Trassalderen

Hva er trassalderen?

Først kan det være greit å stoppe opp litt ved selve ordet trass. For mange høres det ut som om barnet bevisst vil krangle eller være tverr. Slik er det selvfølgelig ikke. Små barn har imidlertid veldig stor appetitt på livet og vil veldig mye. De har heller ikke fullt utviklet impulskontroll og har ikke lært seg å regulere voldsomme følelser på egen hånd ennå. Disse sterke meningene og følelsesstormene hjelper altså barnet med å øve på følelser og å vokse opp og etter hvert utvikle seg til et selvstendig individ.

Det betyr selvsagt ikke at det alltid er like gøy for foreldrene, særlig på dager når det føles som om alt blir feil. Men husk at selv om barnet gjerne vil – eller ikke vil – noe, så betyr ikke det at hen bevisst trosser andres vilje. Begrepet trassalderen er derfor litt misvisende, siden det kan virke som om barnet faktisk vil provosere eller teste grenser. Men små barn tenker ikke sånn, og de har ingenting å tjene på å irritere forelderen sin. Det som også kan skje når vi tror at noen motarbeider oss med vilje, er at vi selv går i lås og dermed skaper enda flere konflikter. Men med litt kunnskap om utviklingen av barns selvstendighet og noen strategier i hverdagen kan samarbeidet ofte bli bedre.

Bak protestene og de sterke reaksjonene skjuler det seg noe veldig positivt. Barnet er i ferd med å oppdage seg selv som en egen person, med egne meninger, følelser, behov og grenser. Samtidig er språket, impulskontrollen og evnen til å håndtere skuffelse fortsatt under utvikling. Når viljen er stor, men verktøyene fortsatt er utilstrekkelige, tar følelsene fort overhånd.

Når begynner trassalderen hos barn?

Det er vanlig at trassalderen begynner en gang mellom 1,5 og 2 år, men det finnes ikke et fast starttidspunkt som gjelder for alle barn. Noen viser sterk vilje tidlig, hos andre dukker den opp litt senere – og begge deler er helt normalt.

Ofte henger starten på trassalderen sammen med at barnet blir mer aktivt, mer bevisst og mer nysgjerrig på å påvirke hverdagen sin. Å kunne si «nei», teste relasjoner og ville gjøre ting selv er viktige steg i utviklingen, selv om det iblant kan bli både høylytt og følelsesladet.

Hvordan trassalderen kommer til uttrykk, avhenger i stor grad av barnets personlighet, temperament og omgivelser. Noen barn reagerer kraftig og ofte, andre sjeldnere eller i bestemte situasjoner. Det betyr ikke at noe er feil – bare at barn er ulike.

Kort sagt: Trassalderen kommer som oftest snikende. Den begynner ikke plutselig. Og selv om det kan være en krevende tid, er trassalderen også et tegn på at barnet vokser og utvikler seg akkurat slik hen skal.

1–3-årstrassen

Den første trassalderen kommer ofte når barnet er mellom 1 og 3 år. Viljen er sterk, men språket og følelsesreguleringen er fortsatt under utvikling. Barnet vil gjerne gjøre ting selv, bestemme der og da samt utforske verden på egne premisser – noe som kan føre til frustrasjon når barnet møter motstand.

Utbruddene kan komme fort og på grunn av småting, for eksempel at tallerkenen har feil farge, eller at hen ikke får ta på seg skoene selv. For barnet handler det ikke om å provosere, men om at følelsene ganske enkelt blir for sterke til at hen kan takle dem alene.

4–6-årstrassen

I 4–6-årsalderen kan trassen komme til uttrykk på nye måter, siden barnet har økt selvbevissthet. Hen har ofte bedre språk, større forståelse for andres perspektiver og evne til å se seg selv utenfra og sammenligne seg med andre. Hva klarer andre å gjøre, og hva får andre lov til å gjøre? Barnet tester fortsatt grenser, men på litt andre måter. Hva er min plass i forhold til voksne og andre barn? Det kan handle om å stille spørsmål ved regler, ville forhandle eller protestere mer aktivt.

Følelser som skuffelse, sinne og rettferdighetssans blir tydeligere, og barnet kan reagere kraftig når noe føles urettferdig. Samtidig utvikles empatien, noe som gjør at barnet iblant kan angre eller vise forståelse – selv om det ikke alltid skjer med en gang.

6–9-årstrassen

Mellom 6 og 9 år vil mange barn være mer selvstendige og former i økende grad sin egen identitet. Det er også i denne perioden de slutter i barnehagen for å begynne på skolen, og overgangen til nye regler og krav kan skape både frustrasjon og trøtthet hos barnet.

Tenåringstrassen

Hos eldre barn og tenåringer kan trass gi seg utslag i protester, behov for integritet, sterke meninger eller motstand mot voksnes regler. Selv om trassen kommer til uttrykk på en annen måte enn før, er den underliggende drivkraften den samme – tenåringen prøver å finne sin egen vei og bli mer selvstendig.

Slik håndterer du trassalderen

Først og fremst: Du er ikke alene. De ulike trassaldrene kan få hverdagen til å føles som en eneste lang forhandling fra morgen til kveld – ofte når du har det travelt, er sliten eller bare vil få på yttertøyet uten diskusjon. Det betyr ikke at du gjør noe feil.

Når følelsene tar over og reaksjonene blir sterkere, trenger barnet at den voksne utstråler ro. For yngre barn kan det iblant handle om gråt, skriking og det som ofte beskrives som raserianfall, når følelsene blir så sterke at hen ikke klarer å håndtere dem selv. Det er lettere sagt enn gjort å beholde roen, men iblant trenger du bare å stoppe opp, puste og minne deg selv på å ikke ta det personlig.

Hva som er den beste måten å takle trass på, avhenger også av barnets alder. Yngre barn trenger ofte mye hjelp med å forstå og sette ord på følelsene sine, mens eldre barn og tenåringer i større grad vil bli lyttet til og tatt på alvor. I familier med flere barn kan situasjonen dessuten bli ekstra anspent, særlig når søsken krangler og ønsker, følelser og behov kommer i konflikt med hverandre.

Tydelige rammer kombinert med passe mye valgfrihet kan ha mye å si, særlig for yngre barn. I stedet for at du bare sier nei og atter nei, kan det hjelpe å tilby alternativer: «Vil du pusse tennene nå eller etter at du har vært på do?» For eldre barn kan det handle mer om samtaler og felles avtaler, selv om ikke alt er gjenstand for forhandling.

Når følelsene er på sitt sterkeste, er det ikke alltid rom for forhandlinger eller lange forklaringer. Da er det best å jobbe med regulering av følelser og få barnet til å roe seg ned. Etterpå kan dere snakke dere gjennom situasjonen og hvordan dere kan løse den, og forklare hvorfor det for eksempel er viktig at vi pusser tennene om morgenen.

Å sette ord på følelser hjelper uansett alder. Å si «jeg ser at du blir frustrert» eller «dette synes visst ikke du er rettferdig», viser at du forstår og hører barnet. Det kan roe ned situasjonen, selv om løsningen kommer senere.

Og til slutt: Senk kravene. Alle øyeblikk blir ikke pedagogiske, og alle reaksjoner blir ikke perfekte. Noen ganger blir det tårer på grunn av småting, andre ganger blir det latter midt i kaoset. Trassalderen – i alle dens former – er en fase som går over. Med tilstedeværelse, tålmodighet og bitte litt humor kommer du ofte lenger enn du tror.

Noen konkrete tips i hverdagen

• Prøv å ta små pauser og hente deg inn igjen når du kan. Det er lettere å takle sterke følelser når du ikke er helt utslitt selv.
• Tenk etter om kravene i situasjonen ble for høye. Hva ser barnet ut til å trenge nå? Hva er det hen prøver å si, selv om ordene ikke strekker til?
• Legg merke til når konflikter oftest oppstår, og om noe kan gjøres annerledes. Iblant hjelper det å forberede barnet på hva som skal skje.
• Forberedelser kan gjøre hverdagen litt enklere. For eksempel kan dere samarbeide om å velge ut og legge frem klær kvelden før.
• Når stormen har lagt seg: By på nærhet. Klemmer og trygghet signaliserer at du fortsatt er der, også når barnet har vært sint.
• Ha en daglig lekestund der dere kan fylle på med positivt samvær. Det trenger ikke være mer enn 15–30 minutter, men det er viktig at du konsentrerer deg fullt og helt om barnet og tiden deres sammen.
• Velg dine kamper. Hvis stemningen blir bedre av at smøret havner på den andre siden av skiven akkurat denne gangen, kan det være greit.
• Minn deg selv på at oppdraget ditt ikke er å undertrykke barnets sterke vilje – men å være til stede, sette rammer og stå stødig i stormen.
• Hvis det føles som om hele dagen består av konflikter, kan du prøve å kartlegge samspillet over tid. Da får du kanskje øye på alle de positive stundene også.
• Skill mellom «mikro-konflikter», for eksempel små protester og sutring, og større konflikter med gråt, skriking og fullstendig motvilje. Selvsagt varierer det mye fra barn til barn, men det er vanlig med 5–15 mindre konflikter per dag i den intense fasen i 2–3-årsalderen, mens større konflikter kan oppstå 1–3 ganger per dag.
• Husk at barnets evne til å håndtere sterke følelser og frustrasjon utvikler seg i samspill med andre mennesker. Måten du møter barnets vilje, uttrykk og protester på, er derfor en viktig del av utviklingen.