Akkurat som det meste ved barnets utvikling, har de også sin egen takt for hvor raskt de slutter med bleie. Uansett når det skjer, er det en bra strategi å finne ut av hva som passer barnet.
Det å introdusere potten er ikke det samme som å lage en tidsplan for når barnet skal ha sluttet med bleie. De fleste foreldre er nok enige i at det med barn og tidsplaner sjelden går så godt sammen. Men det kan være lurt å gjøre potten til en del av hverdagen ganske tidlig. For en del blir nok potten uten tiss en stund, for andre kan det å sitte på den være en herlig nyhet. Uansett hvilken mottakelse potten får, gjør det ingenting at den står der. Hvis barnet viser interesse, går det an å prøve å begynne med pottetreningen. Virker det for tidlig, er det bare å ta en pause og komme tilbake til det igjen.
Den beste tiden for å begynne å pottetrene varierer fra familie til familie, en del begynner senere, mens andre setter i gang allerede når barnet er noen måneder gammelt. Noe som kan gjøre det lettere, er at det ikke skjer andre store ting i barnets liv samtidig, for eksempel et nytt søsken eller barnehagestart. Går det an å planlegge, kan det være lurt å gjøre det.
En annen ting du kan tenke på, er at det kan være bra å ikke begynne altfor sent. For de fleste barn tar det litt tid å venne seg til potten, og det å bli bleiefri pleier å ta den tiden det tar. En annen fordel med å begynne litt tidligere er at barn rundt 1–2 år pleier å ha litt lettere for å akseptere nye vaner og gjerne hermer etter det de voksne gjør. Alle som har forsøkt å forhandle med en treåring vet jo hvor viljesterke de kan være. Begynner man med pottetreningen rundt 3–4-årsalderen, er det altså bra å tenke på at barnet er inne i en periode der det vil bestemme mye selv. Kanskje blir det da nødvendig med litt ekstra tålmodighet og kreativitet. Siden pleier jo sommerhalvåret rent generelt å være en lettere tid. Det er enklere å gå naken og/eller tisse ute, og også enklere å skifte sommerklær som har blitt våte enn en parkdress for tredje gang samme uke.
Det beste man kan gjøre, er å la barnet bestemme takten. Du som forelder må introdusere potten og tilby mulighet til å gå uten bleie en stund, men hvor raskt det tar derfra til at barnet blir bleiefri, er svært forskjellig fra barn til barn. Det er veldig viktig at du ikke maser på barnet, da det kan gjøre at toalettbesøk eller potte forbindes med noe negativt. Derimot kan du vurdere om det går an å gjøre potten til et mer lokkende alternativ, kanskje at barnet sitter på potten mens dere leser en bok eller lytter til favorittsangen. Men hvis ingenting ser ut til å fungere, får dere bare ta et skritt tilbake og gi barnet litt plass. Det er viktig å få muligheten til selv å sette grenser – og bli lyttet til. Det styrker integriteten og følelsen av selvbestemmelse. Det må også være greit å ville tisse i potten den ene dagen og i bleien den neste. Det kan være dagsformen som styrer, og man trenger ikke se det som et tilbakefall.
Det er ganske vanlig at barn begynner med å tisse på potten, men fortsetter å bæsje i bleien. Det er et helt naturlig trinn, og da bør man følge litt med og tilby bleien for eksempel etter maten, eller om barnet selv sier fra. Bare fordi barnet har lært seg å kjenne igjen signalene, er det jo ikke sikkert at det føles ok å faktisk utrette alle sine behov uten bleie. Enkelte barn kan trenge litt ekstra støtte og hjelp fra foreldrene for å våge å ta skrittet – å snakke om hva uroen dreier seg om, og om det finnes noe barnet er nervøs for. Et urolig barn blir ikke tryggere av å presses for mye, men trenger bekreftelse på at det ikke er farlig og hjelp til å tørre selv om det kjennes litt skummelt. Et barn som føler seg presset, kan velge å holde seg i stedet, og det kan føre til forstoppelse.
Føles det vanskelig for deg som forelder, kan du prøve å tenke på at du allerede har kommet et stort skritt på veien, og at neste skritt kommer før eller senere.
Like viktig som det ikke er å tvinge et barn til å gå på potten, er det selvfølgelig å ikke true bleie på et barn som har blitt stort nok til å ville være uten.
Etter at barnet har blitt tørt – når barnet selv sier fra at nå er det på tide å tisse eller bæsje – pleier det å være et godt tidspunkt å prøve ut å sove en hel natt uten bleie. Litt avhengig av hvor velfylt bleien pleier å være om morgenen, må det kanskje også spille inn når man vil sette i gang. Hvis barnet har tørr bleie flere netter på rad, er barnet sikkert mer enn klar til å teste. Det beste tipset når man skal slutte med nattbleie, er å ta det rolig med drikke når det nærmer seg leggetid og sørge for at barnet tisser ordentlig før du brer dynen over den lille.
Hvis det så skulle vise seg at dere må stå opp hver natt for å bytte sengetøy, er det kanskje lurt å ta et skritt tilbake til nattbleien en stund til. Dere kan likevel glede dere over at barnet er bleiefri på dagtid. Det er ikke så hyggelig for barnet å våkne hver natt med vått sengetøy, og det ødelegger ofte nattesøvnen for hele familien. Det er heller ikke nødvendig å vekke barnet for å tisse midt på natten, hvis ikke barnet selv ber om det. Målet er jo at det skal soves en hel natt uten toalettbesøk, og det kan bli vanskeligere hvis det blir innarbeidet en vane med å stå opp om nettene. Men hvis det ikke plager dere foreldre å stå opp om natten for å sette barnet på potten, går det selvfølgelig an å gjøre det i en overgangsperiode. Det er viktig å finne frem til et opplegg som passer både dere og barnet.
Hvis barnet ikke har blitt tørt om natten ved rundt fem til seks års alder, kan man begynne å snakke om sengevæting, og da går det an å få hjelp på helsestasjonen.
Det er lurt å innstille seg på at det med stor sannsynlighet blir litt tiss i buksene også etter at dere har sluttet med bleie. Barn kan lett bli så oppslukt av en morsom lek at de helt glemmer å gå og tisse, og det er noe mange barn gjør en god stund etter at de har sluttet med bleie. Mange barn synes det er leit å tisse på seg, og da må vi voksne prøve å bidra til å avdramatisere det som har hendt. I en del år pleier det å være nødvendig for foreldrene å minne barnet sitt på å gå på do før sengetid eller før dere skal gå ut av huset.
Det kan være ganske forskjellig i forskjellige barnehager med tanke på holdningen til å bidra til å gjøre barnet bleiefritt. Derfor pleier det å være lurt å ha en dialog med barnehagen om hvordan rutinene deres er, og hva de pleier å gjøre når barn slutter med bleie. Hvis barnehagen ikke har mulighet til å delta aktivt i å øve opp barnet til å bli bleiefritt, kan dere likevel trene hjemme etter barnehagen og i helger og ferier. Når barn har blitt bleiefrie hjemme, pleier de imidlertid ikke å like å gå med bleie for sikkerhets skyld i barnehagen, så det bør de få slippe.
Av og til kan foreldrene havne i en uttrukket kamp med barnet når det gjelder å slutte med bleie. Det kan i perioder føles håpløst og som om det ikke går fremover i det hele tatt. Da kan det være lurt å ta et skritt tilbake og få perspektiv på situasjonen. Kanskje kampen om bleiefrihet har blitt unødvendig ladet og konfliktfylt? Forholdet mellom barn og foreldre er alltid viktigere enn i hvilken alder barnet slutter med bleie. I det store og hele spiller det ingen rolle om barnet var tre eller fem. Med tiden blir stort sett alle barn bleiefrie, så ikke la tilværelsen kretse altfor mye rundt bleieavvenning. Det finnes morsommere ting å holde på sammen med barnet sitt enn det.
Faktasjekket av Tova Winbladh, autorisert psykolog