Hei. Barnefar forlot meg også i svangerskapet. Han ville være sammen med ei annen ei. Søstra mi sa at det var bedre at det skjedde mens jeg var gravid enn hvis det hadde skjedd etter Julia ble født. Da er det 2 ting man må håndtere - en nyfødt baby og et brudd. Jeg snakket mye med jordmor, fastlegen og flere fagpersoner. Det var godt å snakke med noen andre enn venner og familie om det sviket. Jeg kom inn på Amathea senteret. Der flere var i min situasjon. Og det er jeg utrolig glad for. Di hjalp meg med å komme inn på en barselgruppe på blåkors. Der tilbudene er gratis. Di er også gode å snakke med. Dattra mi er det beste som har som har skjedd meg. Barnefar var ikke med på fødselen og har ikke vist så mye interesse til nå. Ho er 4 måneder. Selvfølgelig skulle jeg ønske ho hadde en pappa som bryr seg. Men jeg føler meg ganske sterk som aleine mamma. Folk rundt meg er imponert over hvor sterk jeg er i denne situasjonen. Man får mye økonomisk støtte gjennom nav og jeg har fått aleine ansvaret uten barnefars godkjenning. Jeg har ikke så mange venner. Men har blitt kjent med så mange nye etter jeg ble mamma. Jeg har troa på deg!

Hei! Min partner gikk også fra meg under graviditeten, faktisk opp til flere ganger da jeg tok han tilbake hver gang. Ønsket om at barnet mitt skulle vokse opp med begge foreldrene sine var det som stod høyest i hodet mitt på det tidspunktet. Han var med på fødsel og dro fra meg igjen når hun var 2 mmd, og deretter når hun var 6 mnd. Det har vært en Berg og dalbane uten like, og det jeg skal frem til er at jeg hadde klart meg mye bedre helt alene enn med en mann som ikke klarer å bestemme seg. Det er krevende å være aleneforsørger, men det går veldig bra. Viktig med god planlegging og ta imot hjelp fra venner og familie. Du kommer til å klare dette kjempefint, jeg heier masse på deg!