Føde med doula

Ordet doula er gresk og betyr fritt oversatt «kvinne som yter omsorg». At kvinner med erfaring fra barnefødsler hjelper andre kvinner som føder barn, er en eldgammel tradisjon som både har vært og finnes fortsatt i de fleste kulturer. Men hva innebærer det egentlig i dag å engasjere en doula, og hva koster det? Vi har stilt massevis av spørsmål til doulaen Stina Berg, som forklarer hvordan en doula jobber, og hvilke fordeler det har å bruke en slik fødselshjelper. Stina gir også sine beste tips til hva blivende foreldre selv bør gjøre for å få en mest mulig positiv fødselsopplevelse.

Hva er en doula?

En doula er en person som foreldrene selv har valgt, og som gir dem både mental, emosjonell, kroppslig og praktisk støtte – før, under og like etter en fødsel. I motsetning til jordmoren og resten av helsepersonellet er doulaen uavhengig og har ikke noe medisinsk ansvar. I stedet fokuserer hun eller han utelukkende på å være til stede for foreldrene ut fra deres spesifikke ønsker og behov.

Hvem pleier å bruke en doula?

Førstegangsfødende, flergangsfødende, alenemødre – alle som føler at de trenger litt ekstra støtte ved fødsel, og vil gi seg selv best mulige forutsetninger for en god og styrkende opplevelse.

Hva mener du, Stina, er fordelene ved å bruke en doula?

Man får en ekstra person på fødestuen som kan hjelpe til med det som trengs, og det er jo luksus! En person som lydhørt og ydmykt fungerer som sparringpartner, yter service, masserer, informerer, gir påminnelser og avlaster. Eller som bare er til stede for å skape god stemning i rommet, slik at opplevelsen skal bli mest mulig positiv!

Dessuten har jordmoren ikke alltid mulighet til å være så mye til stede som de fleste ønsker. Det innebærer at de bare kan gi støtte så lenge de er på vakt. Deretter blir de avløst av andre. Leier man en doula, har man en ekstra støtteperson i rommet under hele fødselen, uansett hvor lang tid den tar. Det gir også trygghet i form av kontinuerlig støtte fra en person man selv har valgt og møtt på forhånd.

Min erfaring er at nettopp trygghet er viktig for å utnytte den indre fødekraften. Og nettopp trygghet kan være vanskelig i en fødselssituasjon, som oftest innebærer et nytt miljø og ukjente fjes. Ved å begynne å bygge en relasjon til en doula på forhånd oppnår man mye av den tryggheten som trengs i rommet helt fra starten. Det finnes studier som viser at hvis den fødende får kontinuerlig støtte fra en annen person (f.eks. partner, venn eller doula) enn helsepersonellet, blir fødslene oftere spontant vaginale, de blir kortere, og den fødende har mindre behov for medisinsk smertelindring og får en bedre fødselsopplevelse. Etter min mening taler det sitt tydelige språk.

Hvor henvender jeg meg hvis jeg vil engasjere en doula, og når i svangerskapet pleier man å møtes for første gang?

Det beste er å kontakte den doulaen dere er interessert i, gjerne så tidlig som mulig, så er sjansen større for at nettopp hun eller han er tilgjengelig. Den letteste måten å finne frem til oss doulaer på er å google «doula» og stedet der dere bor. De fleste doulaer har en liten hjemmeside eller er lette å finne i sosiale medier. Avtal et uforpliktende møte – en kopp kaffe er alltid hyggelig – for å se om dere finner tonen. Gjør dere ikke det, kan dere prøve en annen. At kjemien stemmer, vil jeg si er det aller viktigste. Hvis det føles bra, er det vanlig å inngå en avtale. Den omfatter ofte ett eller to forberedende møter under svangerskapet – og at doulaen skal være tilgjengelig og klar til å rykke ut uansett tid på døgnet i ukene rundt termin samt være til stede under hele fødselen og i et par timer etterpå. Etter det pleier man å møtes og snakke om det man har opplevd sammen, for å samle trådene.

Hva skjer med rollen til en eventuell partner? Er det fare for at han eller hun ikke blir like involvert?

Partneren er den som kjenner den fødende aller best, og en doula kan aldri ta over den rollen. En doula kan imidlertid gi råd om hvordan du som partner kan være en best mulig støtte. Hun eller han kan berolige og trygge deg samt styrke selvtilliten din, slik at du kan ha en aktiv rolle under barnets fødsel. Ved at en doula er til stede, kan du jo faktisk også hente mat, gå på toalettet eller bare hvile litt for så å komme tilbake med ny energi og igjen bli en god og positiv støtte. På den måten trenger den fødende aldri å være alene – noe som kan skape trygghet. Rent praktisk er det også deilig å ha noen til å avlaste deg når eventuell massasje under riene begynner å gi deg melkesyre i hendene.

Som partner er det ikke lett å gi optimal støtte alene, siden man jo er en del av prosessen og dermed ofte selv har behov for støtte. Når man står ved siden av, kan man fort føle seg usikker og maktesløs, for ikke å snakke om at det er i ferd med å skje en stor omveltning i livet – dere skal bli foreldre!
Min erfaring er at resultatet av å engasjere en doula ofte blir at partneren føler seg mer involvert i både svangerskap og fødsel, og at det igjen har en positiv effekt på tilknytningen til barnet og den nye familien.

Hva er prisen på en doula?

Det varierer litt. Mange doulaer i Norge tilbyr pakkeløsninger som ofte kan tilpasses individuelle ønsker og behov. For å få prisoversikt er det bare å ta kontakt med den doulaen dere er interessert i å samarbeide med. Har vedkommende nettside, kan informasjon om pakker og priser ofte ligge tilgjengelig der. Et godt sted å begynne er norskdoulaforening.no.

Hva er fordelene ved å bruke en profesjonell doula fremfor å ha med seg en nær venn?

Hvis man ønsker det, kan det være fantastisk å ha med seg en nær venn eller et familiemedlem. Spesielt hvis man ikke har en partner. Min erfaring er at man aldri kan få for mye støtte – bare for lite. Jeg mener at fordelen med en sertifisert doula både er at hun eller han ikke er like følelsesmessig knyttet til opplevelsen og dermed kan konsentrere seg fullt ut om oppgaven sin, og at doulaen har med seg mye kunnskap om det å føde. Hun eller han kan alt om fødselens ulike faser og hvilke typer smertelindring som finnes, og kan også hjelpe til med ikke-medisinsk smertelindring som massasje, avslapping, pusting og akupressur. Mange doulaer har dessuten kompetanse på amming og tilbyr ammehjelp eller hjelp med flaskemating.

Hva slags tilbakemelding pleier du å få fra foreldre du har hjulpet?

Mange sier at det å bruke en doula er en av de beste beslutningene de har tatt. Å oppleve en fødsel sammen er noe veldig spesielt, og familiene jeg har hatt æren av å dele den opplevelsen med, har alle en spesiell plass i hjertet mitt. Den følelsen tror jeg er gjensidig, enten man holder kontakten eller aldri møtes igjen. Mange kommer tilbake neste gang de venter barn, noe som føles veldig fint.

Kan du til slutt gi oss dine beste tips til hvordan blivende foreldre kan få en mest mulig positiv fødselsopplevelse? Kunnskap er makt! Det som er ukjent, virker ofte skremmende. Derfor er mitt tips å sette seg inn i fødselsprosessen, hva som skjer i kroppen og hvorfor. Hva som skjer når man blir redd eller anspent (hallo, adrenalin!), sammenlignet med når man er trygg og avslappet (hei, oxytocin!), og hvor stor innvirkning det faktisk har på fødselen.

Jeg synes man bør forberede seg så godt man bare kan. Tenk etter hva som skal til for at du skal føle deg rolig og trygg, hvilken type støtte du vil ha, og hvem som kan gi deg den. Hvordan du kan gi deg selv best mulig forutsetninger, og hvordan man som partner kan bidra. Skriv en fødselsplan. Det hjelper både deg og jordmoren når dere på kort tid skal etablere en relasjon. Dessuten synes jeg det er viktig å tørre å ta eierskap til sin egen fødsel, ha tillit til egen kropp og vite hvilke rettigheter man har.

Under selve fødselen anbefaler jeg å være tung i kroppen, puste «som vanlig», senke skuldrene, være myk i kjeve og panne (glatt ut bekymringsrynken!) og prøve å avslutte hver ri med et dypt pust og et sukk for å få bort eventuelle spenninger. Prøv også å hvile når du kan.

Tenk etter om det finnes noen positive affirmasjoner eller visualiseringer som du liker. Skriv dem i så fall ned på lapper allerede under svangerskapet, og fest dem der du ofte ser dem. Det kan for eksempel være:

• Kraften i riene kan ikke bli sterkere enn meg, kraften kommer fra meg – det er min egen kraft!
• Smerten er ikke farlig!
• Jeg tør å la kroppen føde!
• Jeg kan klare hva som helst i ett minutt!

Her er det dessuten lurt å tenke at en ri ikke består av 60 sekunder med konstant sterke smerter. Tenk heller sånn for å gjøre det mer håndterbart: 20 sekunders inngang der smerten gradvis øker, 20 sekunder med maksimal smerte og 20 sekunders utgang der smerten gradvis avtar.

En fødsel er ikke lett. Og jeg vet at det iblant kan føles som om riene ikke gir resultater, men tro meg: Det gjør de. Hver eneste en. Så prøv å se på riene som et langt tau med ulike knuter på: For hver ri knyter du opp en knute og kommer ett steg nærmere målet ved slutten av tauet – barnet ditt!