Det handler svært sjelden om psykiske årsaker, og det er bare et lite mindretall av barna som har en bakenforliggende sykdom – men for at barnet skal få riktig hjelp, trenger man å vite årsaken.
Å tisse i sengen opp til fem års alder regnes ikke som sengevæting, og man pleier ikke å behandle det før barnet er seks år. Hvis barnet selv ikke opplever det som et problem, trenger man ikke gå til legen.
Enkel utredning hos legen
Den første medisinske utredningen av barn som tisser i sengen, er enkel. Det er få som har behov for prøvetaking eller mer avanserte undersøkelser.
Her kan du lese om årsakene til sengevæting.
Riktig hjelp og behandling ved sengevæting
Før trodde man nesten alltid at et barn som begynte å tisse i sengen igjen, måtte være nervøst eller sykt, eller til og med at det ønsket å bli et lite barn igjen. Det gjorde at barnet kunne tro sengevætingen var selvforskyldt. Dessuten kunne foreldrene føle at det var de som ikke klarte å gi barnet trygghet. Nå som man vet at det nesten alltid er fysiske årsaker som ligger bak, er det enklere å få riktig hjelp og gode råd etter en undersøkelse hos lege.
Kontakt lege eller annet helsepersonell
Hvis barnet begynner å tisse på seg om natten etter å ha vært tørt i flere måneder, bør man oppsøke hjelp uansett barnets alder. Du kan ta kontakt med for eksempel fastlege, helsestasjon, helsesøster eller skolelege.
Større barn? Les gjerne artikkelen om å være tenåring og tisse i sengen.
Kilder:
1177.se
svenskaenures.se
Studie publisert i Läkartidningen 2013
http://www.lakartidningen.se/Klinik-och-vetenskap/Originalstudie/2013/11/Tva-barn-i-varje-skolklass-med-7-aringar-lider-av-enures/