Krybbedød (sudden infant death syndrom) vil si at et spedbarn dør plutselig og uventet. Det er svært uvanlig, men dypt tragisk for de som rammes. Vi vet ikke helt hva årsaken er, men det finnes ting man kan gjøre for å redusere risikoen for krybbedød.
At foreldre ser til sitt sovende barn, er et instinkt som ligger dypt i oss. Vi vil se at den lille har det bra, er passe varm – og selvsagt at han eller hun puster. Å sjekke at barnet har det bra i tide og utide er altså en del av det å være forelder. Men selv om det kan føles godt og betryggende å se på babyen mens den sover, kan man ikke stå som en hauk over ham eller henne og følge med på hvert eneste åndedrag. Det finnes imidlertid noen råd man bør følge for å redusere risikoen for krybbedød.
Krybbedød er vanligst når barnet er under seks måneder, og inntreffer når barnet sover. Hva som er årsaken til at noen få barn – cirka 1 av 6000 ifølge statistikken – plutselig slutter å puste, vet man dessverre ikke. Men man vet hva som kan redusere risikoen drastisk.
Av de sju rådene er disse de absolutt viktigste å huske på: sove på ryggen det første halvåret, unngå alle former for nikotin og sørge for at barnets ansikt ikke er tildekket av dyner, eller annet når det sover.
Når barnet er våkent, kan man gjerne la ham eller henne ligge litt på magen for å trene muskulaturen i nakke og rygg. Ulike stillinger gjør også at barnets hode, som fortsatt er formbart, blir mindre flatt på siden eller bak. Men man bør selvsagt ikke la babyen ligge slik alene. Babyen trenger som oftest litt oppmuntring når den trener slikt, og fremfor alt at noen som følger med på når den blir trøtt. I begynnelsen tar det ofte ikke mange sekunder før babyen legger hodet på underlaget, og da må man være der og hjelpe til. Når det har gått noen måneder, synes mange babyer det er kjempegøy å ligge på magen og se seg omkring, og da er det naturlig at de vil prøve å rulle rundt.
Faktasjekket av Carina Saunders, barnelege