Til deg som strever med ammingen

Du er ikke alene om å streve med noe du tidligere følte var det mest naturlige i verden.

Før jeg fikk barn, trodde jeg at den første tiden skulle handle om å amme, skifte bleie, vugge, bysse og gjenta fra start. Det kom som et sjokk da helsesykepleieren konstaterte at barnet fortsatte å gå ned i vekt, og at ammingen ikke fungerte. Hverdagen min bestod deretter av pumping, morsmelkerstatning og flasker som stadig måtte vaskes og steriliseres.

Enkelte netter tok hver mating halvannen time. Først prøvde jeg å amme, deretter pumpe og mate, få henne til å rape, skifte bleie og legge henne på nytt. Jeg var ikke forberedt på ekstraarbeidet, sorgen eller den dårlige samvittigheten over å ikke kunne fullamme barnet mitt. Jeg visste ikke engang hvor viktig det var for meg, før jeg ikke fikk det til.

Det som hjalp meg mest, var å akseptere følelsene og snakke om dem. Jeg hadde en fantastisk helsesykepleier som avdramatiserte ammingen og fortalte hvor vanlig det er å kombinere amming med morsmelkerstatning eller å ikke amme i det hele tatt. Og vet du hva? Morsmelkerstatning fungerer helt utmerket. I ettertid kan jeg til og med se fordelene. Partneren min kunne stå for mer av matingen, og jeg fikk mer sammenhengende søvn.

Tilværelsen som forelder består av så mye mer enn den første tiden. Likevel legger vi ofte stor vekt på nettopp den, som om det er den som avgjør om vi er bra nok eller ikke. Amming er ikke det viktigste i verden hvis prisen du må betale, er å slite deg helt ut for å få det til å fungere.