Sinne og raserianfall hos barn

Det er enkelt å mene noe om barneoppdragelse før man selv får barn. Men selv verdens beste foreldre må iblant takle barn som med voldsom kraft insisterer på å få viljen sin, eller som er overtrøtte etter en lang dag i barnehagen og legger seg ned på butikkgulvet og sparker og hyler. Det finnes ingen metoder for å få barn til å slutte å bli sinte eller uttrykke viljen sin – ganske enkelt fordi det ikke trengs. Å ha følelser er en del av å være menneske, og man må få lov til å uttrykke dem – men å håndtere følelser kan kreve trening. Her forklarer vi hvorfor barn kan få raseriutbrudd, og gir deg tips til hvordan du kan hjelpe barn med sinne.

Utvikling av selvstendighet

Når barn er rundt ett år, lærer de seg ofte ordet «nei». Da er det selvsagt spennende å bruke det og se hvordan omgivelsene reagerer. Det er en viktig del av barns utvikling å bli kjent med egen vilje og egne grenser, og å lære seg hvordan man kommuniserer dem til andre. Og til det er ordet «nei» perfekt! Vær forberedt på at det kan komme dager når toåringen hevder at pålegget er på feil side av brødskiven, uansett hvilken side det er på, eller når han eller hun insisterer på å gå med sandaler selv om det snør ute. Det er helt naturlig at små barn utvikler selvstendigheten sin. Derfor vil de ofte bestemme over små ting som vi voksne synes det er unødvendig å henge seg opp i. Men for barnet kan slike ting føles livsviktige! Og hvis barn ikke hadde utviklet selvstendigheten sin, hadde de ikke vokst opp til individer som kan ta egne beslutninger og ansvar.

Velg dine kamper

I perioder føler du kanskje at du ikke gjør annet enn å krangle med barnet om ting han eller hun vil gjøre, men ikke får lov til – eller om ting som han eller hun ikke vil, men må gjøre… Ordet nei gir gjenlyd i veggene, og to/tre-åringens trass kan oppleves som rent provoserende. Som forelder er det fort gjort å tro at du gjør noe feil, eller at barnet er ute etter å krangle med deg. Men egentlig handler det om at barn i stor grad styres av lyst og en enorm livsglede – det er derfor det hele tiden er så mye de vil og ikke vil. For foreldre kan det være utmattende. Men for barn er det herlig å ha så stor appetitt på livet.

Når det står på som verst, og det føles som om hverdagen bare består av konflikter, kan det være lurt å velge sine kamper. Alt trenger ikke å bli en konflikt. Det spiller for eksempel ingen rolle om barnet går med bukse eller skjørt i barnehagen, men det er viktig at det sitter ordentlig fastspent i bilsetet, og at det ikke løper ut i veien. Selv om ryggmargsrefleksen er å si nei, bør du stoppe opp og spørre deg selv: Er dette egentlig viktig? Trekk pusten dypt, bestem deg for hva som er viktig, og styr unna resten av konfliktene. Det er ikke gøy å krangle hele tiden. Prøv derfor å ha det mest mulig hyggelig sammen.

La barnet få velge når det er mulig

For små barn er det godt å føle at de får være med og bestemme. Selvsagt kan de ikke få ta de store beslutningene i familien – ellers ville nok mange småsøsken blitt oppkalt etter karakterer fra barne-TV, men barn setter likevel pris på å få bidra. Når det er leggetid, bestemmer forelderen at tennene må pusses, men kanskje barnet kan få velge mellom elektrisk og vanlig tannbørste? Under middagen bestemmer den voksne at alle må sitte en stund på stolen og smake på maten, men kanskje barnet kan få velge om han eller hun vil ha gulrøtter eller brokkoli som grønnsak? Et barn som føler seg respektert, hørt og ivaretatt, blir ofte mer samarbeidsvillig i det lange løp.

Men iblant kan det være vanskelig å velge, og da må du som voksen gripe inn. Det er vanlig at det låser seg for små barn i valgsituasjoner. Spesielt når det er for mye å velge mellom, trenger de trøst og hjelp med å komme videre – enten ved at de får gråte ut, eller ved at du som voksen avleder og får barnet til å tenke på noe annet.

Må man være konsekvent?

Som forelder må man ingenting. Gjør det som passer deg og barnet ditt best. Når man venter barn, gjør man seg kanskje tanker om hvordan man vil ha det. Mange oppdager imidlertid at barnet som kommer, stiller helt andre krav. Og da må man justere forventningene. Når det gjelder å være konsekvent eller ikke, er det fordeler og ulemper ved begge deler. De tingene i hverdagen som du holder konsekvent fast ved, vil barnet protestere mindre mot i lengden. De blir nemlig til vaner som barnet etter hvert ikke stiller spørsmål ved. Og hvis du som forelder aldri gjør unntak, etableres vanen raskere.

Fordelen ved å ikke alltid være konsekvent, er at barnet lærer seg fleksibilitet. Det forstår at omgivelsene kan komme oss i møte hvis vi virkelig vil noe, eller har gode argumenter eller et stort behov. Barnet erfarer at de nærmeste kan være lydhøre og fleksible, og det er en lærdom barnet kan ha nytte av i fremtidige nære relasjoner.

Gode råd ved raserianfall

Barn som har følelsesutbrudd, er altså ikke ute etter å irritere foreldrene sine. De prøver bare å håndtere alle følelsene som dukker opp når virkeligheten ikke samsvarer med barnets appetitt på livet. Da er du som voksen viktig, og her kommer noen råd om og tips til hvordan du kan håndtere aggresjon og raserianfall hos barn:

• Lytt til barnet selv om det er sinna. Vis at du forstår og respekterer hva barnet vil – selv om det ikke kan få viljen sin. Hvis du for eksempel sier «Jeg forstår at du er sint for at du ikke får se på det programmet, men det er dessverre for sent nå», føler barnet seg hørt.
   
• Hjelp barnet med å sette ord på følelsene sine: «Ja, det er dumt at vi må slå av nettbrettet! Nå som du hadde det så gøy og ville spille mer. Stakkars deg som ikke får lov til det!»
   
• Ikke vær redd for at barnet skal bli sint og skuffet! Slike følelser er ikke negative. De er nødvendige for å vokse og utvikle seg. Sterke følelser er ikke farlige – de er like naturlige som alle andre følelser.
   
• Prøv å beholde roen. Følelser smitter! Det er lettere å roe ned et barn hvis du selv er rolig. Det er også mindre fare for at du behandler barnet urettferdig hvis du ikke hisser deg opp. Ta en kort pause for å roe deg ned hvis du merker at du er i ferd med å bli like sint som barnet!
   
• Kroppskontakt kan iblant roe ned et sint og opprørt barn. Ta barnet i armene, og la det få gråte ut i fred og ro.
   
• Ta frem din indre diplomat, og lær barnet alternative måter å takle frustrasjonen på: «Nei, du får ikke ta fra storesøster bamsen hennes, men du kan spørre henne om du får låne den.»
   
• Barns raserianfall er som regel vanskeligere å håndtere når det er andre i nærheten. Da kan det være en god idé å ta med seg barnet inn på et annet rom. Ikke for å skjenne på ham eller henne, men for å løse problemet i ro og mak – uten at barnet får dømmende blikk.
   
• Ikke straff barnet. Du bør heller ikke true med straff. Det gjør bare barnet urolig og stresset, og det kan gå utover forholdet dere imellom. Selvfølgelig hender det at vi som foreldre truer med noe i forsøk på å håndtere en vanskelig situasjon, og det er ikke verdens undergang. Det viktige er at trusler og straff ikke blir en stor del av barnets hverdag, og at du som forelder helst bruker andre tilnærminger når barnet gjør noe uten lov.
   
• Vis forståelse når andre voksne har overtrøtte eller hysteriske barn, slik at ingen trenger å føle seg som en dårlig forelder.
   
• Ikke vær for streng med deg selv! Triks som å avlede, bestikke og lokke er naturlige og gode måter å hjelpe barn gjennom vanskelige situasjoner på. Det er ingen grunn til å prøve å være «perfekt» hele tiden – en forelder som aldri gjør feil, kan sette en uoppnåelig standard for barnet.

Hvordan takler man raserianfall uten å bli sint selv?

Små barn er ikke de eneste som strever med å regulere følelsene sine. Også foreldre kan oppleve det. De fleste er nok enige om at det er utrolig slitsomt når barnet har perioder med mange følelsesutbrudd. Har du selv et hissig temperament, er det fort gjort at følelsene tar overhånd. Da kan det være lurt å ha strategier for hvordan du kan holde humøret oppe, og dermed hjelpe barnet på en konstruktiv måte. Her er noen forslag:

• Pass på å få dekket de grunnleggende behovene dine – du trenger søvn og mat for å takle en viljesterk toåring.
   
• En rask lur, eller en smoothie før du skal hente i barnehagen, kan hjelpe på humøret.
   
• Når problemene i småbarnslivet topper seg, bør du øve deg på å sette egne planer til side og akseptere situasjonen. Stress skaper dårlig humør – finn ut hva som skjer hvis du i stedet bare setter deg på gulvet med barnet og gir opp en liten stund.
   
• Når du merker at du hisser deg opp, tar du en pause! Ingenting blir bedre av å skjenne på barnet. Som regel blir det verre. Prøv i stedet å trekke deg unna en stund og gjøre noe som roer deg ned. Barn klarer seg noen minutter alene. Det er viktigere at forelderen kommer i balanse igjen.
   
• Hvis du har vært for sint eller urettferdig, ber du barnet om unnskyldning! Og sørg for at han eller hun igjen føler seg trygg og elsket når konflikten har lagt seg. Barn har godt av å lære at alle kan bli sinte, og fremfor alt at man kan tilgi.
   
• Husk å tilgi deg selv også! Alle foreldre blir i dårlig humør iblant, og det er helt greit.

Faktasjekket av Tova Winbladh, autorisert psykolog