påvirker altså hvor godt utviklet språk vi har som både barn og voksne.
Hvis du er glad i ord og vil bidra til barnets språkutvikling, har vi noen tips til hvordan dere kan leke inn språket i barnets hverdag.
Det er som sagt store forskjeller i små barns tale- og språkutvikling. Mens enkelte barn begynner å sette sammen ord til setninger når de er 18 måneder gamle, behersker andre på samme alder bare noen få ord. Noen 3-åringer babler konstant og bruker avanserte sammensetninger av tidsuttrykk og ord, mens andre strever med å sette sammen enkle setninger. Siden det er så store forskjeller, kan det være vanskelig å vite om et lite barn har språkvansker som hen trenger hjelp med, eller om barnet bare er en av dem som begynner å snakke sent. Hvis du er bekymret for at barnet ditt ikke snakker eller kanskje har språkvansker, kan du selvsagt kontakte helsestasjonen og diskutere det med dem. Du kan også spørre barnehagen hva de synes.
Små barn kan ha perioder der de stammer. Det er vanlig og pleier ikke å skape problemer for barna senere. Mange barn strever for eksempel med enkelte ord i noen uker eller dager. Den beste måten å hjelpe stammende barn på er å ikke presse dem, men lytte tålmodig. For noen barn (ca. 5–7 %) fortsetter stammingen gjennom barnehageårene.
Hvis det slås fast at barnet har en eller annen form for talevansker, er det hjelp å få – for eksempel hos logoped i helsevesenet eller hos spesialpedagog i barnehagen. Iblant er det viktig at problemene oppdages tidlig. Nøl derfor ikke med å kontakte helsestasjonen hvis du er bekymret, eller hvis talevanskene påvirker barnet negativt i hverdagen.
Et konstatert språklig problem kalles en språkvanske, og det finnes ulike typer språkvansker. Ulike deler av språket kan skape problemer, for eksempel form, innhold eller bruk. Noen språkvansker hos barn forsvinner med tiden, mens andre fortsetter på ulike måter også etter at barnet har begynt på skolen. Iblant henger språkvansker sammen med andre utviklingsrelaterte utfordringer, for eksempel motoriske problemer eller nevropsykiatriske tilstander. Men ofte er det bare språket barnet strever med.
Hvis barnet ditt strever med å lære seg å snakke eller har en konstatert språkvanske, er det fort gjort å bli stresset og ville gjøre alt for å hjelpe til. Da må du huske at du er forelder – og ikke barnets logoped. Prøv å ikke bare fokusere på språket når du er sammen med barnet. Selvsagt er det viktig at barnet får riktig hjelp og stimulering i hverdagen, men det absolutt beste du som forelder kan gjøre, er å være sammen med barnet og snakke med ham eller henne på en naturlig måte. Det blir ikke morsomt for noen hvis hverdagen preges av prestasjonspress. Prøv i stedet å kose deg sammen med barnet og fokusere på barnets sterke sider.
Faktasjekket av Tova Winbladh, autorisert psykolog