Sinne og raserianfall hos barn

Det er enkelt å mene noe om barneoppdragelse før man selv får barn. Men selv verdens beste foreldre må iblant takle barn som med voldsom kraft insisterer på å bestemme, eller som er overtrøtte etter en lang dag i barnehagen og legger seg ned på butikkgulvet og sparker og hyler.

Et raseriutbrudd innebærer at barnet mister kontrollen over følelsene sine en stund og reagerer veldig kraftig. Det kan skje spesielt ofte når barnet er i «trassalderen» (1–5 år) og lærer seg å forstå og uttrykke følelser.

Å bli sint og si nei er en del av barns selvstendighetsutvikling

Når barn er rundt halvannet år, pleier de å oppdage det fantastiske ordet «nei». Å uttrykke egen vilje og teste grenser er en viktig del av barns utvikling. Derfor er det vanlig at små barn protesterer mot alt fra klær til hvilken side pålegget ligger på.

Når barnet ikke får det som hen vil, kan frustrasjonen bli stor. Det skyldes at språket ennå ikke er fullt utviklet for å uttrykke alle følelser og behov, og da kan sinnet lett ta overhånd.

Å ha følelser er en del av det å være menneske, og man må få lov til å uttrykke dem. Men å håndtere følelser kan kreve trening. Og det er her vi voksne kan hjelpe til. Sinne er en følelse som signaliserer noe viktig, en grense. Barnet må derfor lære seg og få hjelp med å kjenne igjen følelsen, slik at hen etter hvert kan regulere den selv. Og hvis barn ikke utvikler selvstendigheten sin, kan de ikke vokse opp til individer som kan ta egne beslutninger og ansvar.

Velg dine kamper med barn

I perioder føler du kanskje at du ikke gjør annet enn å krangle med barnet om ting hen vil gjøre, men ikke får lov til – eller om ting som hen ikke vil, men må gjøre … Ordet nei gir gjenlyd i veggene, og to–tre-åringens trass kan iblant oppleves som rent provoserende. Når du er forelder, er det fort gjort å tro at du gjør noe feil, eller at barnet er ute etter å krangle med deg. Selvsagt kan det skje at vi foreldre gjør feil, og krangling kan faktisk være nyttig for barnet. Barnet får øve seg på å hevde viljen sin, markere grensene sine og krangle med en trygg person som en forelder (forhåpentligvis) er. Det er en viktig øvelse i å håndtere konflikter og tåle frustrasjon. Barn har ofte en sterk utforskertrang. De vil mye. For foreldre kan det selvsagt være utmattende. Det er herlig med barn som har stor appetitt på livet, men det er ikke alltid lett å være den som skal veilede og ha ansvaret for barnets ve og vel.

Når det står på som verst, og det føles som om hverdagen bare består av konflikter, kan det være lurt å velge sine kamper. Alt trenger ikke å bli en konflikt. Det spiller for eksempel ingen rolle om barnet går med bukse eller skjørt i barnehagen, men det er viktig at hen sitter ordentlig fastspent i bilsetet, og at hen ikke løper ut i veien. Selv om ryggmargsrefleksen er å si nei, bør du stoppe opp og spørre deg selv: Er dette egentlig viktig? Bestem deg for hva som er viktig, og styr unna resten av konfliktene. Det er ikke gøy å krangle hele tiden. Prøv derfor å ha det mest mulig hyggelig sammen.

Kan raserianfallene bli færre hvis barnet får bestemme iblant?

For små barn er det godt å føle at de får være med og bestemme. Selvsagt kan de ikke få ta de store beslutningene i familien, men barn setter likevel pris på å få bidra. Når det er leggetid, bestemmer forelderen at tennene må pusses, men kanskje barnet kan få velge mellom elektrisk og vanlig tannbørste? Under middagen bestemmer den voksne at alle må sitte en stund på stolen og smake på maten, men kanskje barnet kan få velge om hen vil ha gulrøtter eller brokkoli som grønnsak? Et barn som føler seg respektert, hørt og ivaretatt, blir ofte mer samarbeidsvillig i det lange løp.

Iblant kan det imidlertid være vanskelig å velge, og da må du som voksen gripe inn. Det er vanlig at det låser seg for små barn i valgsituasjoner. Spesielt når det er for mye å velge mellom, trenger de trøst og hjelp med å komme videre – enten ved at de får gråte ut, eller ved at du som voksen avleder og får barnet til å tenke på noe annet.

Må man være konsekvent i foreldrerollen?

Det finnes ingen regler som sier hvordan du som forelder skal møte og støtte barnet ditt. Til syvende og sist velger du det som passer for deg og ditt barn, med utgangspunkt i hvem hen er, og hvordan hen fungerer. Man gjør seg kanskje tanker om hvordan man vil ha det, men iblant stiller barnet helt andre krav, og da må man justere forventningene. Når det gjelder å være konsekvent eller ikke, er det fordeler og ulemper ved begge deler. De tingene i hverdagen som du holder konsekvent fast ved, vil barnet protestere mindre mot i lengden. De blir nemlig til vaner som barnet etter hvert ikke stiller spørsmål ved. Og hvis du som forelder aldri gjør unntak, etableres vanen raskere. Fordelen ved å ikke alltid være konsekvent, er at barnet lærer seg fleksibilitet. Hen forstår at omgivelsene kan komme oss i møte hvis vi virkelig vil noe, eller har gode argumenter eller et stort behov. Barnet erfarer at de nærmeste kan være lydhøre og fleksible, og det er en lærdom barnet kan ha nytte av i fremtidige nære relasjoner.

Sinne i ulike aldre

Sinne 1,5–2 år

Oppleves det iblant som om 2-åringen skriker hysterisk? Det skyldes sannsynligvis at hen faktisk er frustrert. Barnet vil mye, men har ennå ikke språk for å sette ord på følelser og uttrykke behov. Du kan hjelpe ved å skape faste rutiner, gi enkle valg og sette ord på følelsene.

Sinne 3 år

Sterke følelser, eller det som lett kan oppfattes som raserianfall, hos barn på 3 år er vanlig når barnet tester grenser og utvikler selvstendigheten. Ved å møte barnet med ro og trygghet kan du redusere konflikter og raserianfall når barnet tester egen vilje og evne.

Sinne 5 år

Når en 5-åring får et raserianfall, kan det se annerledes ut enn hos yngre barn. Språket har utviklet seg, og det kan hende at barnet begynner å bruke sårende ord. Fortsett å bekrefte barnets følelser, og hjelp hen med å finne andre ord og reaksjoner enn å skrike når hen blir frustrert.

Barn som har følelsesutbrudd, er ikke ute etter å trosse eller irritere deg. De prøver bare å håndtere alle følelsene som dukker opp når virkeligheten ikke samsvarer med barnets appetitt på livet. Da er du som voksen viktig, og her kommer noen råd om og tips til hvordan du kan håndtere raserianfall hos barn:

Forebygg raserianfall

• Barn kan ha lettere for å få raserianfall når de er trøtte, sultne eller har vært for lenge borte fra trygghetspersonen sin. Med en klem og kanskje et mellommåltid kan du forhindre et raserianfall.
• Ta frem din indre diplomat, og lær barnet alternative måter å takle frustrasjonen på: «Nei, du får ikke ta fra storesøster bamsen hennes, men du kan spørre henne om du får låne den.»
• Hjelp barnet med å sette ord på følelsene sine: «Så dumt at vi må gå hjem fra lekeplassen nå! Du hadde det så gøy og ville fortsette å huske og leke. Jeg forstår at du blir lei deg.»
• Ikke straff barnet. Du bør heller ikke true med straff. Det gjør bare barnet urolig og stresset, og det kan gå utover forholdet dere imellom. Selvfølgelig hender det at vi som foreldre truer med noe i forsøk på å håndtere en vanskelig situasjon, og det er ikke verdens undergang. Det viktige er at trusler og straff ikke blir en stor del av barnets hverdag, og at du som forelder helst bruker andre tilnærminger når barnet gjør noe uten lov.
• Ikke vær for streng med deg selv! Triks som å avlede, bestikke og lokke er naturlige og gode måter å hjelpe barn gjennom vanskelige situasjoner på. Det er ingen grunn til å prøve å være «perfekt» hele tiden – en forelder som aldri gjør feil, kan sette en uoppnåelig standard for barnet.

Under raserianfall

• Unngå å argumentere og prøve å overbevise barnet. Vis at du forstår og respekterer hva barnet vil – selv om hen ikke kan få viljen sin. Hvis du for eksempel sier «Jeg forstår at du er sint for at du ikke får se på det programmet, men det er dessverre for sent nå», føler barnet seg hørt.
• Prøv å beholde roen. Følelser smitter! Det er lettere å roe ned et barn hvis du selv er rolig. Det er også mindre fare for at du behandler barnet urettferdig hvis du ikke hisser deg opp. Ta en kort pause for å roe deg ned hvis du merker at du er i ferd med å bli like sint som barnet!
• Ikke vær redd for at barnet skal bli sint og skuffet! Slike følelser er ikke negative, men nødvendige for å vokse og utvikle seg. Sterke følelser er ikke farlige – de er like naturlige som alle andre følelser.
• Kroppskontakt kan iblant roe ned et sint og opprørt barn. Ta barnet i armene, og la det få gråte ut i fred og ro.

Etter raserianfallet

• Vis forståelse når andre voksne har overtrøtte eller hysteriske barn, slik at ingen trenger å føle seg som en dårlig forelder.
• Barns raserianfall er som regel vanskeligere å håndtere når det er andre i nærheten. Da kan det være en god idé å ta med seg barnet inn på et annet rom. Ikke for å skjenne på hen, men for å løse problemet i ro og mak – uten at barnet får dømmende blikk.
• Etterpå kan dere snakke sammen om hva som skjedde, og sette ord på følelsene. Selvsagt ut fra barnets alder. Det er også da du kan hjelpe barnet med å finne andre måter å reagere på og sette tydelige grenser for hvordan det er greit å oppføre seg, uansett om man er sint.

Å beholde roen når barnet har et raserianfall

Små barn er ikke de eneste som strever med å regulere følelsene sine. Også foreldre kan oppleve det … De fleste er nok enige om at det er utrolig slitsomt når barnet har perioder med mange følelsesutbrudd. I en så utfordrende og stressende situasjon er det fort gjort at følelsene tar overhånd. Foreldre har dessuten ulikt temperament. Uansett kan det være nyttig å ha strategier for å regulere sine egne følelser, slik at du også kan hjelpe barnet på en god måte. Her er noen forslag:

• Pass på å få dekket de grunnleggende behovene dine – du trenger søvn og mat for å takle en viljesterk toåring.
• En god kaffe, en smoothie, musikk du liker, en liten lur i solskinnet. Bruker du noen minutter på å hente deg inn igjen før du henter i barnehagen, kan det ha mye å si for humøret. 
• Når problemene i småbarnslivet topper seg, bør du øve deg på å sette egne planer til side og akseptere situasjonen. Stress skaper dårlig humør – finn ut hva som skjer hvis du i stedet bare setter deg på gulvet med barnet og gir opp en liten stund.
• Når du merker at du hisser deg opp, tar du en pause! Ingenting blir bedre av å skjenne på barnet. Som regel blir det verre. Det er ikke nødvendigvis barnet som bør ta seg en time-out på et annet rom. Prøv å trekke deg unna en stund og gjøre noe som roer deg ned. Barn klarer seg noen minutter alene. Det er viktigere at forelderen kommer i balanse igjen.
• Hvis du har vært for sint eller urettferdig, ber du barnet om unnskyldning! Og sørg for at hen igjen føler seg trygg og elsket når konflikten har lagt seg. Barn har godt av å lære at alle kan bli sinte, og fremfor alt at man kan tilgi.
• Husk å tilgi deg selv også! Alle foreldre blir i dårlig humør iblant, og det er helt greit.

Barns utvikling og når det kan være behov for hjelp

Et barn kan ha sterke følelser uten at det er noe galt. Mange foreldre opplever perioder med trass og raserianfall som krevende. Det er ikke uvanlig å spørre seg selv om det virkelig skal være slik. For de fleste barn er det en utviklingsfase man kommer seg gjennom. Men noen kan trenge hjelp. Som forelder bør man spørre seg hvor hyppige og hvor kraftige raserianfallene er, hvordan barnet henter seg inn igjen etterpå, og hvordan barnet har det ellers. Raserianfall kan være kraftige og komme tett, men hvis barnet ellers er i godt humør, kan det tyde på at anfallene er en del av barnets utvikling.

Det kan være lurt å be om råd hvis raserianfallene

• er veldig langvarige eller destruktive
• innebærer at barnet skader seg selv eller andre
• blir stadig vanskeligere å håndtere
• gjør at barnet har problemer med å roe seg ned etterpå
• påvirker barnets lek, læring og relasjoner

Det er også grunn til å oppsøke hjelp hvis du som forelder føler at situasjonen begynner å bli vanskelig å håndtere. Som forelder er du på mange måter «ekspert» på barnet ditt, men det er ikke alltid lett å vite om barnets atferd er typisk eller ikke. Å be om hjelp betyr ikke at du er en dårlig forelder, eller at barnet har et alvorlig problem eller en bestemt diagnose. Det kan være nok å snakke med noen for å forstå bedre, skjønne hva som ligger bak, og finne måter å gjøre hverdagen lettere på. Her kan helsestasjonen være et bra sted å starte! Der kan man snakke om barnets utvikling, atferd og reaksjoner, og ved behov kan man få mer hjelp, for eksempel fra en fra en barnepsykolog.