Ved å fortsette å bruke denne hjemmesiden godkjenner du bruken av cookies. Du kan lese mer om det her. 

close

Å føle tilknytning til barnet i magen

Tilknytningen mellom foreldre og barn er et sterkt psykologisk bånd som er dypt forankret i oss mennesker. For barnet er tilknytningen viktig for å overleve. Barnets medfødte evne til kontakt vekker foreldrenes beskyttelsesinstinkt, slik at de føler behov for å beskytte barnet på alle måter, både fysisk og psykisk.

Man kan si at tilknytningen er et nødvendig beskyttelsessystem for barnet. For å kunne beskytte barnet og oppfylle behovene det har, må man kunne tyde barnets signaler. Derfor handler foreldreskap i den tidlige fasen om å være følelsesmessig åpen og lydhør overfor disse signalene.

Tilknytningen til barnet oppstår allerede under svangerskapet
Siden tilknytningen til barnet er så viktig, utvikles den ofte hos blivende foreldre allerede under svangerskapet. Hvis man føler tilknytning til barnet mens det ligger i magen, er man følelsesmessig forberedt til etter fødselen.

Allerede når man venter barn, tenker man på å bli foreldre og bli kjent med barna sine. Som oftest skjer det ubevisst. Vi fantaserer om barnet vi venter, og barnet i tankene våre er ofte flere måneder gammelt, eller kanskje et par år. Vi tillegger barnet både ytre og indre egenskaper basert på egne ønsker og erfaringer.

De indre bildene og tankene blir flere når vi merker at barnet begynner å bevege seg
Når barnet beveger seg i magen, oppstår det for alvor kontakt, og barnet blir virkelig på en helt annen måte. Nå er det naturlig å konsentrere seg om hva som skjer der inne. Vi tyder barnets døgnrytme og blir kjent med bevegelsene det gjør, for eksempel om de er kraftige eller forsiktige. Når vi har blitt kjent med barnets bevegelsesmønster, begynner vi å se for oss barnets temperament og personlighet:
"Vesla der inne har massevis av energi og er aldri i ro. Hun beveger seg døgnet rundt, så man kan jo tenke seg hvordan tempoet vil bli når hun kommer ut"!

Jo mer du tenker på barnet i magen som en person, jo sterkere blir båndene
Foreldrene lærer seg etter hvert å kjenne barnets egenskaper og vaner inne i magen. "Hun er så livlig sent om kvelden, en skikkelig nattugle. Det passer meg bra, for selv er jeg B-menneske. Hun og jeg kan kose oss om kveldene når hun blir eldre."
Nå begynner også en mer direkte kommunikasjon med barnet. Vi snakker med barnet, enten høyt eller i tankene. Både for å komme med små hverdagskommentarer som "Ikke spark så hardt lille venn, for nå vil mamma sove", og for å fortelle om følelser: "Om du bare visste hvor glad jeg er for at du ble til".

Tanken på barnet berører oss og vekker som regel følelser som omsorg og glede
Dette er viktige byggesteiner i utviklingen av tilknytning, og de hjelper oss med å forberede oss på å bli foreldre. Under hele svangerskapet tenker vi på hvordan barnet har det. Når barnet beveger seg, forestiller vi oss hvordan det har det der inne, og vi legger merke til forandringer. Tegn på at barnet ikke har det bra, vekker bekymring og medfølelse, og vi føler behov for å forstå og for å hjelpe. Vi lærer oss hvilke matvarer eller hvilke aktiviteter som påvirker barnet negativt, og unngår dem. Ønsket om at barnet skal ha det bra inne i magen, er en viktig del av utviklingen av vår tilknytning til barnet. Når fødselen nærmer seg, forsvinner fantasiene gradvis, og man blir mer opptatt av at man snart skal føde.

Når barnet fødes, utvikles foreldreskapet videre gjennom samspill med barnet
Våre tanker og forestillinger om barnet har vært svært viktige og gjort oss klare til å møte det nyfødte barnet. Grunnsteinen er lagt for kontakten med barnet som vi delvis kjenner, men ennå ikke har sett, og som forventer at vi viser omsorg og blir ordentlig kjent med det. Når barnet fødes, fylles tankene og fantasien igjen med barnet vi møter, og foreldreskapet utvikles videre gjennom samvær og samspill med barnet.

Margareta Brodén
barnepsykolog
Det har oppstått en feil, prøv på nytt senere.
Laster inn ...