Ved å fortsette å bruke denne hjemmesiden godkjenner du bruken av cookies. Du kan lese mer om det her. 

close

Fosterdiagnostikk med ultralyd, KUB og andre undersøkelser

Alle undersøkelser og prøver som tilbys gravide, er frivillige. Det er selvfølgelig en lettelse og trygghet i å få vite at alt er som det skal. Samtidig er det en risiko for at du vil bli stilt ovenfor vanskelige spørsmål og valg hvis undersøkelsen tyder på kromosomavvik eller misdannelser.

Noen føler seg tryggere av å få kunnskap og visshet, mens andre synes det skaper unøvendige bekymringer under svangerskapet. Tenk etter hva du eller dere ønsker. Det går alltid an å kontakte jordmor eller lege hvis man er usikker og trenger mer informasjon. Det finnes ulike metoder for fosterdiagnostikk. Alle undersøkelser og prøver som tilbys, er frivillige.

Ultralydundersøkelse
Alle kvinner får tilbud om ultralydundersøkelse mellom svangerskapsuke 17 og 19. Det er en smertefri, enkel og ufarlig metode der man får se et ultralydbilde av fosteret.

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger som sendes gjennom bukveggen og inn i livmoren. Noen ganger, og særlig tidlig i svangerskapet, kan man gjøre undersøkelsen vaginalt, fra skjeden. Undersøkelsen gir bilder av livmoren, barnet, fostervannet, morkaken og navlestrengen.

I dag kan man med moderne ultralydutstyr ta tredimensjonale bilder av barnet i magen. Disse bildene muliggjør grundig medisinsk observasjon, siden man kan se både bitte små detaljer og konturene av barnet.

På ultralyd kan man se følgende:
• barnets størrelse
• barnets hjerteaktivitet
• hvordan svangerskapet utvikler seg
• hvor langt du har kommet i svangerskapet og sette termin dato
• hvor mange barn som befinner seg i livmoren
• hvordan morkaken ligger i livmoren
• om barnet har alle vitale organer
• om fosteret har synlige misdannelser

Noen ganger gis det tilbud om en ekstra ultralydundersøkelse for å sjekke at barnet vokser som det skal. Når og om den gjøres, varierer fra sted til sted. Vær oppmerksom på at ultralydundersøkelsen i seg selv ikke er feilfri. Hvis det er mistanke om avvik, følger man alltid opp med utvidet fosterdiagnostikk.

Anbefalinger fra Statens strålevern om ultralyd
Statens strålevern fraråder unødvendig bruk av ultralyd som ikke har en medisins årsak eller begrunnelse. De fraråder å bruke ultralyd til kun å avbilde eller filme barnet i magen.

Les mer på statens strålevern her

KUB – kombinert ultralyd og blodprøve
En KUB-test også kalt duotest gjøres i uke 11–14. Det tas første en blodprøve deretter ultralyd, ofte er dette på forskjellige dager. Disse to resultatene gir en sannsynlighet for om barnet har Downs syndrom, den kan ikke gi et sikkert svar. Ved ultralydundersøkelsen måler man barnets nakkefold, underhudens og hudens tykkelse i nakken. Dette ses i sammenheng med resultatet av en blodprøve som måler innholdet av svangerskapshormoner. Sannsynligheten for Downs syndrom beregnes og vurderes av leger og jordmødre med spesialisering på området.

Resultatet av KUB-testen sier bare noe om sannsynligheten og gir altså ingen sikre svar. Hvis du vil ha et sikkert svar på om fosteret har et kromosomavvik , må du også ta en NIPT test, fostervanns- eller morkakeprøve. I dag får alle kvinner over 38 år tilbud om fosterdiagnostikk. Dette kan du diskutere med jordmor eller lege.

Tidlig ultralyd
På tidlig ultralyd måler man nakkefolden. Da måler man det tynne væskesjiktet under fosterets hud i nakke og hals. Alle fostre har denne væsken, men et tykkere sjikt gir økt sannsynlighet for kromosomavvik.
Hvis man i tillegg tar en blodprøve noen dager før ultralyden, får man et sikrere svar. Sammen kalles da metoden for KUB, og den er beskrevet ovenfor.

NIPT

NIPT er en blodprøve som tas av mor. NIPT tilbys der KUB testen viser høy sannsynlighet for trisomi 13,18 eller 21.

Prøven kan gi svar på om fosteret har bestemte arvelige sykdommer som trisomi 13, 18 og 21. Den er mest presis på tisomi 21. Den er risikofri, men ved noen tilfeller kan det allikevel være aktuelt med morkake eller fostervannsprøve.

NIPT kan en også finne ut av kjønn, dette blir ofte brukt hvis man vet det er en arvelig sykdom tilknyttet til kjønn. Ved alvorlige sykdommer tilknyttet spesielle gen kan det være mulig med en Utvidet prøve NIPD.

Morkakeprøve
Hvis det er vurdert at en må ha et tidlig svar kan en ta morkakeprøve. Hvis den gravide har en kjent arvelig alvorlig sykdom eller tilstand, eller det er stor sannsynlighet for at fosteret har et kromosomavvik. Den kan gjøres allerede fra svangerskapsuke 10, oftest fra uke 11-14. Legen eller jordmor henviser til et fostermedisinssenter eller medisinskgenetisk avdeling. De bruker da en tynn nål for å hente ut vev fra morkaken enten via magen eller vaginalt, avhengig av hvor morkaken ligger. Morkakeprøve medfører økt risiko på omtrent 0,5% for spontanabort.

Fostervannsprøve
Fostervannsprøve kan tas hvis det er økt risiko for at fosteret har et kromosomavvik eller mor og far har en kjent arvelig alvorlig sykdom. Legen stikker da en tynn nål inn i livmoren og suger opp en liten mengde fostervann, som deretter analyseres. Prøven kan tidligst gjøres i uke 15. Fostervannsprøve medfører økt risiko for spontanabort på omtrent 0,5%.

Andre prøver som kan tas for å undersøke barnet
Alle mammaer blir tatt en blodprøve av for å sjekke om det finnes antistoffer mot andre blodtyper enn mammaens egen. Og en kan gjennom mor sitt blod finne ut om barnet er Resus negativ eller positiv. Er mor negativ og barnet positive vil mor få en sprøyte med antistoffer. Tidligere gjorde man dette først etter barnet ble født.

Hvis barnet lenger ut i svangerskapet ikke vokser slik det skal, kan man måle blodstrømmen i navlestrengen for å finne ut om barnet får det oksygenet og den næringen det trenger samt gjennomstrømning i hodet til barnet.

Finner man avvik ved fosteret blir en fulgt opp av spaltister innen fostermedisin eller fødselsleger avhengig av hva avviket går ut på.

Det har oppstått en feil, prøv på nytt senere.
Laster inn ...