Barn 22 måneder

BARNET DITT

Mammadalt eller pappadalt?

Mange barn går gjennom perioder der de er svært tett knyttet til den ene forelderen eller en annen voksen de er glad i. Som oftest er det den som tilbringer mest tid med barnet, men det kan også være stikk motsatt. Du kan merke det ved levering, ved leggetid eller ved at barnet ikke vil ta imot trøst fra noen andre. Det er helt normalt og et tegn på at barnet tør å gi uttrykk for egne behov. Egentlig er det altså positivt – selv om det iblant kan bli utfordrende når en annen person må stå for legging eller tannpuss. Enten kan samme person være barnets favoritt i flere år, eller så kan det variere fra dag til dag. Dette er selvsagt mest tydelig hvis barnet har to foreldre som også bor sammen. Da må dere prøve å huske – og kanskje minne hverandre på – at det ikke handler om at barnet er mer glad i den ene forelderen, men om helt andre ting som vane, innlæring, personlighet og behovet der og da.

FORELDER

Utvalgt eller avvist?

Hvis dere er to foreldre hjemme, kan det være slitsomt for den som er den «utvalgte». Samtidig kan det føles tungt for den forelderen som ikke får legge barnet eller lese godnatteventyr. Prøv å ikke ta det personlig – små barn styres mer av trygghetsbehov enn av vilje. Og blir du lei deg, må du gjøre ditt beste for å ikke gi barnet dårlig samvittighet. For hen kan jo ikke noe for det. La barnet ta imot trøst fra favorittforelderen, men prøv å involvere den andre i andre sammenhenger, for eksempel lek eller lesing. Behold roen, og hjelp barnet med å sette ord på følelsene: «Jeg ser at du vil ha mamma nå, pappa er også her.» Hvis du utstråler trygghet og tålmodighet, vil barnet etter hvert kunne veksle mer mellom dere. Er det helt umulig, kan du prøve å være alene med barnet – og la den «utvalgte» få litt egentid. Det pleier nemlig å bli enklere å få lese godnatteventyr eller pusse tenner hvis den andre forelderen ikke er hjemme.