Ved å fortsette å bruke denne hjemmesiden godkjenner du bruken av cookies. Du kan lese mer om det her. 

 

Deprimert

Har hatt det helt fint frem til nå, er i uke 27 i dag. Som lyn fra klar himmel i forrige uke har jeg fått følelsen av å ikke bety noe for noen, redd for å bli utelukket fra invitasjoner fordi jeg er gravid (selv om det kun har gjeldt en invitasjon hittil), føler at samboeren min (barnefaren) ikke bryr seg om meg selv om han så absolutt gjør det. Har grått så mye den siste uka og jeg VET at alt dette bare er tull. Men alikevel er følelsen av tristhet og ensomhet der så voldsomt. Jeg har ikke villet snakke med noen om dette siden jeg vet at det bare er tull, men for et par dager siden mannet jeg meg opp og nevnte det for samboeren min. Han bare gryntet og så videre på TVen. Har flere opplevd dette? Er det noe som sklir over like fort som det kom? Det håper jeg for det er fryktelig fortvilende....

07.04.2012
Milla82
Milla82

Jenta mi er 14måneder nå, sliter fortsatt med det samme som du skriver om her Milla82. Venter fortsatt på at det skal gå over. Har heller aldri snakket med fastlege eller helsesøster om dette, vil så gjerne ta det opp, men føler meg sutrete og teit. Men må si det er litt godt å se at man ikke er alene om det.

26.06.2012
sessan4
sessan4

Takk lassesi. Høres ut som om du hadde det veldig likt meg. Nå er ting noe bedre, men har fortsatt dager som er totalt svarte. Skal prøve å snakke med noen, men er ikke så lett når man føler seg så dum over å ha slike følelser, hehe.

22.05.2012
Milla82
Milla82

Vet akkurat åssen du har det, og det er ikke lett!! Jeg var dårlig til å snakke om dette, nevnte det aldri for lege eller jordmor, noe jeg sikkert skulle ha gjort! Jeg gråt mye, både før og etter fødsel.. Samme følelse som deg; Var redd for å ikke bli invitert, redd for at ingen brøy seg osv.. Helt fælt! Nå er min minste 2 år, og jeg har det fint med meg selv, men det hender enda jeg får en kveld i ny og ne hvor følelsene kommer tilbake.. Jeg vil råde deg til å prate med noen om det! Min kjære reagerte på samme måte som din, og skjønte at der var det ikke mye å hente. Har du ei god venninne, nabo, søster, mamma? Tror det hjelper å ha noen du kan snakke med når du føler for det, som bare er en telefon unna! Lykke til!! :)

15.05.2012
lassesi
lassesi

Jeg hadde det samme omkring uke 30, og følte spesielt at mannen ikke brydde seg lenger. Jeg sa det til ham, og han sa bare "går det utover meg?". Ikke særlig følsom med andre ord.

Men for meg hjalp det bare å si det høyt, så etter noen dager gikk det over av seg selv. Du kan jo prøve å si det til noen som står deg nær, f.eks. en venn eller et familiemedlem. Håper du får det bedre snart!

09.04.2012
Mohe
Mohe

Takk for svar... Er vanskelig å ta dette opp med jordmor/fastlege, men skal prøve om det ikke har bedret seg til jeg skal på neste kontroll...

09.04.2012
Milla82
Milla82

høres nesten ut som en fødselsdepresjon...og menn skjønner ikke så mye av sånt snakk vettu :(

07.04.2012
ellis1
ellis1
Det har oppstått en feil, prøv på nytt senere.
Laster inn ...