ADHD og autisme hos barn

Små barn kan være impulsive og bråkete, veldig stille eller noe midt imellom. De går gjennom perioder der de krever mye tålmodighet, og de utvikler seg hele tiden. Men iblant kan et barns atferd være så vanskelig å håndtere at hverdagen knapt fungerer – eller så annerledes at barnet tydelig skiller seg fra andre på samme alder. Da kan det være på sin plass med en utredning for å finne ut om det kan være ADHD eller autisme.

Hvordan foregår en utredning for ADHD eller autisme?

Er du som forelder bekymret over barnets utvikling? Føler du at dere har problemer i hverdagen? Da kan første steg være å snakke med de ansatte i barnehagen / på skolen eller andre voksne som tilbringer mye tid med barnet, for å se hvordan de opplever hverdagen. Neste steg er vanligvis å kontakte helsestasjonen, PPT eller fastlegen. Der snakker dere om barnet, hva som fungerer, og hva som er vanskelig i hverdagen. Etter det kan dere få en henvisning til nevropsykiatrisk utredning. Selve utredningen for ADHD eller autisme gjøres vanligvis av Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).

Utredningen for ADHD eller autisme avhenger av barnets alder og består ofte av flere trinn

• samtale med foreldrene om barnets utvikling, sterke sider og utfordringer
• observasjoner og psykologiske tester, der en psykolog eller annen fagperson blir kjent med barnet og ser hvordan hen fungerer i ulike situasjoner
• informasjon fra barnehagen/skolen om hvordan barnet fungerer i gruppe og i læringssituasjoner
• vurderinger fra lege, og iblant også logoped eller ergoterapeut

Det er viktig å huske at formålet med utredningen ikke er å sette en merkelapp på barnet, men å forstå hva barnet trenger for å trives og utvikle seg på en positiv måte.

Viktig om nevropsykiatriske tilstander og diagnoser hos barn

Trekk og egenskaper som forbindes med ADHD og autisme, finnes hos alle mennesker – men i ulik grad. Alle barn og voksne har nemlig ulikt temperament, ulike behov og ulike måter å være på. Men for enkelte er trekkene så markante at det påvirker hverdagen og sosiale relasjoner på en klart negativ måte. Da kan en diagnose være til hjelp for å forstå barnets atferd og utfordringer, og fremfor alt kan det hjelpe de voksne i nærheten med å forstå barnet bedre og støtte hen i utviklingen.

En nevropsykiatrisk diagnose er ingenting man har i seg. Det er rett og slett en måte å beskrive og kategorisere ulike typer utfordringer på. Det er ulike årsaker til at noen barn har utfordringer på områder som omfattes av diagnosene ADHD og autisme. Forskningen har ennå ikke et tydelig svar på hvorfor noen får slike utfordringer, og andre ikke, men vi vet at det ofte er en genetisk komponent inne i bildet. Barn ligner gjerne på foreldrene sine, og både sterke og mer problematiske sider kan være arvelige.

ADHD hos barn

ADHD står for Attention Deficit Hyperactivity Disorder og handler om å ha problemer med å regulere oppmerksomhet, impulser og aktivitetsnivå. For et barn med ADHD kan det derfor være vanskelig å være stille, måtte vente og konsentrere seg under aktiviteter som krever fokus.

I hvilken alder kan man utrede ADHD hos barn?

De fleste små barn er veldig aktive og har vanskelig for å konsentrere seg. De vil være i bevegelse hele tiden, er ofte rastløse og hopper fra aktivitet til aktivitet. Derfor pleier man ikke å utrede, eller diagnostisere, barn i barnehagealder for ADHD. Det er ganske enkelt for vanskelig å vite hva som er hva – om barnets ufokuserte atferd skyldes alderen, eller om den kommer til å skape problemer når barnet blir eldre.

I skolealder har de fleste barn utviklet evner som gjør at de kan delta i større sammenhenger, for eksempel sitte (nokså) stille i timen, følge instruksjoner og fokusere på undervisningen. Hvis det viser seg at barnet fortsatt har åpenbare problemer med å konsentrere seg og følge undervisningen, kan det være symptomer på ADHD, men det er ganske mange kriterier som må oppfylles for at et barn skal få en diagnose.

Hvis et barn har mange av disse utfordringene, kan det være tegn på ADHD-problematikk:

• blir lett distrahert av omgivelsene
• er rastløs og utålmodig
• strever med å huske opplysninger eller tidspunkter
• har problemer med å sitte stille lenge
• sliter med å fokusere og gjør ofte slurvefeil
• klarer ikke å rette oppmerksomheten mot samme ting for lenge, for eksempel i leke- og skolesituasjoner
• synes det er vanskelig å følge instruksjoner som viser hvordan en oppgave skal løses, og avslutte oppgaven
• har problemer med strukturer og med å organisere for eksempel leker og oppgaver
• unngår ofte – eller vil ikke være med på – ting som krever fokus
• mister eller glemmer ofte ting
• løper gjerne rundt eller klatrer – også i situasjoner der det forventes at man er stille
• har problemer med å leke stille og rolige leker
• snakker veldig mye og svarer på spørsmål før det er hens tur, eller før spørsmålet er ferdig stilt

Ulike former for ADHD

ADHD kan arte seg ulikt hos ulike individer, men grunnproblematikken er den samme. Det finnes tre ulike former for ADHD, og man kan si at de beskriver ulike typer problemer. Dette er de ulike formene for ADHD:

• kombinert type
• uoppmerksom type
• hyperaktiv/impulsiv type

Kombinert type

Kombinert type er den vanligste formen for ADHD, og da har barnet problemer med både impulskontroll, hyperaktivitet og fokus.

Uoppmerksom type

Før kalte man den uoppmerksomme typen for ADD – altså ADHD uten hyperaktivitet. Det kan innebære at man strever med å konsentrere seg og raskt blir sliten av mentale oppgaver. Begrepet ADD brukes fortsatt i dagligtale, men diagnosen heter nå «ADHD, uoppmerksom type».

Hyperaktiv-impulsiv type

Barn med den denne formen for ADHD har ofte problemer med impulskontroll og synes det er vanskelig å sitte stille, vente på tur og lignende – men har ikke like store problemer med å holde fokus.

Behandling og medisin til barn med ADHD

Når et barn har fått en ADHD-diagnose, kan familien og skolen få ulike former for hjelp. Det som nesten alltid trengs – og som ofte fungerer bra – er å hjelpe de voksne rundt barnet, både foreldrene og de ansatte på skolen, med tilpasninger og støtte. Lenger ned i artikkelen nevner vi også noen vanlige og velfungerende tiltak ved ulike nevropsykiatriske tilstander.

Mange barn med ADHD får også medisinsk behandling i perioder hvis man tror det kan hjelpe. Det er imidlertid viktig å vite at det ikke finnes noen ADHD-behandling som fjerner symptomene helt eller «kurerer» tilstanden. Men mange tiltak kan hjelpe mye i hverdagen og gjøre det enklere for både barnet og resten av familien.

Autisme hos barn

Autisme handler om å ha problemer med sosialt samspill, kommunikasjon og å tilpasse seg til andre. Et barn med autisme kan for eksempel streve med å forstå sosiale signaler, reagere kraftig på forandringer eller ha spesifikke interesser som tar mye plass.

Autisme er en uvanlig tilstand som ofte gir mange utfordringer i hverdagen. Det er imidlertid ikke det samme som å være introvert eller sjenert – et barn kan være veldig sjenert uten å ha autistiske trekk. Mange sjenerte barn kvier seg for å ta kontakt med andre, men er høytfungerende når det gjelder sosial samhandling i relasjoner der de føler seg trygge.

Hvis et barn har flere av disse utfordringene, kan det være tegn på autisme:

• har problemer med sosialt samspill, for eksempel å lese andre og tolke hva de mener
• strever med å opprettholde og utvikle relasjoner
• synes forandringer er vanskelig, liker ikke når rutiner og mønstre i hverdagen endres
• kan være veldig interessert i spesifikke områder
• kan være over- eller underfølsom for ulike typer sanseinntrykk, for eksempel lyd, farger og lukt
• blir lett fascinert av bestemte ting som stimulerer sansene, for eksempel å sortere en bestemt type leker eller å stirre på et blinkende lys eller en snurrende gjenstand
• har sen språkutvikling

Ulike nivåer av autisme

Autisme deles i dag inn i nivåer fra 1 til 3, der den mildeste formen er 1 og den mest funksjonsnedsettende er 3. Rundt 40 prosent av alle barn med autisme har også en intellektuell funksjonsnedsettelse. Det vil si at de har en lavere generell kognitiv evne enn gjennomsnittet og bruker lengre tid på å lære seg ting. Men det finnes også noen som har høytfungerende autisme, noe som innebærer at barnet har normal eller høy kognitiv evne. Før gav man barn med høytfungerende autisme diagnosen Aspergers syndrom. Den diagnosen brukes ikke lenger. I stedet har vi diagnosen autisme sammen med nivåinndelingen.

Autisme diagnostiseres ofte tidligere enn ADHD. Problemer med sosialt samspill, kommunikasjon og fleksibilitet viser seg nemlig ofte tidligere i barnets liv enn problemer med å konsentrere seg og sitte stille. For autistiske barn kan man derfor iverksette tiltak allerede ganske tidlig, og det finnes flere ting som kan hjelpe både barnet og familien med å få hverdagen til å fungere mye bedre.

Hvilken hjelp kan man få til barn med ADHD eller autisme?

Hvis en utredning viser at barnet ditt har problemer som faller innenfor rammene av ADHD eller autisme, kan dere som familie få flere typer hjelp. Det kan handle om

• veiledning til foreldre, for eksempel opplegg for foreldrestøtte, som gir verktøy for å forstå og oppfylle barnets behov
• tiltak fra habiliteringen, for eksempel kurs, opplæring i sosialt samspill eller hjelp med kommunikasjon
• kontakt med kommunen, som kan tilby hjelp i hjemmet, avlastning eller annet avhengig av behov - barn kan ha rett til hjelpemidler og annen støtte fra NAV for å bedre funksjon og stimulere kognitiv utvikling
• tilpasninger i barnehage eller skole, for eksempel tydeligere struktur, bildestøtte, mindre grupper eller hjelp med å håndtere overganger - PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste) kan veilede barnehagen og skolen i kartlegging og tiltak, og vurdere behov for tilrettelagt opplæring

Husk at hjelpen ikke handler om å endre barnets personlighet, men om å tilpasse omgivelsene slik at barnet får mulighet til å trives og utvikle seg, ut fra sine forutsetninger.

Å være forelder til et barn med NPF

Å være forelder til et barn med en nevropsykiatrisk funksjonsnedsettelse (NPF) er krevende, iblant så krevende at hverdagen knapt er til å holde ut. Det som virker enkelt for andre, kan være helt uoverkommelig i ens eget familieliv, og mange foreldre til barn med en ADHD- eller autismediagnose kan innimellom føle sorg og motløshet. Det å være forelder er krevende i seg selv, og å være forelder til et barn med ekstra store behov for hjelp og omsorg kan iblant være helt utmattende. Det er viktig å si til seg selv at slike følelser ikke har med kjærligheten til barnet å gjøre, men er en naturlig konsekvens av at foreldrerollen er vanskeligere når barnet har store behov.

Å få snakke med andre foreldre med samme utfordringer kan for mange gi både styrke og fellesskap. Foreldrekurs og foreldreforum kan også hjelpe foreldre med et barn som nettopp har fått en nevropsykiatrisk diagnose.

Faktasjekket av Tova Winbladh, autorisert psykolog