close

Kjærlighetsforholdet i småbarnsårene

For de fleste foreldre er den første spedbarnstiden intensivt fokusert på å lære det nye barnet å kjenne, og det er ikke uvanlig at parrelasjonen forandres, så hva skal man egentlig gjøre for å holde kjærligheten i live gjennom småbarnsårene?

Det er uunngåelig at forholdet til partneren forandres, siden dere nå også er foreldre. Men hva gjør man for ikke å miste hverandre i alt dette, eller er det tvert imot slik at vi kanskje burde senke forventningene til forholdet i det første året? Vi har snakket med psykolog Tova Winbladh om tanker rundt kjærlighet og sex, og hva vi kan gjøre når det oppstår kriser i forholdet gjennom småbarnsårene.

Tove, hva er viktige ting i et forhold?

Her spiller utrolig mange faktorer inn for kjærlighetsforholdet og hvordan det utvikler seg. Noen kan du påvirke selv, andre ligger utenfor din kontroll. Hva som må til for at forholdet skal gå bra, varierer etter hvem de to er, deres behov og hvordan de fungerer. For noen er kommunikasjon sentralt, og det er nødvendig å føle fellesskap og at man forstår hverandre. For andre er kanskje sex og fysisk nærhet det viktigste, og for andre igjen er muligheten til å få egentid på hvert sitt hold det mest sentrale for at kjærlighetsforholdet skal kunne blomstre.

Fordi det kan se så forskjellig ut, er en viktig komponent i relasjonene derfor at man sammen kan lære hverandres ønsker, behov og forventninger å kjenne. Hva trenger akkurat du og jeg for å ha det bra i et forhold? Hva er viktigst for oss, og hva er ikke så viktig? Hvordan vil vi at kjærlighetslivet skal se ut, og hvordan vil vi ikke ha det?

Hvis vi tar oss tid og gir plass til samtaler og diskusjoner om dette av og til, øker sjansene for at relasjonen blir givende og tilfredsstillende for begge, og at den dermed også kan bestå over tid. Gjennom småbarnsårene hender det mye både i hverdagslivet og i det indre livet, og det kan føre til at kjærlighetsrelasjonen kanskje forandrer seg gjennom en periode. Hvis man ikke snakker om det, oppstår risiko for misforståelser og skuffelser. Det pleier å være lurt å legge litt ekstra vekt på å la partneren vite hvordan man tenker og føler om forholdet akkurat nå, og hva som eventuelt har forandret seg når det gjelder behov og ønsker. Og å ta seg tid til å lytte til hvordan partneren føler og tenker om relasjonen.

Hvordan kommer man fra et sted der man bare går rundt og irriterer seg over partneren?

Småbarnsperioden er virkelig en periode der det er lettere enn ellers å irritere seg over partneren og alt han eller hun gjør eller er. Det er egentlig ikke så merkelig at det er slik, siden vi i disse årene legger det meste av det vi har av krefter, ork, forståelse, empati og omsorg i en innsats for barna våre, så det blir lite igjen til partneren. Derfor kan man bli sittende fast i onde spiraler der irritasjon og agg vokser, og der det kjærlige samspillet med partneren nesten forsvinner helt. Det hender nesten alle i en viss periode av småbarnsårene.

Hvis det handler om forbigående irritasjon, kan det godt hende at det er nok å kommunisere om hvorfor du er så irritert. ”Jeg er så trøtt og sliten i dag. Beklager om jeg høres kort og lite hyggelig ut. Det handler egentlig ikke om deg”, kan være nok for å få stemningen til å bli litt bedre og få partneren til ikke å kjenne seg like såret. Ofte har vi ganske stor forståelse for hverandres dårlige humør, bare vi får høre at det ikke er meningen, og at det ikke var personlig. I beste fall innbyr en slik replikk til en støttende klem eller at partneren tar over arbeidet med barnet en liten stund, så den som er sliten, får hvile seg litt.

Når irritasjonen er mer varig og tydelig knyttet til forskjellige atferdsmønstre hos partneren, kan det imidlertid kreve litt mer anstrengelser for å vende den onde spiralen av negativt og destruktivt samspill. Ofte kan det ligge opplevd urettferdighet bak irritasjonen, eller at man kjenner seg såret og at partneren ikke har tatt tilstrekkelig hensyn eller ikke er glad i deg. Det er viktig å prøve å kommunisere hva irritasjonen egentlig handler om, å våge å være sårbar og fortelle om hva som gjør deg lei deg eller utrygg. For den parten som bare får høre klager og irriterte utbrudd kan det ofte være helt umulig å forstå hva som er kilden til irritasjonen. Derfor trenger dere ærlige og åpne samtaler for å komme videre, samtaler som ikke tas i stundens hete, men i ro og fred når dere har tid og energi til å vie forholdet oppmerksomhet.

Hva gjør du hvis partneren tar alt som kritikk?

Når partneren opplever alt du sier som kritiske angrep, ligger det ofte mer sannhet bak enn det man kanskje tror når man gir sine velmente kommentarer som blir misforstått. Kanskje var det ingen kritikk i det du sa rent ordrett, men undertonen kan likevel være bebreidende, og det kan finnes tvilende eller nedvurderende toner i det som blir sagt, selv om man ikke tror det selv. Kanskje føler partneren seg usikker på et eller annet, og da blir man ekstra følsom for å bli angrepet.

En måte å håndtere et samspill i forhold som har blitt ujevne, der den ene føler seg utsatt, er å forsøke å samle de mer kritiske og klandrende spørsmålene og ta dem en gang man ikke er midt inne i hverdagskaoset og har barna rundt seg. Det er vanskelig nok å være forelder, og hvis man skal være to, trenger man støtte fra partneren for å klare det, og for å ha selvtillit som forelder. Samtidig må man selvfølgelig kunne snakke om det man ikke er fornøyd med, med partneren sin. Men det gjør dere best når dere kan ha fokus på hverandre, og der begge er innstilte på å snakke om forholdet.

Hvis det er slik at dere overhodet ikke klarer å samarbeide i hverdagen, men at den ene parten kommer med kommentarer og den andre føler seg kritisert, pleier det å være lurt å gjøre hver sine oppgaver, så dere ikke samarbeider om alt. Da kan det være lettere å bryte det destruktive samspillet.

Hvordan får man til et mer likestilt foreldreskap?

Mange par streber etter likestilling i forholdet, men det kan være lurt å tenke litt sammen rundt hva dere mener med likestilthet. For noen er det viktigste at man gjør like mye av husarbeidet, og for andre er det i stedet at begge foreldrene har en tilsvarende foreldrerolle overfor barna. Enkelte par trives med å dele opp familielivets oppgaver i forskjellige ansvarsområder, og andre vi heller ha et felles ansvar om alt. Hos én familie fungerer det bra med annethvert bleieskift og delt foreldrepermisjon, mens det i andre familier fungerer best når livet bygges og planlegges etter de forskjellige partenes interesser og personlighet. Ingen av de forskjellige måtene å leve sammen på, er riktige eller gale. Hvis ambisjonen er å leve likestilt, er et nødvendig første skritt å definere hva det vil si å være likestilte for nettopp dere, og hva dere vil sette som felles mål.

Et vanlig problem som ofte oppstår i familier, er at foreldrene får mer og mer tydelige og forskjellige roller, og at en part begynner å vantrives i rollen sin og opplever den som mer krevende og strevsom enn den andre forelderens rolle. Da har forholdet blitt ulikt, og det er viktig å diskutere det, ellers kan det føre til misnøye, og at den parten som gjør mer av det slitsomme, blir utmattet og ikke har det bra. Det å snakke om roller kan være en måte å løfte tydeligere frem det som har blitt urettferdig. ”Jeg trives ikke i rollen min her i familien, siden arbeidsoppgavene mine er altfor krevende og jeg får for lite hvile og tid for meg selv. Vi må omforhandle rollene våre så de blir mer like.”

Hvordan går det an å komme videre hvis man krangler hele tiden?

Når det er forholdsproblemer hele tiden og det snarere er en kilde til bekymring og sorg enn energi og kjærlighet, kan det være lurt å ta kontakt med en fagperson for å få hjelp til å finne ut hva som har blitt så vanskelig og hvorfor. Det kan være en familierådgiver eller psykolog, eller en annen som er vant med å ha parsamtaler. Ofte blir det mye lettere å snakke om ladede emner når en tredjepart er med i samtalen.

Tar barna skade av at foreldrene krangler foran dem?

Det er vanskelig å si hva som påvirker barn på lang sikt, siden barn er så forskjellige når det gjelder hvor følsomme og påvirkelige de er. Men det er absolutt slik at de aller fleste barn synes det er svært ubehagelig når foreldrene krangler og er sinte på hverandre. Barn blir ofte veldig urolige av det, siden de er så avhengige av foreldrene sine og at foreldrene skal være tryggheten i tilværelsen deres. Likevel er det en del av livet å være uenig av og til, og det er ikke skadelig for barn å se foreldrene være uenige av og til, eller at det er dårlig stemning mellom dem. Det er når det går over til å bli roping, anklager eller aggressivitet at det blir ordentlig ubehagelig for dem. Hvis dere kommer dit, er det viktig å bruke tid og omsorg på barnet etterpå for å snakke gjennom det som skjedde og trøste barnet så det føler seg trygt igjen.

Hva kan man gjøre hvis den ene mister sexlysten eller når sex har blitt et altfor ladet emne?

Sexlivet blir ofte påvirket av å få barn. Mest på grunn av at tiden der det er mulig å ha sex, ofte reduseres drastisk, og siden vi ikke er roboter som bare kan slå på og av en sexlyst-knapp, reduseres også antallet situasjoner der både lyst og mulighet sammenfaller. En annen grunn til at sexlivet påvirkes, er at både kroppene og psyken påvirkes på mange forskjellige måter av graviditet, fødsel og småbarnsliv, og det kan påvirke både sexlyst og hvordan sexen foregår rent praktisk.

Det er veldig vanlig at det blir en seksuell ubalanse i parrelasjoner, der den ene ønsker hyppigere sex enn den andre. Ofte utvikler det seg et uheldig samspill, der den som vil mer, føler seg avvist og blir lei seg, og den som vil mindre, føler seg presset og stresset. Den som vil mer, prøver da på forskjellige måter å få til situasjoner der det kan oppstå sex, for å føle seg attraktiv og ønsket, og den som vil mindre, prøver på forskjellige måter å slippe unna sexkravet for å føle seg avslappet og respektert. Situasjonen er som skapt for misforståelser og massevis av negative følelser som siden påvirker relasjonen.

For å komme videre, må dere først og fremst snakke ærlig om hva hver av dere har som mål for det felles sexlivet. Er det slik at begge vil at det skal fungere bedre, eller er det slik at den som har nedsatt lyst, egentlig ville foretrekke å sette sexlivet på pause en stund? Det må dere finne ut av, så dere ikke kjemper mot forskjellige mål. Hvis begge parter virkelig vil at sexlivet skal fungere bedre, finnes det et godt grunnlag for nysgjerrig å utforske hverandres følelser og bekymringer i forbindelse med sex. Den som har mindre lyst, må formulere hvilke omstendigheter som må til for å kunne øke sexlysten, og den som allerede har mye lyst, må få formulere hvilken følelsemessig bekreftelse som må til for ikke å bli like lei seg når partnerens sexlyst er borte.

Har du noen tips til hva man kan gjøre for å holde liv i kjærligheten?

Jeg har gått gjennom mye i forbindelse med kommunikasjon og hvordan man kan prøve å utvikle nærhet til hverandre når en relasjon endres. Det er grunnlaget for en kjærlig relasjon! Her kommer også noen andre tips som kan være viktige i et forhold, og som dere kan prøve ut for å se om det kan gi næring til samlivet:

  • Vær sjenerøse mot hverandre så mye det bare går. Det lønner seg i lengden! Ta oppvasken når partneren er for trøtt, oppmuntre til en kveld på byen med venner, tilby treningskvelder eller et par timer med en bok midt på dagen en søndag. Sjenerøsitet smitter og gir god stemning i forholdet!
  • Ikke gå ut fra at partneren kan lese tankene dine! Fortell om det du føler og tenker. Hvis det er for vanskelig å snakke om det, går det kanskje an å skrive sms eller brev.
  • Avtal partid! En hjemmedate når barna har lagt seg eller en tur i skogen uten barn kan være alt som trengs for å føle seg nær hverandre igjen.
  • Tenk på at en eneste person ikke kan tilfredsstille alle dine behov. Benytt deg også av venner, familie eller en fagperson og prøv å dyrke mange forskjellige relasjoner. Det styrker selvfølelsen og øker forutsetningene for å bli fornøyd i kjærlighetsforholdet.
  • Når det er strevsomt i forholdet – prøv å dele dere litt mer! Av og til kan en helg fra hverandre gjøre underverker, eller noen måneder der man kanskje mest gjør ting på hvert sitt hold og tenker på seg selv og sine egne behov mer enn på parforholdet.
  • Romantikk i hverdagen kan gi et løft til hele stemningen dere imellom. Prøv og se hvordan det virker! En søt melding, et ekstra langt blikk, at du kjøper partnerens favorittgodteri. Et lidenskapelig kyss mitt i barnemaset eller kanskje at du overrasker med et nyvasket hjem eller en middagslevering etter partnerens slitsomme arbeidsdag. Det å bli sett i det lille av partneren sin kan være noe av det mest romantiske som finnes for mange.

Hvordan vet man når det er på tide med skilsmisse eller separasjon?

Det vet man. Nesten alle som separeres kommer til et punkt der det bare ikke går å bli i relasjonen lenger, og når man begynner å tenke for alvor på å gå, pleier det å gå fort. I hjertet føler du deg vanligvis helt sikker på om relasjonen er bra for deg eller ikke. Ofte er det andre praktiske ting som hindrer separasjonen enn selve følelsen.

Kjærlighetsforhold som slutter med separasjon, er ikke mislykkede. De har en like stor verdi som de som fortsetter. Det er mye som kan føre til at man flytter fra hverandre. Det er ikke et fall ned i en avgrunn, men en måte å gå videre i livet på og endre retning. Har dere barn sammen, skal foreldrerelasjonen fortsette, og for mange kan den fortsatt være viktig og verdifull, selv om kjærlighetsrelasjonen er avsluttet.

Det har oppstått en feil, prøv på nytt senere.
Laster inn ...