Angst..

Okei, jeg har ikke gruet meg i det hele tatt.. før idag. Det er 11 dager igjen til termin. Vet ikke hvor det kom fra, men jeg er skikkelig urolig. Klarer ikke roe meg ned i det hele tatt. Følelsene bobler over, griner som en foss, men vet ikke helt hva jeg gråter av. Jeg vet ikke helt hva jeg pluttselig ble så redd for akkurat nå, men er nok en blanding av smerten og redselen av at jeg ikke helt vet hva jeg går til. Jeg er alenemor, og akkurat nå føles jeg veldig ALENE. jeg har jo ikke følt det før nå. missforstå meg rett, jeg klarer jo egentlig ikke vente til babyen min kommer i armene mine. Gleder meg masse til å treffe han. Men er bare selve prossesen med at han må jo ut, som skremmer meg skikkelig.  Kan dere ikke fortelle meg litt hvordan det var for dere? Må bare få det ut, har liksom ingen å snakke med. Når fødte dere i forhold til terminen? Hvordan gikk det? alt surrer opp i hodet mitt.

11.05.2013
Siljees
Siljees

Gratulerer som nybakt mor:) Jeg kunne også tenkt meg å ha med mutter, det er jo tross alt hun som har skviset deg ut og hun vet hvor vondt d er. Da jeg så min mamma etter min egen fødsel følte jeg en enorm beundring og takknemlighet for at hun fødte meg for 27 år siden. D var jo like vondt! Nei, vi kvinner er FANTASTISKE!!! Kooos deg masse med ditt lille nurk! Tiden går altfor fort!!!

01.06.2013
tinajoha
tinajoha

kom meg igjennom det, hehe! :P 
Hjalp veldig med å ha mamma der, epiduralen var også gull verdt! Takk for svar!! :-)

30.05.2013
Siljees
Siljees

Det er veldig fint å ha med en man kan stole på under fødselen som kan hjelpe deg eller bare være til stede. Når det gjelder smertelindring under fødselen så var epidural redningen min!! Det var helt fantastisk når den endelig ble satt og den begynte å virke (riktig nok ikke med full virkning på den ene siden da, så litt merkelig med rier kun på en side :) ) jeg var livredd før fødselen og gruet meg spesielt til utdrivningsfasen, men opplevde selv at faktisk utvidelsesfasen var værst. Dette skulle jeg selv gjerne visst før fødselen.. Men uansett vil all smerte være glemt når den lille ligger i dine armer :)

13.05.2013
Line 87
Line 87

Jeg skal ha med min mamma, heldigvis slipper jeg å føde alene. Jeg har liksom klart meg så fint til nå føler jeg. alle i familien har sakt at jeg er "unormalt rolig" og det har jeg helt sikkert vært også. men det snudde seg så fort, nå klarer jeg ikke sitte stille fordi kroppen ikke vil roe seg, har et sånt veldig indre stress. må ha noe å gjøre hele tiden for da får jeg tenke på litt annet. Skal til jordmor imorgen, så får snakke med henne om det. Jeg kan ikke annet enn å bare måtte gå igjennom fødselen og se eventuelt hva som fungerer for meg med tanke på smertelindring og slike ting, men setter veldig pris på at dere forteller litt hva som fungerte for dere og ikke. da har jeg på en måte litt å gå etter.

13.05.2013
Siljees
Siljees

Og jeg ble satt igang 14 dager over tiden og fødte på den 15. :)

13.05.2013
Salsadipp85
Salsadipp85

Hei! Hadde skrevet et laaaangt innlegg og så oppstod det en feil og alt ble slettet! Typisk. Anyway, jeg bar alene med første mann og da gikk jeg gjennom det samme. Har litt samme angst denne gangen også. Underkanta 3uker til termin. Denne gangen er jeg ikke alene da. Men fortsatt litt angst. Det kommer og går. Det beste er vel å prate om det med noen. Jeg hadde en komplisert og lang fødsel første gangen, men alt var glemt når jeg så den lille mannen min! Og det samme vil skje med deg. Bare tenk på målet, og den nydelige gaven vi får, vi som har skapt og båret fram en liten skapning, bare gled deg! Lykke til!

13.05.2013
Salsadipp85
Salsadipp85

Hei, takk for svar! :-)prøver jo å tenke at alt går bra, vet jo det at de tenker på alt på føden, så om det skulle skjedd noe så har de alltid en løsning. Men selve fødselen er så skummel. 
Heldig med fødselen din da :-)

12.05.2013
Siljees
Siljees
Det har oppstått en feil, prøv på nytt senere.
Laster inn ...