blw-baby-lead-weaning-1600x480px

BLW – Barnestyrt mattilvenning

Det er en overgang for alle når babyen skal starte med fast føde. Og det finnes flere måter å drive mattilvenning på. Du har kanskje hørt om BLW-metoden i forbindelse med barn og mat, men hva innebærer den? Og hvordan kommer man i gang?

Vi har snakket med kostholdsveileder og småbarnsmor Elin Oresten, som blant annet har skrevet boken Knatteplock og står bak Instagram-kontoen med samme navn. Her svarer hun på spørsmål om hva BLW-metoden egentlig er, når du kan la babyen prøve fast føde, og hva du bør tenke på når du serverer smaksprøver.

Baby Lead Weaning – altså BLW. Hva er det egentlig?

Baby Led Weaning (BLW) kalles ofte for barnestyrt mattilvenning. Konseptet BLW bygger på at babyen spiser selv helt fra man starter med fast føde (ofte fra 6 måneders alder). Du som forelder serverer maten, og babyen får utforske den etter eget ønske. Avvenning fra morsmelk eller morsmelkerstatning skjer deretter naturlig i takt med at babyens matinntak øker.

Maten som serveres når en baby eller et lite barn får spise selv, kalles «plukkemat». Ofte er det samme mat som resten av familien spiser, med visse tilpasninger når det trengs. Stadig flere foreldre velger å la babyen spise selv helt fra starten av. Noen serverer bare plukkemat (BLW), mens andre velger å kombinere plukkemat med å mate babyen med skje (da er det ikke BLW). Det finnes ingen fasit, man må bare prøve seg frem og se hva som fungerer for barnet.

Hvilke fordeler har BLW-metoden?

Mange foreldre trekker frem fordelene ved BLW og plukkemat. De opplever at måltidene er lystbetonte (stort sett…), og at metoden gir barnet en grunnleggende matglede. BLW og plukkemat kan også være en veldig enkel løsning. Først og fremst slipper du som forelder å lage ulik mat til barnet og deg selv. Dere kan spise det samme, eventuelt med små tilpasninger til barnet. Det gjør også at barnet får delta i fellesskapet rundt matbordet helt fra starten av, forutsatt at familien spiser sammen. Å spise sammen er veldig positivt for barnets utvikling når det gjelder spising, siden barn lærer ved å imitere andre. Barn som begynner tidlig med å spise selv, får også prøve mange ulike teksturer, konsistenser og smaker tidlig. Det har mange fordeler. Blant annet kan det føre til at de tør å prøve og liker ny mat også når de blir litt eldre.

Når kan babyer smake på ting, og hvor tidlig kan vi begynne med plukkemat?

Du kan introdusere plukkemat når babyen viser alle tegn på at hen er motorisk og mentalt klar. Dette bør være på plass før du begynner å tilby plukkemat:

  • Babyen kan sitte selv med minimalt med støtte.
  • Babyen kan holde hodet sitt selv en lengre stund.
  • Babyen kan føre gjenstander til munnen selv.
  • Babyen viser interesse for mat.

Disse tingene pleier å være på plass når babyen er rundt 6 måneder. Babyen trenger ikke tenner for å kunne spise plukkemat, men maten må ha en myk konsistens som barnet lett kan mose i munnen. Det går også an å gi matbiter som er seige nok til at babyen kan suge og gnage på dem uten at de går i stykker og blir til harde småbiter.

waffels-original.jpg

Foto: Elin Oresten og Sebastian Oresten

Hvordan kommer jeg i gang med BLW?

Første steg er å begynne å utforske maten. En baby på 6 måneder kommer ikke til å spise store mengder. Maten havner kanskje ikke engang i munnen under de første måltidene. I starten handler det mer om smaksprøver og om å lukte, kjenne, kaste, mose osv. La babyen få bruke alle sanser til å gjøre seg kjent med maten. Begynn med å legge frem en myk matbit på babyens brett/bord. I starten holder det med én matbit. Noe mer kan bli overveldende for babyen. Så gjelder det å trappe opp mengden gradvis, slik at magen henger med. Det er flere måter å gjøre dette på. Noen gir kanskje litt mat ved hvert fellesmåltid, mens andre gir babyen ett måltid med fast føde per dag. Etter en stund kan du prøve å sette frem en tallerken med mat i stedet for å gi enkeltbiter. Etter hvert vil mer av maten havne i babyens mage enn på gulvet, men veien frem dit kan være lang.
I denne prosessen vil barnet «leke» med maten, spytte den ut, slikke på den og mose den. Alt dette er både positivt og viktig, selv om det for deg som forelder iblant kan være frustrerende å se på.

Synes du det er skummelt å gi babyen biter av mat, kan du i stedet fylle én og én skje med most mat og gi skjeen til babyen. Da kan babyen føre skjeen til munnen og dermed øve på å spise selv. Du kan også gi babyen store matbiter som fungerer som tyggeleker, og som ikke går i stykker. For eksempel en mangokjerne, den innerste delen av en ananas, en brødskalk eller en maiskolbe. Det bidrar til barnets oralmotoriske utvikling.

Hvordan bør BLW-maten se ut for å passe til babyen?

Når babyen er 6–9 måneder, bør du skjære maten i lange biter. Det skyldes at babyer på denne alderen ofte ikke har utviklet et godt nok grep til å kunne plukke opp små biter. I tillegg kan det for små babyer være tryggere med større biter, siden hjernen lettere registrerer dem. En god tommelfingerregel er at matbitene bør være like lange som en voksen pekefinger og lengre enn babyens håndflate. Matbiten bør kunne stikke ut fra hånden når babyen griper den med hele håndflaten. Store matbiter gir babyen mulighet til å øve opp evnen til å bite av en munnfull. I tillegg stimulerer det babyens tyggerefleks.

Ved 8–9 måneders alder har barna ofte utviklet det såkalte pinsettgrepet (der man setter tuppen på tommelen og pekefingeren mot hverandre). På denne alderen handler det riktignok ofte om et noe enklere pinsettgrep der de flate delene av tommelen og pekefingeren møtes. Det innebærer at barna kan begynne å plukke opp mindre biter, for eksempel av makaroni. Da kan man begynne å skjære opp maten i små munnfuller på ca. 1 x 1 cm. Når barna klarer å plukke opp små biter, pleier mer mat å havne i magen. Det skyldes at de ofte biter av for mye av de stavformede matbitene, og når bitene blir for store til munnen, spytter de dem vanligvis ut igjen.

Blir det ikke veldig mye griseri?

Jo, det blir mye griseri når babyer spiser selv. Men det blir det når man mater dem også. Og griseriet tjener en hensikt – og det handler om det sensoriske aspektet ved maten. Barn må få kjenne på og grise med maten for å gjøre seg kjent med den. Tenk deg at du selv skal smake på noe nytt: Har ikke du også behov for å kjenne og lukte litt på maten først, og ikke bare stappe den rett i munnen? Barn lærer gjennom lek, og griseriet er en viktig del av utviklingen deres.

Hvis barnet kaster mye mat på gulvet, anbefaler jeg å slutte med tallerken en stund. Legg maten rett på brettet, og bare litt om gangen. Dessuten er det viktig at barnet er sultent når måltidet begynner. Et barn som er mett og forsynt, er mindre innstilt på å smake på maten, og da kan det bli mye kasting i stedet. Det samme gjelder søvn. Et barn som er veldig trøtt, kan også være lite villig til å utforske maten. Det krever nemlig energi – spesielt for små babyer.

Er det for sent å begynne med BLW hvis jeg har et litt eldre barn?

Det er aldri for sent å la barnet begynne med plukkemat, altså la hen få spise selv. Begrepet BLW brukes bare hvis man hopper over mating med skje og i stedet begynner tilvenningen til fast føde med plukkemat. Men det spiller ingen rolle hva vi kaller det. Det viktige er at barnet utforsker maten og spiser selv. En gang skal jo barnet uansett spise selv, så det er aldri for sent å begynne med plukkemat. Det kan imidlertid være lurt å introdusere mat med mer tekstur før barnet er 9 måneder. Forskning viser nemlig at det øker sannsynligheten for et variert kosthold senere.

Er det ikke fare for at barnet setter maten i halsen?

Selvsagt er det alltid en risiko for det når det gjelder barn og mat. Eller voksne og mat. Man kan sette det meste i halsen. Vi kan imidlertid berolige deg med følgende: Ifølge forskning er ikke risikoen for kvelning større med BLW/plukkemat enn med mer tradisjonell barnemat. Babyer har også en instinktiv tyggerefleks, selv om de må øve på å tygge. Og de tygger fint med tannkjøttet og gommene.

Det viktige er at du serverer mat som er tilpasset til barnets alder, og at du alltid holder barnet under oppsikt. I tillegg bør du ikke gi mat til barn som er i bevegelse. Du kan heller ikke servere en hard gulrot til en liten baby. Maten må være myk. Dessuten bør du unngå mat med høy risiko, for eksempel hele nøtter, hele druer og pølsebiter, som alle er runde og faste. Husker du på dette, er risikoen veldig liten, men det er selvsagt lurt å lære seg hva du bør gjøre hvis det verste skulle skje. Det anbefaler jeg at alle foreldre gjør. Barn kan nemlig sette alt mulig i halsen, ikke bare mat.

I tillegg kan mange babyer brekke seg og hoste mye i starten av tilvenningen. Det kan se ubehagelig ut, men det er ingen fare. Jeg syntes selv det var veldig ubehagelig å se datteren min brekke seg i starten, og enkelte måltider var verre enn andre. Men brekningene avtar etter hvert som babyen får øve mer på ulike konsistenser og utforsker omgivelsene med munnen. Brekningene er dessuten en viktig beskyttelsesmekanisme som forebygger at mat setter seg fast i halsen og hindrer barnet i å puste. Med andre ord er brekninger egentlig noe positivt

Er det noen ulemper ved BLW?

Foreløpig er det forsket lite på BLW. Men en ulempe man har sett, er at enkelte foreldre ikke har nok kunnskap om ernæring til å lage hjemmelaget babymat. Slik sett er det enklere å kjøpe babymat. Men kjøpt barnemat i puréform er vanskelig å gi som plukkemat til en baby. Derfor lager de fleste plukkemat-foreldre barnematen selv. Det krever at foreldrene kan lage næringsrik mat, for eksempel mat med høyt jerninnhold. Men hvis man leser seg litt opp og skaffer seg grunnleggende kunnskaper om barns ernæringsmessige behov, er det ikke så vanskelig å lage sunn mat til hele familien.

Elins tips til mat for å komme i gang med BLW

Det som er bra med plukkemat, er at barnet kan spise samme mat som deg helt fra starten av. Men noen tips til den første plukkematen kan likevel komme godt med. Det viktige er å tenke «komprimert næring» (først og fremst jern), siden små babyer ikke pleier å få i seg så mye mat i starten. Husk også at maten bør være relativt enkel å holde og tygge.

Noen eksempler på matvarer det kan være greit å starte med:

  • godt kokt brokkoli
  • bananstav*
  • strimmel med pannekake eller vaffel (gjerne tilsatt ekstra jern i form av knuste gresskarkjerner)
  • kokt pære eller eple delt i båter eller i to halvdeler*
  • kjeks med leverpostei
  • stav med blodpudding
  • stav med leverpostei
  • omelett skåret i staver
  • avokadobåt*
  • moste bønner på ristet stavformet brødskive uten skorpe

*Rull den gjerne i små frø (for eksempel sesamfrø) for å tilsette mer næring og gjøre matbiten mindre glatt.

Del artikkel