Menstruasjonssyklus – faser, hormoner og symptomer

Hva er menstruasjonssyklusen?

Menstruasjonssyklusen beskriver de ulike fasene fertile kvinner går gjennom hver måned, og hvordan kroppen forbereder seg for å kunne bli gravid. Det egentlige og biologiske formålet med menstruasjonssyklusen er altså å bli med barn. Men det er flere grunner til at det kan være lurt å vite litt om menstruasjonssyklusen, for den påvirker alt fra fysisk form til humør. Kort sagt hvordan du har det.

Faser i menstruasjonssyklusen

En menstruasjonssyklus består av fire faser som til sammen utgjør rundt 28 dager, men det kan variere fra person til person. Enkelte personer har kortere syklus, andre har lengre.

Menstruasjon

Selv om mensen er den delen av syklusen de fleste kjenner til og har erfaring med, er det mange som lurer på hva mens er. For hvorfor blør vi – egentlig? Jo, den blødningen som kommer ut, er resultatet av at et egg ikke har blitt befruktet. Selve egget ødelegges inne i kroppen, og ut kommer rester av egget og livmorslimhinnen i form av en blødning – altså mensen. De aller fleste har mensen i 3–5 dager, men det kan variere hvor lenge den varer. Under mensen og de første dagene etter er hormonene østrogen og progesteron på sitt laveste.

Iblant kan du få en liten blødning selv om du faktisk har blitt gravid. Det kan skje når egget fester seg til livmorveggen. Det skjer ikke alltid, men kan være litt forvirrende, siden blødningen i så fall kommer omtrent på samme tid som mensen skulle ha kommet. Ofte går det imidlertid an å skille mellom festeblødning og mens, siden en festeblødning er mindre og kan se annerledes ut.

Follikkelfase

Denne fasen begynner allerede på første dag av mensen og slutter ved eggløsning. Follikkelfasen pågår altså samtidig som mensen og kan ha ulik lengde hos ulike personer. Når mensen er slutt, fortsetter follikkelfasen med at egget modnes i eggstokken og forbereder seg til eggløsning. Tidlig i follikkelfasen – altså under mensen – er det ganske vanlig å ha lite energi og driv, men etter hvert som østrogennivået stiger, merker mange at humøret og konsentrasjonsevnen blir bedre.

Eggløsning

Dette er den korteste og kanskje mest selvforklarende fasen, siden den handler om at et modent egg løsner fra en eggstokk. Selve eggløsningen tar kort tid, maks et døgn, men dersom du lengter etter å bli gravid, kan du puste lettet ut: Du har nemlig flere fertile dager enn som så. Under hver eggløsning er det vanligvis ett egg som løsner, men iblant løsner det flere egg, og enkelte måneder løsner det ingen egg i det hele tatt. Eggløsningen inntreffer rundt to uker etter mensen, men det kan som sagt variere litt fra person til person, siden vi har ulik lengde på menstruasjonssyklusen. Din egen syklus kan også variere fra måned til måned. Noen har uregelmessig menstruasjon fra naturens side, men også sykdommer og stress kan påvirke når eggløsningen kommer.

Lutealfase

Lutealfasen begynner etter eggløsningen og varer inntil mensen kommer. Hvis du ikke er blitt gravid denne måneden, da. Denne fasen er relativt konstant for de aller fleste og varer i rundt to uker. Det som skjer i kroppen, er at hormonet progesteron stiger raskt etter eggløsningen. Det påvirker livmorslimhinnen og gjør den klar til å ta imot et befruktet egg. Rundt midten av lutealfasen er progesteronnivået på sitt høyeste, men hvis det ikke blir noen graviditet, går nivået ned. Det er denne raske nedbrytingen av progesteron som trolig gjør at mange føler seg nedfor og får PMS-symptomer før mensen. Lutealfasen er den siste fasen i menstruasjonssyklusen, og har det ikke blitt noe befruktet egg denne måneden, støter kroppen ut restene som menstruasjon, og en ny syklus begynner.

Etter en graviditet begynner menstruasjonssyklusen etter hvert på nytt, men hvor lang tid det tar, kan variere veldig. Det kommer blant annet an på om du ammer eller ikke.

Kort, lang og uregelmessig syklus

En menstruasjonssyklus varer som oftest i 28 dager, men det kan variere fra person til person. Noen har en kort menstruasjonssyklus på ned mot 21 dager. Hos andre kan den vare i opptil 35 dager, og alt dette regnes som normalt. Det som skiller en kort og lang menstruasjonssyklus fra hverandre, er at lengden på follikkelfasen kan variere. Det vil si at mensen kan ha ulik varighet, og at eggløsningen kan komme tidligere eller senere i syklusen.

Fertile dager i menstruasjonssyklusen

I løpet av en menstruasjonssyklus pleier du å være fruktbar i rundt 6 dager: cirka 5 dager før eggløsning og 1 dag etter. Det skyldes at sædceller kan overleve i livmoren i noen dager og faktisk vente på at egget kommer. Og når egget har løsnet, kan det bli befruktet i rundt et døgn. Aller størst sjanse for å bli gravid har du dagen før eggløsning, men siden kroppen ikke går som en klokke, kan det være vanskelig å vite nøyaktig når eggløsningen inntreffer. Derfor kan det være lurt å begynne å prøve omtrent 4–5 dager før du tror du får eggløsning, og deretter i cirka 1 dag etter.

Hvordan påvirker menstruasjonssyklusen humør, velvære og sexlyst?

Etter mensen og før eggløsningen er det mange som opplever at de er på sitt mest sosiale og glade, og at de føler seg generelt sterkere og mer på hugget mentalt. Det er også vanlig at sexlysten er størst i denne fasen. At du kommer til en sånn «happy place», skyldes at østrogennivået stiger etter mensen for å forberede kroppen på eggløsning. Etter eggløsningen går østrogennivået ned og progesteronnivået opp. Noen opplever at de finner mer ro da, men mange blir også trøttere og mer nedstemte jo mer mensen nærmer seg.

Utflod og kroppstemperatur i løpet av menstruasjonssyklusen

Menstruasjonssyklusen påvirker ikke bare humøret. Den kan også innebære kroppslige forandringer. Det er for eksempel vanlig at utfloden endrer både utseende og konsistens i løpet av syklusen. Like før og etter mensen er den som regel hvit og kremete. Under eggløsningen pleier den å bli klarere, glattere og litt seigere. Det er for at sædceller lettere skal kunne overleve og komme frem til egget. Like etter eggløsning kan også kroppstemperaturen stige med rundt en halv grad. Den fortsetter å ligge litt høyere i mesteparten av lutealfasen, omtrent til mensen kommer og temperaturen vanligvis synker igjen. Denne lille økningen i kroppstemperatur kan innebære at det for eksempel føles litt tyngre å trene i lutealfasen, og at du raskere kjenner deg sliten og svett.

Faktasjekket av Karin Johansson, autorisert jordmor