Psykologiske graviditetssymptomer - hva er det?

Vi har snakket med psykolog Tova Winbladh om den mentale reisen det innebærer å få vite at man skal bli forelder, og hva som skjer med oss i de etterfølgende månedene.

Tova, hvordan vet man egentlig at man er klar for å få barn?

Jeg tror det handler mer om å bli klar enn om å være klar. Et svangerskap gir nemlig mulighet til å forberede seg og vokse inn i den nye rollen. Det er nesten ingen som føler seg helt klare før de får barn. Det vil alltid være deler av livet som kunne vært mer trygge og forutsigbare, eller deler av det indre livet som kunne vært mer stabile og harmoniske. Hvordan skal man kunne føle seg klar for en oppgave som skal utføres døgnet rundt resten av livet? Det er vanskelig. Men hvis du kjenner en lengsel etter barn og et ønske om å utvikle deg videre i livet med hovedfokus på en annen person, har du et godt utgangspunkt. Selv om du ikke føler deg helt klar for barn.

Lykkerus i ett øyeblikk, bekymring og tvil i det neste – hva er det som skjer?

Nesten alle opplever en viss grad av tvil eller ambivalens i begynnelsen av svangerskapet. En positiv graviditetstest pleier å vekke mange ulike følelser, ikke bare positive. Kanskje føles det bare tomt og uvirkelig selv om du har lengtet lenge. Eller kanskje gjør trøtthet og kvalme at du begynner å angre og lure på om det egentlig var en god idé. Kanskje var ikke graviditeten planlagt, slik at du må ta en stor beslutning som kan kreve mye energi. Eller kanskje er du bekymret for at det ikke skal gå bra, og tør derfor ikke å glede deg.

De ambivalente følelsene er en del av alt som skjer både fysisk og mentalt i begynnelsen av et svangerskap, både for den som er gravid, og for en eventuell medforelder. Det kan være en stor påkjenning å tvile på beslutningen om å få barn eller veksle mellom glede og panikk, men det er en del av reisen mot å bli forelder. En stor mental omstilling ledsages ofte av komplekse følelser. Psyken må på mange ulike plan innstille seg på det som skal skje, og da føles det ikke lett og ukomplisert, men mangefasettert og skjørt.

Å være ufokusert, bli innadvendt eller ikke ha energi til andre ting er noe mange blivende foreldre kan kjenne seg igjen i – særlig den som bærer frem barnet. Hva skyldes det?

For det første krever det mye energi rent fysisk å være gravid, og det kan gjøre at man blir mer trøtt og ufokusert. For det andre må psyken innstille seg på den store oppgaven som venter. Det kan føre til at det er vanskelig å føle engasjement for andre ting enn det som har med familielivet å gjøre. Det er fasinerende hvordan menneskehjernen fungerer: det mentale arbeidet med å bli foreldre foregår hele tiden selv om vi ikke tenker aktive tanker.

Å begynne å tvile på og få andre følelser for partneren, som også skal bli barnets forelder – hvor vanlig er det, og hva gjør man med slike tanker?

All slags tvil er vanlig når man venter barn. Det gjelder også tvil om den andre forelderen. Det kan være en trøst å vite at de aller fleste vokser inn i foreldrerollen når barnet er født. Mange synes nemlig det er vanskelig å forestille seg hva det innebærer å få barn, før barnet faktisk har kommet.

Hva gjør man hvis man ikke er på bølgelengde, eller hvis man føler at partneren ikke forstår ens egne følelser og reaksjoner knyttet til graviditeten?

Det varierer veldig hvordan man opplever en graviditet, og hvordan det føles å vente barn. Derfor er det viktig at du forteller partneren hvilke følelser og tanker du har. Det blir som regel lettere å forstå hverandre når man snakker om det som skjer både i morens mage, i hodet og i hjertet. Hvis dere synes det er vanskelig å snakke med hverandre, kan dere få hjelp av en jordmor eller en annen fagperson som vet hvordan det føles.

Pusse opp leilighet, kjøpe hus, bytte bil… Hvilken mental prosess er det som settes i gang når vi begynner med redebygging?

De fleste pattedyr bygger rede og forbereder seg når de venter barn. Sånn er det med oss mennesker også. Det er ganske enkelt viktig for oss at barna våre skal fødes inn i trygge omgivelser. Ofte kan det også føles godt å ordne med konkrete, praktiske ting før barnet kommer, siden det gjør det hele litt mer virkelig. Gjennom praktiske forberedelser kan du øve deg på foreldrerollen før barnet blir født, og du kan forestille deg hvordan det nye livet vil bli.

Enkelte blivende foreldre kan bli stresset i denne forberedende prosessen. Kanskje setter de i gang med store oppussingsprosjekter eller føler press på å jobbe veldig mye for å tjene penger til familien. Det er fort gjort å bli fartsblind, men hvis det føles uoverkommelig, bør du stoppe opp og tenke: er det som føles så viktig, egentlig det du bør prioritere før barnet kommer? Hvile og tid til ettertanke kan være minst like viktig for å forberede seg på barnets ankomst som å ha et fiks ferdig barnerom eller en perfekt vogn.

Når kan man regne med at følelsene for barnet dukker opp?

Følelser er noe de aller fleste kjenner på når de venter barn, men det er ikke alltid de følelsene man hadde forventet. Enkelte trenger bare et par minutter på å føle nærhet til barnet i magen og føle seg hjemme i foreldrerollen. Andre kan trenge flere måneder. Vi er alle ulike når det gjelder å føle tilknytning til barnet i magen, og det er ingenting som er rett eller feil! Og husk at selv om du ikke føler deg overlykkelig med en gang, kan du likevel bli en svært god og kjærlig forelder.

Tova, har du noen tips hvis man som partner føler seg ekskludert under svangerskapet, for eksempel av helsevesenet eller av omgivelsene?

Ja, først og fremst tenker jeg at man som partner automatisk blir ekskludert av helsevesenet, siden oppfølgingen av et svangerskap først og fremst handler om å sikre god helse hos den som er gravid, og hos fosteret. Det er som regel verken ressurser eller tid til å følge opp den andre blivende forelderen like nøye, av naturlige årsaker. Dette kan enkelte oppleve som merkelig, siden man som partner også er en blivende forelder. Hvis omgivelsene i tillegg bare fokuserer på den gravide, er det ikke så rart at man kan bli frustrert. Å våge å ta plass med egne følelser og tanker er nok den beste måten å bli mer synlig som partner på. Delta i samtaler og bli med på svangerskapskontroller. Våg å stille spørsmål, og les deg opp på egen hånd, slik at du vet like mye som den gravide. Da føler du deg ofte mer likestilt under svangerskapet, og det gjør deg til en mer likeverdig forelder når barnet etter hvert kommer.

Hvor godt man trives med å være gravid, varierer veldig. Enkelte elsker det, mens andre hater å være gravide og er i elendig form. Har du noen tips til de som virkelig lider at kroppen endrer seg og humøret svinger?

Husk at det er greit å klage – spesielt til likesinnede! Mange trives svært dårlig med å være gravid, og for å holde ut kan det være lurt å snakke med andre i samme situasjon. Da føler du deg mindre ensom. Det er også viktig å få lov til å klage til partneren og til venner, og til å få være fortvilet uten at andre tror du angrer på beslutningen om å få barn, eller at du vil bli en dårlig forelder. Du kan få hjelp fra jordmor, fastlege eller andre fagfolk, for eksempel en psykolog. Det beste med å oppleve graviditeten som vanskelig, er at et svangerskap alltid går over av seg selv, og da endrer situasjonen seg ofte raskt. Det man trenger mest hjelp med, er å orke å holde ut og å ha det litt hyggelig selv om svangerskapet er tungt. Fortell dine nærmeste hvordan du har det, og be om ekstra omtanke og oppmuntring i denne perioden. Omgivelsene er som regel forståelsesfulle og støttende hvis de får sjansen!

Personer som har hatt psykiske problemer tidligere i livet, for eksempel angst, depresjon eller spiseforstyrrelser, kan iblant oppleve at problemene dukker opp igjen under svangerskapet. Hvis det skjer, er det viktig å snakke med jordmoren eller fastlegen, slik at du får riktig støtte under svangerskapet. Du skal ikke måtte slite med psykiske problemer selv om du er gravid og kanskje tror det skal være slik. Tvert imot er det da ekstra viktig å oppsøke hjelp for problemene, for både din og barnets skyld.