Ved å fortsette å bruke denne hjemmesiden godkjenner du bruken av cookies. Du kan lese mer om det her. 

 

17 dager igjen.

Jeg selv er 2 gangs fødene nå, bare 17 dager igjen til termin. Vil at noe skal skje nå.   Jeg er ikke så stor, og egentlig veldig liten, får komentarer om at jeg det ser ikke ut som du skal føde snart. Jeg er redd han skal bli for liten denne gangen. Men alt av ultralyder og alt er bra, han legger på seg som han skal.   Det er tungt og jeg er sliten, du er lei og vil bare rett å slett ha den lille ut. Selv om jeg husker alt av smerter sist fødsel, vil jeg bare få det overstått og få den lille i armene mine. Men jeg er faktisk også veldig redd, litt redd for smertene. Men kanskje enda mer redd for at ingen kan komme å hente det andre barnet mitt, (lille jenta mi), på 5 år. Veit liksom ikke helt hva jeg skal gjøre, min mor bor i rygge, og jeg bor i fredrikstad. Sist gang gikk fødselen også fort, så alt jeg håper på er at jeg kjenner ignen symptomene før det er for sent. Slik at noen kan komme å hente henne.   Det er ikke bare vakkert og koselig å  gå gravid. Det er mer et slit synes jeg, første man var ingen problemer i det hele tatt. Denne gangen har jeg hatt det rett og slett j.... vært mye syk/kvalm, sletet med å få i meg mat, ved siden av at jeg går på skolen og studerer. Pluss følelses ladet til de grader, og mye kynnere.    Det er ikke noe gøy å høre de samme strofene hele tiden, men man må jo nesten tenke på det positive. Nå kommer snart den lille og da er det kost og litt strevsomt. Mye vi skal vende oss til hele tiden.  Jeg prøver hele tiden å tenke positivt, men detter fort tilbake til de tankene som skremmer meg. Jeg har jo vært igjennom dette en gang før, men hele tiden har jeg vonde tanker om at noe galt skal skje. Prøver å snu det om, men detter tilbake igjen. :/ Det er nok hormoner på høyt nivå, men jeg synes det er vanskelig. Og når man har et barn ved sisden av som jeg føler jeg ikke har noe overskudd til nå, får så dårlig samvittighet ovenfor henne.   Hun gleder seg masse, men jeg er også usikker på om hun bare sier det fordi hun vil at jeg skal være glad. Jenta er bare 5 år. Men det er mye som skjer med henne når det gjelder både i barne hagen og hjemme, mye agresjon, og jeg blir lett sint selv. Det eneste jeg håper på er at alt går bra med den lille gutten og at alt går bra med lille jenta mi, så hun kan slippe å se meg ha det så vondt.   Noen som har råd eller som har opplevd det samme?

29.01.2013
linntf
linntf

Hei. Jeg trur og at du merker symptomene i tide. Skjønner godt hva du mener med at du er mer sliten nu andre gangen enn første gangen. Har det sånn selv også at jeg er dårligere nu enn første gang. Jeg vet ikke om du har gjort det allerede men prat med jordmor og lege om dette som bekymrer deg. Avtal med noen du kjenner i nærheten om pass av jenta di til mor di kommer hvis ting skulle gå fortere enn forventet. Slik at du slipper å gå å være bekymret for det ihvertfall. Kjenner du andre med barn i nærheten hør med dem om dere f.eks ska ta en tur til en bakke hvor ungene kan ake,mens dere voksne sitter å slapper av. Når dere er flere så er det flere som følger med og det er flere unger sammens og da blir det ikke like mye mas på foreldrene og da blir ikle du heller så sliten. :-). Stå på videre! Dette ska gå bra. :-). Håper du fikk noe svar her. :-).

13.03.2013
Torunn8320
Torunn8320
Det har oppstått en feil, prøv på nytt senere.
Laster inn ...