BARNET DITT
En treåring vil ofte være, og er også ofte, veldig flink. Men det er ikke alltid ting går etter planen, og motgang kan fortsatt fremkalle veldig sterke følelser. Evnen til å håndtere følelsene sine er nemlig langt fra ferdig utviklet. Det er noe man må øve på. For å hjelpe barnet med å vise hva hen kan, er det derfor lurt å prøve å skape forutsetninger som gjør det lettere å lykkes. Det blir for eksempel lettere hvis du gir barnet enkle oppgaver i en situasjon hen er kjent med. Hen kan for eksempel hjelpe til med å legge lekene tilbake i skuffen når dere skal rydde, eller sette skoene i skohyllen. Nå har mange barn også begynt å forstå at det er forskjell på ting og levende individer, for eksempel at kjæledyr i motsetning til kosedyr trenger mat og hvile. Mange barn på denne alderen klarer imidlertid fortsatt ikke å skille mellom fantasi og virkelighet, og det kan være vanskelig å innse at alven i eventyret ikke finnes i virkeligheten.
FORELDER
At foreldre har ulike tilnærminger til foreldrerollen, kan både fascinere og provosere. Men ulike personligheter kombinert med ulike erfaringer og ulik oppvekst gjør jo at vi også får ulikt syn på hva et barn trenger og har godt av. Er dere to foreldre som bor sammen, men har veldig ulike foreldrestiler, kan det selvsagt bli kortslutning iblant. Kanskje begynner dere å lure på om det ikke blir forvirrende for barnet – og om ulike tilnærminger egentlig er uheldig? Litt avhengig av hva slags situasjoner det er snakk om, bør dere kanskje ha en felles linje på enkelte ting. Men husk også at det kan være fint for barn å se at det finnes flere måter å løse et problem på. Det kan nok være irriterende hvis partneren eller et annet familiemedlem prøver å løse en situasjon på en måte du ikke ville ha valgt. Men det er ikke sikkert at det alltid er negativt. Barn er dessuten veldig flinke til å oppfatte hvilke regler som gjelder hos hvem. Så selv om mormor alltid tyr til boller for å roe ned barnet, betyr ikke det at barnet vil forvente det samme av deg. Vi vokser på erfaringer, og ulike tilnærminger kan gi barnet flere perspektiver – og selvsagt flere voksne forbilder. Dere trenger med andre ord ikke alltid å mene eller gjøre det samme.