Mat til barn på 1 år

Hva kan en 1-åring spise?

I ettårsalderen bør det meste av barnets energi og næring komme fra såkalt fast føde. Det betyr ikke at du må slutte å amme eller gi flaske hvis du trives med det og synes det er koselig, men rent næringsmessig trenger barnet noe i tillegg. Stort sett kan barnet spise omtrent samme type hjemmelaget mat som du selv spiser. Du trenger med andre ord ikke å lage egen barnemat med mindre du synes det virker gøy. Men du bør fortsatt passe på hvor store bitene er, og sjekke hvilken konsistens maten har, slik at barnet ikke setter noe i halsen. Husk også at små barn spiser små porsjoner, men trenger nesten like mye jern som oss voksne. Nettopp jern bør du altså passe litt ekstra på når du lager mat selv. Noen barnematprodukter er beriket med jern, men dette varierer mellom produkter, så det kan være lurt å sjekke innholdsfortegnelsen Et godt tips er å introdusere mange forskjellige typer mat, særlig plantebasert mat, allerede nå. Et variert kosthold er nemlig bra for barnets tarmflora. På den måten får også barnet i seg alle vitaminene og mineralene som en liten kropp i vekst trenger. Men det er slett ikke alltid barn vil spise alt vi serverer dem. En god regel er å ikke mase, men å være tålmodig og fortsette å tilby forskjellige typer rotgrønnsaker og andre grønnsaker, bær og frukt. Plutselig faller noe av det i smak. Vanligvis er det faktisk lettere å få ettåringer til å ville prøve nye smaker, også bitre smaker. Når utviklingen av selvstendigheten skyter fart i to–treårsalderen, kan det bli en større utfordring å få barn til å prøve mat som de ikke er vant til fra før. Og plutselig nekter de å spise ting de tidligere har likt. Det er en helt naturlig del av utviklingen. Men hvis du allerede har introdusert mange forskjellige smaker, har du forhåpentligvis lagt et godt grunnlag for fremtiden. Selv små barn kan ha et vegetarisk kosthold hvis du ønsker det. Da er det imidlertid ekstra viktig å passe på at de får i seg de riktige næringsstoffene, for eksempel ved hjelp av berikede matvarer. Hva med salt, da? Som du sikkert vet, er ikke salt i store mengder sunt – verken for barn eller for voksne. Små barn tåler salt, men behovet er lavt, og det er derfor ingen grunn til å tilsette ekstra salt i maten. Også sukker er en smak det er lett å venne seg til, og det haster ikke å introdusere det. Barnet vil tidsnok spørre etter saft eller godteri selv. Men det som er lett å glemme, er alt det tilsatte sukkeret som finnes i for eksempel jus, frokostblandinger, søte pureer og smaksatt yoghurt. Mye av maten vi spiser til frokost eller som mellommåltider, inneholder faktisk ganske mye sukker. Det bør du være klar over.

Riktig mat til en 1-åring

Hva som er riktig mat til en 1 åring, handler sjelden bare om hva som ligger på tallerkenen. Det handler minst like mye om hvordan maten serveres. I denne alderen vil mange barn spise selv og utforske maten i sitt eget tempo – noen ganger med stor entusiasme, andre ganger med hendene først. Hvordan maten presenteres, kan ha overraskende mye å si. Noen barn liker å få alt på samme tallerken. Andre blir mer nysgjerrige hvis maten fordeles på flere små skåler. Å se, peke på og velge mellom forskjellige ting kan vekke interesse, også når matlysten er så som så.

Når det gjelder størrelse og form på maten, er det ofte en fordel å tilpasse den slik at barnet kan holde i den og spise selv. Mange 1 åringer klarer større, myke biter bedre enn veldig små biter, siden de er lettere å gripe og kontrollere i munnen. Samtidig må maten være tilberedt slik at den kan moses mellom tungen og ganen. Myke grønnsaker, omelettstrimler eller brødskiver kan skjæres i passende størrelser som barnet kan holde selv. Frukt og grønnsaker kan skjæres opp eller kokes til de blir myke. Å la barnet utforske maten i sitt eget tempo på denne måten ligner på det som ofte kalles baby led weaning (BLW), og som innebærer at barnet selv får styre spisingen ut fra egen utvikling og evne.

Det er også helt vanlig at barn vil spise med hendene selv om det ligger en skje der. Griseriet kan føles som å ta et steg tilbake, men faktisk er det ofte et viktig steg fremover i barnets utvikling. Å få ta på maten og putte den i munnen selv er en del av det å lære seg å spise.

Og innimellom kommer det dager der nesten ingenting glir ned. Iblant vil barnet bare ha smør, pasta eller brød – ikke saus, og i alle fall ikke grønnsaker. Det kan være fristende å lokke, bestikke eller forhandle, men ofte blir måltidet roligere hvis den voksne tar ansvar for serveringen og barnet får bestemme om, og hvor mye, hen spiser. Matlysten varierer, og det er helt greit.

For mange familier blir også ferdigkjøpt barnemat en del av hverdagen. Den er ofte godt sammensatt næringsmessig og kan være en redning når du har lite tid eller energi. Men den smaker ofte veldig likt og har som regel jevn konsistens. Derfor gir den ikke barnet samme mulighet til å øve på nye teksturer. Mange ender derfor opp med en kombinasjon av ferdig barnemat og annen mat, avhengig av dag, situasjon og humør – hos både barnet og den voksne.

Hvis forventningene senkes under måltidene, pleier matlysten før eller senere å komme tilbake. Det finnes også mange gode råd om mat til barn når hverdagen føles litt kaotisk.

Er det noe 1-åringer ikke bør spise?

En 1 åring kan spise det meste, men det er enkelte ting du bør unngå eller være ekstra oppmerksom på. Det handler først og fremst om sikkerhet, og om at små kropper er følsomme.

• Harde eller store matbiter kan være vanskelige å tygge, og i verste fall kan de sette seg fast i halsen. Hele nøtter, rå gulrotstaver og hele druer er eksempler på mat som må deles, rives eller kokes, slik at den blir myk og lettere å spise. Tilpass størrelse og konsistens etter hva barnet klarer – det har mye si.
• Mat med mye salt og sukker bør du begrense. Litt salt er ikke farlig, men små barnenyrer klarer ikke å håndtere store mengder salt. Dessuten venner barn seg lett til saltsmaken, og da kan det bli for mye. Derfor er det best å ikke tilsette salt i maten til små barn. Sukker er heller ikke farlig, men tilfører egentlig ingenting som kroppen trenger. Det betyr ikke at all mat må være smakløs, men salt snacks, søt drikke og sterkt prosessert mat bidrar ikke med noe i hverdagen.
• Ris inneholder fra naturens side små mengder arsenikk, så det er lurt å ikke spise ris hver dag. Varier gjerne med andre kilder til karbohydrater, for eksempel poteter, pasta eller bulgur.
• Noen fiskeslag kan inneholde mye kvikksølv, og derfor bør ikke små barn spise dem for ofte. Å variere mellom forskjellige typer fisk er en enkel måte å redusere risikoen på, samtidig som barnet får i seg mye god næring.

Ellers gjelder det samme her som på mange andre områder: Lytt til barnet, tilpass maten etter situasjonen, og stol på din egen dømmekraft. Med litt omtanke kan du skape trygge måltider – og det holder lenge.

Hvor mye og hvor ofte bør 1-åringer spise?

Det korte svaret er: regelmessig, men i veldig ulik mengde. For mange ettåringer fungerer det godt med tre hovedmåltider og et par mellommåltider per dag. Det gir en god rytme gjennom dagen og flere muligheter til å fylle på med energi. Men når barnet er rundt 12 måneder, skjer det mye på utviklingsfronten. Både sult og matlyst kan derfor variere litt.

Hvor mye som faktisk havner i magen, kan derimot variere mye – både fra barn til barn og fra dag til dag. Noen ganger spiser barnet alt på tallerkenen, andre ganger bare noen få munnfuller. Det er helt normalt. Barn på denne alderen er flinke til å kjenne når de er sultne og når de er mette, så la deres signaler styre.

Mellommåltidene trenger ikke å være store eller avanserte. En frukt, litt yoghurt, en brødskive eller rester fra lunsjen holder i massevis. Tanken er å holde energinivået oppe uten å ødelegge matlysten før neste måltid. Prøv å tilby mat med jevne mellomrom og skape rolige måltider, uten press eller mas. Når barnet får spise i sitt eget tempo, pleier både matlysten og matgleden å dukke opp. Og hvis barnet spiser lite en dag? Ingen fare – det pleier å jevne seg ut over tid.

Tips og enkle måltidsideer for 1-åringer

Små barn trenger ikke avanserte retter. Enkle måltider som kan varieres og tilpasses, pleier å fungere best – både for barnet og for den som lager maten. Vann er en fin tørstedrikk til måltidene. Store mengder melk kan redusere appetitten på annen mat og bidra til lavere jerninntak. Her er noen ideer du kan la deg inspirere av til ulike måltider.

Frokost

Frokosten kan gjerne være mettende, men mild i smaken. Grøt, for eksempel havregrøt eller semulegrynsgrøt, er en klassiker som mange ettåringer setter pris på. Legg gjerne litt most frukt eller bær og en klatt fett oppå for å tilføre ekstra energi. Egg i ulike former, yoghurt med frukt eller en myk brødskive er også gode alternativer.

Lunsj

Til lunsj passer det med varm mat som metter og gir energi til resten av dagen. Det kan være kjøttkaker med poteter og grønnsaker, fisk med ris, en enkel gryterett eller vegetarretter med linser og rotgrønnsaker. Server gjerne maten i biter som barnet kan plukke selv, lett most eller delt opp – velg det som passer best for barnets utvikling og i situasjonen.

Mellommåltid

Mellommåltider handler mer om å fylle på med energi enn om å spise store porsjoner. Frukt i biter, most frukt, yoghurt, cottage cheese, brødskive eller pannekake pleier for eksempel å fungere bra. Noen ganger kan rester fra lunsjen være et perfekt mellommåltid – enkelt og greit.

Middag

Middagen kan ligne på lunsjen, men porsjonen trenger ikke å være stor. Pasta med grønnsaker, ovnsbakt fisk, eggerøre eller gryterett er gode alternativer. Her kan barnet gjerne få kjenne igjen smaker og retter som hen har prøvd før. Det skaper trygghet rundt måltidet, særlig hvis dere spiser middag sent og barnet kanskje har litt mindre energi.

Kveldsmat

Et lite kveldsmåltid kan være en fin avslutning på dagen. Grøt, yoghurt eller en brødskive er vanlige alternativer. Målet er ikke å spise mye, men å gi barnet en rolig og trygg stund før leggetid.